Arten er selvstendig reproduserende.


Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 3

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er lavere i deler av artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: marint

Stillehavsøstersen (Crassostrea gigas) er et forholdsvis stort skjell (opp til 20-30 cm), med tykt skall som beskytter den mot rovdyr. Den har variabel form (hvor veksten etter yngelperioden ofte følger formen på substratet den vokser på. Arten lever i tidevannsonen og kan danne tette bestander (rev) på lokaliteter med hard bunn og god strøm.

Utbredelse i Norge

I 1979 ble det importert yngel av stillehavsøsters til Norge fra Storbritannia med sikte på å drive oppdrett. På 1980 og frem til begynnelsen av 1990-tallet ble det importert østers fra Storbritannia og Irland. På tross av at disse ble satt ut på flere lokaliteter resulterte dette ikke i en etablering av arten. I 2007 ble det påvist massivt nedslag av larver som etablerte tette felt av yngel i Sverige og omkring Oslofjorden. Det ble observert gytinger fra flere bestander, og arten har spredt seg vest- og nordover. Det finnes små lokale bestander nordover til Vestland, og det forventes at stillehavsøstersen vil spre seg ytterligere

Spredningsmåter

Det dyrkes ikke stillehavsøsters i Norge i dag, men flyttinger i forbindelse med levendelagring har forekommet og kan tenkes å forekomme. Stillehavsøsters som importeres til konsum skal ikke gjenutlegges

C. gigas ble innført til Europa til østersdyrking på 1960-tallet. Østers innført til Norge til dyrking fra 1979 til 1990 førte ikke til etablering av arten. Arten er spredt fra oppdrett i Frankrike og Nederland ved en gradvis forvilling nordover og senere sekundærspredning i Norden siden 2007. Rømming/forvilling er en kontinuerlig prosess, ikke fra norske anlegg men fra anlegg i Mellom-Europa. Larvene driver sydfra og ender opp i nordiske farvann.

Videre spredning i norsk natur skjer gjennom egenspredning. Det er etablert reproduserende bestander fra svenskegrensen til Rogaland. Gyting forekommer i varme somre og det spres larver som har opp til fem ukers pelagisk fase. Larvene spres passivt med strømmen. Larvene bunnslår på egnede bunnområder og danner opphav til nye lokale bestander hvis bunnforhold og fødetilgang er gunstig.

Invasjonspotensial

C. gigas er vurdert til å ha et stort invasjonspotensial basert på en høy median levetid og høye estimerte spredningsrater. Arten er avhengig av forholdsvis høye sommertemperaturer for vellykket gyting, og er samtidig følsom for lave vintertemperaturer. Den ser ut til å tåle moderat frost, men har hatt høy dødelighet i noen lokaliteter etter vintre med sterk/langvarig frost. Dette ble blant annet observert etter vintrene 2009/2010 og 2010/2011. (Bodvin et al, 2011). Hvis sommertemperaturen øker i fremtiden, vil en forvente hyppigere vellykkede gytinger. Hvis vintertemperaturen øker i fremtiden vil en forvente mindre vinterdødelighet. Disse faktorene vil isåfall bidra til økende ekspansjon, og ikke minst fortetting av arten.

Økologisk effekt

Stillehavsøsters er vurdert til kategorien "middels økologisk effekt". Den er en såkalt ingeniørart som kan forekomme i høye tettheter (> 1000 ind/m2) og danne revformasjoner som overdekker bunnsubstratet fullstendig. Dette er kjent fra Vadehavet og forekommer også stedvis på den svenske vestkysten. Arten omdanner bløtbunn til hardbunn når tettheten blir stor og arten danner rev. Dette påvirker stedegen fauna. Overvoksing av blåskjellbanker vil kunne påvirke næringstilgangen for vadefugler som finner byttedyr i /på bløtbunn. I strømrike habitater vil den kunne danne tredimensjonale strukturer med forholdsvis stor biodiversitet, men reduserer samtidig biodiversiteten i den underliggende bløtbunnen . I enkelte områder vil arten konkurrere sterkt med blåskjell og i noen grad med flatøsters. Tette bestander av stillehavsøsters vil også produsere pseudofeces som i noen grad bidrar til økt slamproduksjon. (Beninger and Cannuel, 2006).

