Vurdering av stillehavsøsters Crassostrea gigas Thunberg, 1793
Utført av ekspertkomité for Marine invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er selvstendig reproduserende.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: marint
Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) er et forholdsvis stort skjell (opp til 20-30 cm), med tykt skall som beskytter den mot rovdyr. Den har variabel form (hvor veksten etter yngelperioden ofte følger formen på substratet den vokser på. Arten lever i tidevannsonen og kan danne tette bestander (rev) på lokaliteter med hard bunn og god strøm.
Utbredelse i Norge
I 1979 ble det importert yngel av stillehavsøsters til Norge fra Storbritannia med sikte på å drive oppdrett. På 1980 og frem til begynnelsen av 1990-tallet ble det importert østers fra Storbritannia og Irland. På tross av at disse ble satt ut på flere lokaliteter resulterte dette ikke i en etablering av arten. I 2007 ble det påvist massivt nedslag av larver som etablerte tette felt av yngel i Sverige og omkring Oslofjorden. Det ble observert gytinger fra flere bestander, og arten har spredt seg vest- og nordover. Det finnes små lokale bestander nordover til Vestland, og det forventes at stillehavsøstersen vil spre seg ytterligere
Spredningsmåter
Det dyrkes ikke stillehavsøsters i Norge i dag, men flyttinger i forbindelse med levendelagring har forekommet og kan tenkes å forekomme. Stillehavsøsters som importeres til konsum skal ikke gjenutlegges
C. gigas ble innført til Europa til østersdyrking på 1960-tallet. Østers innført til Norge til dyrking fra 1979 til 1990 førte ikke til etablering av arten. Arten er spredt fra oppdrett i Frankrike og Nederland ved en gradvis forvilling nordover og senere sekundærspredning i Norden siden 2007. Rømming/forvilling er en kontinuerlig prosess, ikke fra norske anlegg men fra anlegg i Mellom-Europa. Larvene driver sydfra og ender opp i nordiske farvann.
Videre spredning i norsk natur skjer gjennom egenspredning. Det er etablert reproduserende bestander fra svenskegrensen til Rogaland. Gyting forekommer i varme somre og det spres larver som har opp til fem ukers pelagisk fase. Larvene spres passivt med strømmen. Larvene bunnslår på egnede bunnområder og danner opphav til nye lokale bestander hvis bunnforhold og fødetilgang er gunstig.
Invasjonspotensial
C. gigas er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial basert på en høy median levetid og høye estimerte spredningsrater. Arten er avhengig av forholdsvis høye sommertemperaturer for vellykket gyting, og er samtidig følsom for lave vintertemperaturer. Den ser ut til å tåle moderat frost, men har hatt høy dødelighet i noen lokaliteter etter vintre med sterk/langvarig frost. Dette ble blant annet observert etter vintrene 2009/2010 og 2010/2011. (Bodvin et al, 2011). Hvis sommertemperaturen øker i fremtiden, vil en forvente hyppigere vellykkede gytinger. Hvis vintertemperaturen øker i fremtiden vil en forvente mindre vinterdødelighet. Disse faktorene vil isåfall bidra til økende ekspansjon, og ikke minst fortetting av arten.
Økologisk effekt
Stillehavsøsters er vurdert til kategorien "middels økologisk effekt". Den er en såkalt ingeniørart som kan forekomme i høye tettheter (> 1000 ind/m2) og danne revformasjoner som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Dette er kjent fra Vadehavet og forekommer også stedvis på den svenske vestkysten. Arten omdanner bløtbunn til hardbunn når tettheten blir stor og arten danner rev. Dette påvirker stedegen fauna. Overvoksing av blåskjellbanker vil kunne påvirke næringstilgangen for vadefugler som finner byttedyr i /på bløtbunn. I strømrike habitater vil den kunne danne tredimensjonale strukturer med forholdsvis stor biodiversitet, men reduserer samtidig biodiversiteten i den underliggende bløtbunnen . I enkelte områder vil arten konkurrere sterkt med blåskjell og i noen grad med flatøsters. Tette bestander av stillehavsøsters vil også produsere pseudofeces som i noen grad bidrar til økt slamproduksjon. (Beninger and Cannuel, 2006).
