1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Salix ×fragilis

Vurdering av grønnpil Salix ×fragilis L.

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Hybriden er etablert.

Hybriden er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Hybriden har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele hybridens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter og overfører genetisk materiale til stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om hybriden

Livsmiljø: terrestrisk

Grønnpil Salix x fragilis (tidligere S. x rubens) er potensielt et meget stort tre opp til 25 m, men opptrer oftere som en stor busk. Den formerer seg effektivt med avbrukne grener, en karakter nedarvet fra den ene av foreldreartene, skjørpil S. euxina. Den andre foreldrearten er kvitpil S. alba, og ofte kan man spore hvilken av den sistnevnte artens varieteter som er gått inn i hybriden (se dokumentasjonstabell). Grønnpil er trolig frøsteril, men neppe pollensteril. Den kan opplagt pollinere den hjemlige arten istervier S. pentandra og danne trippelhybrider (kalt trippelpil S. x pentandroides) som ikke er sjeldne der grønnpil og istervier forekommer sammen i flommark.

Utbredelse i Norge

Grønnpil er gammel i kultur, kanskje fra sent 1700-tall i Norge, og er først notert forvillet i 1834 i Buskerud (Hole: Storøya i Tyrifjorden). Allerede i 1850 var den notert fra 15 forekomster i tre fylker. Den har siden økt jamt og trutt inntil den nå er kjent fra flere hunder forekomster i alle fylker nord til og med Nord-Trøndelag. Den er trolig nesten eller helt frøsteril, men må ha fungerende pollen ettersom den danner hybrider introgressivt med stedegen istervier S. pentandra på et stort antall steder i seks fylker og også med stedegen mandelpil S. triandra noen få steder.

Spredningsmåter

Grønnpil er innført som hageplante.

Arten spres ut fra hager ved avbrukne og avskårne kvister.

Grønnpil har omfattende egenspredning med kvister langs vassdrag og langs kysten.

Invasjonspotensial

Invasjonsotensialet er stort, som et resultat av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er nå et hyppig innslag i storparten av velutviklete flommarkskoger langs vassdrag på søndre og midtre Østlandet og under tilsvarende etablering langs kysten og nordover.

Økologisk effekt

Grønnpil vurderes å ha middels økologisk effekt. Arten endrer artssammensetningen og fortrenger andre arter, deriblant truete, i flere flommark-naturtyper, men bare lokalt (sensu Artsdatabanken) einne de truete artenes utbredelse. Den har dessuten godt dokumentert hybridisering med en hjemlig art (istervier S. pentandra), se Elven & Fremstad (under forb.). Hybridiseringen er potensielt introgressiv, men vi har satt usikkerhet nedover for denne effekten fordi den ikke synes å påvirke stedegne bestander av istervier i noen merkbar grad.

Konklusjon

Grønnpil vurderes til svært høy økologisk risiko, som et resultat av høyt invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Arten inntar strender, åpen flommark og flommarkskog og blir raskt en av de dominerende treartene, med opplagt fortrengning av stedegne arter. Den er nå meget vanlig langs de fleste større og mindre vassdrag på søndre Østlandet og også utbredt i andre landsdeler.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Hybriden vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 680 km²) og om 50 år (7 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 1-10
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 206
    lavt anslag 161
    høyt anslag 250

Økologisk effekt

Hybriden vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Åpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Flomskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Overføring av genetisk materiale. Tabellen viser hvilke stedegne arter som blir, eller kan bli, genetisk forurenset av den fremmede arten. Med genetisk forurensning menes introgresjon, hybridisering alene er ikke tilstrekkelig. Kun genetisk forurensing som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021    		 nøkkelart? Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag
    istervier
    Salix pentandra L.    		 Livskraftig LC nei storskala
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:åpen flomfastmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sanddynemark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:flomskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:fastmarksskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:semi-naturlig våteng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt
    naturtype:strandsumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • ikke valgt

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Åpen flomfastmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Flomskogsmark ja moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Strandsumpskogsmark nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Åpen flomfastmark nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    Flomskogsmark nei moderat begrenset konkurranse om plass
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Strandsumpskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Åpen flomfastmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Flomskogsmark
    nøkkelarter eller truede arter?nei
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • ikke valgt
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    flomskogsmark nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    semi-naturlig våteng nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
    strandsumpskogsmark nå
    • artsgruppesammensetning
    		0–2
    • ikke valgt
  • Økologiske effekter etter kriterium I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:

  • Ny kunnskap

Effekt av klimaendringer

Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en hybrid tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der hybriden lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1862 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 736 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 2212 km2 Fremtidig (50 år): 4000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 3680 km2 Fremtidig (50 år):7000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 5888 km2 Fremtidig (50 år):12000 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Potensielt utbredelsesområde omfatter områdene nord til og med Trøndelag i dag, og trolig nord til Troms eller Finnmark med klimaendringene. Arten begynner å bli vanlig i mange av de områdene der den dyrkes, men basert på ekspansjonshastigheten (som ikke ser ut til å avta ennå) antar vi fortsatt om lag en dobling i forekomstareal de neste 50 årene.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:åpen flomfastmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sanddynemark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:flomskogsmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:fastmarksskogsmark kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring: tydelig påvirka areal (%):0 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:semi-naturlig våteng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt
naturtype:strandsumpskogsmark kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • artsgruppesammensetning
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • ikke valgt

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:

  • Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
  • Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:direkte import kategori:privatpersoners egenimport hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra kommersiell plantehandel hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra grøntanlegg (inkl. parker, rabatter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra hager hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:som hageutkast hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om hybriden

Etableringsstatus i Norge

Hybridens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen hybriden har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Hybriden er etablert. Etter introduksjon har hybriden selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Hybriden kom til Norge fra: ukjent

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Global utbredelse

Hybridens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Terrestrisk utbredelse:

  • Ukjent klimasone: Europa

Hybridart mellom to europeiske foreldrearter: kvitpil Salix alba og skjørpil S. euxina.

Hybridens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser hybridens totale utbredelse. Det vil si områder der hybriden finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av hybriden. 

Terrestrisk utbredelse:

  • Temperert boreal: Europa
  • Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Asia og Europa
  • Subtropisk Kappregionen: Afrika

Reproduksjon og generasjonstid

Hybriden har aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 30.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Salix Xfragilis.csv Salix x fragilis forekomster Last ned
Salix ×fragilis ekspansjonsdata 1862-2021.csv Ekspansjonsdata Last ned

Referanser

  • Elven, R. & Fremstad, E. (2018). Salix - vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82: 1-715.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/

Sitering

Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av grønnpil Salix ×fragilis for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1043. Nedlastet 22.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: HI Høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning

Forskrift om fremmede organismer

Denne hybriden er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new