Konklusjon
Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er vurdert til svært høy risiko SE basert på høyt invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 000 km²) og om 50 år (6 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 92 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 92År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 1 672 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 1 672Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 1 765 m/år. med usikkerhet 1 765 m/år (mørketall på 1) – 2 497 m/år (mørketall på 2).
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier-
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. stedegen art kategori
Rødlista 2021nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
grunnlagblåskjell
Mytilus edulis L., 1758LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eksponert blåskjellbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag: - kun observasjoner fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageksponert blåskjellbunn nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - kun observasjoner fra Norge
-
Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring. naturtype tidshorisont tydelig
tilstandsendringtydelig
påvirka
areal (%)vurderings‐
grunnlageufotisk marin sedimentbunn nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
eufotisk fast saltvannsbunn nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
fast fjærebeltebunn nå - enkeltartssammensetning
- artsgruppesammensetning
0–2 - skriftlig dokumentasjon fra Norge
- skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Konkurrerer med blåskjell og i noen grad flatøsters.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).
Effekt av klimaendringer
Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Betydningen av klimaendringer:
Stillehavsøsters trenger forholdsvis høye sommertemperaturer for å gjennomføre vellykket gyting og yngelpåslag. En øking av sommertemperaturen vil øke sannsynligheten for en vellykket yngelproduksjon, og høyere vintertemperaturer vil redusere vinterdødelighet.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Årsak til geografisk variasjon i risiko
- Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
- Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
- Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
C. gigas er særlig knyttet til tidevannssonen, men vil enkelte steder bunnslå i noen meter under lavvannsmerket. Den ser ikke ut til å klare å etablere seg i lokaliteter med høy energi ( Svært sterk strøm og / eller mye bølger. Den kan stedvis bli utsatt for sterk konkurranse fra vegetasjon.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1672 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 2000 km2 | Fremtidig (50 år): 4000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 3000 km2 | Fremtidig (50 år):6000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 5000 km2 | Fremtidig (50 år):10000 km2 |
Tre funn i Vestland lagt til (egne obs)
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Utbredelsen vil være avhengig av temperaturutviklingen. Det ser ut som arten har en viss evne til akklimatisering, men trenger forholdsvis varme somre for a) stimulering av gyting og utvikling av levedyktige larver. Se f.eks (Nehring, 2011, Bodvin et al., 2014)
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:eufotisk marin sedimentbunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:fast fjærebeltebunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:eksponert blåskjellbunn | kolonisert areal (%):2-5 |
tydelig tilstandsendring:
|
tydelig påvirka areal (%):0–2 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:
- Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til akvakultur (inkl. fiskedammer) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:101 - 1000 | tidsrom:kun historisk |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig tilsiktet utsetting | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) | hyppighet:tallrike ganger pr. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:tilsiktet utsetting | kategori:øvrig utsetting til nytteformål | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:101 - 1000 | tidsrom:kun historisk |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra akvakultur (inkl. fiskedammer) | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:> 1000 | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er selvstendig reproduserende.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten ble innført i 1979 og det ble produsert yngel i to klekkerier. I tillegg ble det importert levende stillehavsøsters til konsum til levendelager på Tysnes. Det var ingen vannbehandling her, så det kan ha skjedd en larvespredning fra skjellene. Det ble også satt ut skjell. Det ser imidlertid ikke ut til at utsettingene førte til etablering av arten i norske farvann. Genetiske studier understøtter dette. Etableringen kom som nedslag av store mengder larver sydfra i 2006 - 2007.
Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)
Arten er introdusert til Norge både import til oppdrett (Bøhle, 1984, Bodvin et al., 2014) og ved sekundærspredning fra forvillede bestander i Nederland og Danmark (Wrange et al., 2009.).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Marin utbredelse:
- Stillehavet nordlig
Vestlige Stillehavet, Japan, Korea, Russland (Kamchatka) og Beeringhavet
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Marin utbredelse:
- Atlanterhavet nordøst
- Stillehavet sørlig
- Middelhavet
- Stillehavet nordlig
I Stillehavet, sørlig: Rundt Australia. Nordlig: Alaska, Canada, USA, Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| ArtskartData.zip | Datagrunnlag fra Artskart | Last ned |
Referanser
- Beninger, P.G., Cannuel, R. (2006). Acquisition of particle processing capability in the oyster Crassostrea gigas: ontogeny of the mantle pseudofeces rejection tract. Mar Ecol Prog Ser Vol. 325:: 153–163. http://www.int-res.com/articles/meps2006/325/m325p153.pdf
- Bevanger, Kjetil (2005). Nye dyrearter i norsk natur 200.
- Bodvin, T., MoyF., Norling, P. and Jelmert, A. (2011). Winter mortality of Ostrea edulis and Crassostrea gigas. Some observations from the southern coast of Norway. http://brage.bibsys.no/imr/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_15922/1/EMBS45%2BPoster%2Bfinal.pdf
- Bodvin, T., Norling, P., Smit, A.W., Jelmert, A., Oug, E. (2010b). Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge. DN-utredning 1-2010: 19 s.
- Bodvin, T., Rinde, E., and Mortensen, S. (2014). FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS (Crassostrea gigas). Rapport fra Havforskningen, Nr 32 - 2014 33. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M304/M304.pdf
- Bodvin,T., Mortensen,S., Nordling, P., Espeland,S.H., Moy, F. og Jelmert, A. (2010). Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på utvalgte lokaliteter. http://www.dirnat.no/multimedia/49183/stillehavsosters.pdf&contentdisposition=attachment
- Bøhle, B. (1984). Østers og østerskultur i Norge. Utnyttelse av østerspoller på Skagerrakkysten. Flødevigen meldinger nr 6 21. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/115049/%c3%83%c2%98sters_Skagerak1984.pdf?sequence=1&isAllowed=y
- Crawford, C. (2003). Qualitative risk assessment of the effects of shellfish farming on the environment in Tasmania, Australia. Coastal Management Volume 46, Issues 1–2: 47-58.
- Dolmer, P., Holm, M.W., Strand, Å., Lindegarth, S., Bodvin, T., Norling, P and Mortensen, S. (2014). The invasive Pacific oyster, Crassostrea gigas, in Scandinavian coastal waters: A risk assessment on the impact in different habitats and climate conditions. Fisken og havet (In Norwegian with English summaries) 2: 67. https://gup-server.ub.gu.se/v1/asset_data/127123
- Drinkwaard, A, C, (1999). Introductions and developments of oysters in the North Sea aera: a review. Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 301-308.
- Eschweiler, N. and Buschbaum, C. (2011). Alien epibiont (Crassostrea gigas) impacts on native periwinkles (Littorina littorea). Aquatic Invasions Volume 6, Issue 3: 281–290. http://www.aquaticinvasions.net/2011/AI_2011_6_3_Eschweiler_Buschbaum.pdf
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Huvet, A., Lapègue, Margoulas, A. and Boundry, P. (2000). Mitochondrial and nuclear DNA phylogeography of Crassostrea angulata, teh Portugese oyster endangered in Europa. Conservation Genetics 1(3): 251-262.
- Miossec, L., Le Deuff, R.-M., Goulletquer, P. (2009). Alien species alert: Crassostrea gigas (Pacific oyster). http://archimer.ifremer.fr/doc/00000/6945/
- Nehring, S (2011). NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Crassostrea gigas. Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, . -: 18. https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/c/crassostrea-gigas/crassostrea-gigas.pdf
- Wollf, Wim J., Reise, Karsten (2002). Oyster imports as a vector for the introduction of ailien species into northern and western European coastal waters. E. Leppäkoski et al. Invasive Aquatic Species of Europe 193-205.
- Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.
Sitering
Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (2023). Mollusca: Vurdering av stillehavsøsters Crassostrea gigas for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/102. Nedlastet 31.12.2024