Konklusjon

Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er vurdert til svært høy risiko SE basert på høyt invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (3 000 km²) og om 50 år (6 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal

    Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år.
    År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak
    År: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 92 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    92
    År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 1 672 Kjent forekomstareal (km2)
    korrigert for tiltak:
    1 672

    Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 1 765 m/år. med usikkerhet 1 765 m/år (mørketall på 1) – 2 497 m/år (mørketall på 2).

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 3 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    stedegen art kategori
    Rødlista 2021
    nøkkelart? interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings
    grunnlag
    blåskjell
    Mytilus edulis L., 1758
    LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    Stedegen art: blåskjell Mytilus edulis L., 1758
    Kategori
    Rødlista 2021
    LC - Livskraftig
    nøkkelart? nei
    interaksjonens styrke fortrengning
    geografisk omfang begrenset
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    naturtype:eufotisk marin sedimentbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:fast fjærebeltebunn tidshorisont: kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    naturtype:eksponert blåskjellbunn tidshorisont: kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    eksponert blåskjellbunn
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • kun observasjoner fra Norge
  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring
    tydelig
    påvirka
    areal (%)
    vurderings
    grunnlag
    eufotisk marin sedimentbunn
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    eufotisk fast saltvannsbunn
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
    fast fjærebeltebunn
    • enkeltartssammensetning
    • artsgruppesammensetning
    0–2
    • skriftlig dokumentasjon fra Norge
    • skriftlig dokumentasjon fra utlandet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Konkurrerer med blåskjell og i noen grad flatøsters.

  • Økologiske effekter etter kriterium D, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Stillehavsøsters trenger forholdsvis høye sommertemperaturer for å gjennomføre vellykket gyting og yngelpåslag. En øking av sommertemperaturen vil øke sannsynligheten for en vellykket yngelproduksjon, og høyere vintertemperaturer vil redusere vinterdødelighet.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Årsak til geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrenset til bestemte naturtyper
  • Artens evne til reproduksjon og/eller spredning er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrenset til visse kystvannssoner eller seksjoner

C. gigas er særlig knyttet til tidevannssonen, men vil enkelte steder bunnslå i noen meter under lavvannsmerket. Den ser ikke ut til å klare å etablere seg i lokaliteter med høy energi ( Svært sterk strøm og / eller mye bølger. Den kan stedvis bli utsatt for sterk konkurranse fra vegetasjon.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 1950 til 2022.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 1672 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 2000 km2 Fremtidig (50 år): 4000 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 3000 km2 Fremtidig (50 år):6000 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 5000 km2 Fremtidig (50 år):10000 km2

Tre funn i Vestland lagt til (egne obs)

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 5 % til 25 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal.

Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Utbredelsen vil være avhengig av temperaturutviklingen. Det ser ut som arten har en viss evne til akklimatisering, men trenger forholdsvis varme somre for a) stimulering av gyting og utvikling av levedyktige larver. Se f.eks (Nehring, 2011, Bodvin et al., 2014)

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%)
tydelig
tilstandsendring
tydelig
påvirka
areal (%)
Vurderings
grunnlag
naturtype:eufotisk marin sedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eufotisk fast saltvannsbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:fast fjærebeltebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • skriftlig dokumentasjon fra Norge
  • skriftlig dokumentasjon fra utlandet
naturtype:eksponert blåskjellbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • enkeltartssammensetning
  • artsgruppesammensetning
tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Regional naturvariasjon

Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).

Utbredelse i kystvannssoner og -seksjoner:

  • Nordsjøen og Skagerrak: åpen kystlinje og skagerrak.

Spredningsmåter

Til innendørs- eller produksjonsareal

Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.

Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.

Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:direkte import kategori:til akvakultur (inkl. fiskedammer) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:101 - 1000 tidsrom:kun historisk

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig tilsiktet utsetting hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:> 1000 tidsrom:kun historisk
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:som påvekst på fartøy (skip, båter o.l.) hyppighet:tallrike ganger pr. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:tilsiktet utsetting kategori:øvrig utsetting til nytteformål hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:101 - 1000 tidsrom:kun historisk
hovedkategori:rømning/forvilling kategori:fra akvakultur (inkl. fiskedammer) hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:> 1000 tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer
tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er selvstendig reproduserende.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):
nei

Arten ble innført i 1979 og det ble produsert yngel i to klekkerier. I tillegg ble det importert levende stillehavsøsters til konsum til levendelager på Tysnes. Det var ingen vannbehandling her, så det kan ha skjedd en larvespredning fra skjellene. Det ble også satt ut skjell. Det ser imidlertid ikke ut til at utsettingene førte til etablering av arten i norske farvann. Genetiske studier understøtter dette. Etableringen kom som nedslag av store mengder larver sydfra i 2006 - 2007.

Arten kom til Norge fra: annet sted (utlandet)

Arten er introdusert til Norge både import til oppdrett (Bøhle, 1984, Bodvin et al., 2014) og ved sekundærspredning fra forvillede bestander i Nederland og Danmark (Wrange et al., 2009.).

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Marin utbredelse:

  • Stillehavet nordlig

Vestlige Stillehavet, Japan, Korea, Russland (Kamchatka) og Beeringhavet

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Marin utbredelse:

  • Atlanterhavet nordøst
  • Stillehavet sørlig
  • Middelhavet
  • Stillehavet nordlig

I Stillehavet, sørlig: Rundt Australia. Nordlig: Alaska, Canada, USA, Europa

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har seksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 2.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned

Referanser

  • Beninger, P.G., Cannuel, R. (2006). Acquisition of particle processing capability in the oyster Crassostrea gigas: ontogeny of the mantle pseudofeces rejection tract. Mar Ecol Prog Ser Vol. 325:: 153–163. http://www.int-res.com/articles/meps2006/325/m325p153.pdf
  • Bevanger, Kjetil (2005). Nye dyrearter i norsk natur 200.
  • Bodvin, T., MoyF., Norling, P. and Jelmert, A. (2011). Winter mortality of Ostrea edulis and Crassostrea gigas. Some observations from the southern coast of Norway. http://brage.bibsys.no/imr/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_15922/1/EMBS45%2BPoster%2Bfinal.pdf
  • Bodvin, T., Norling, P., Smit, A.W., Jelmert, A., Oug, E. (2010b). Mulige effekter av etablering av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) i Norge. DN-utredning 1-2010: 19 s.
  • Bodvin, T., Rinde, E., and Mortensen, S. (2014). FAGGRUNNLAG STILLEHAVSØSTERS (Crassostrea gigas). Rapport fra Havforskningen, Nr 32 - 2014 33. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M304/M304.pdf
  • Bodvin,T., Mortensen,S., Nordling, P., Espeland,S.H., Moy, F. og Jelmert, A. (2010). Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på utvalgte lokaliteter. http://www.dirnat.no/multimedia/49183/stillehavsosters.pdf&contentdisposition=attachment
  • Bøhle, B. (1984). Østers og østerskultur i Norge. Utnyttelse av østerspoller på Skagerrakkysten. Flødevigen meldinger nr 6 21. https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/115049/%c3%83%c2%98sters_Skagerak1984.pdf?sequence=1&isAllowed=y
  • Crawford, C. (2003). Qualitative risk assessment of the effects of shellfish farming on the environment in Tasmania, Australia. Coastal Management Volume 46, Issues 1–2: 47-58.
  • Dolmer, P., Holm, M.W., Strand, Å., Lindegarth, S., Bodvin, T., Norling, P and Mortensen, S. (2014). The invasive Pacific oyster, Crassostrea gigas, in Scandinavian coastal waters: A risk assessment on the impact in different habitats and climate conditions. Fisken og havet (In Norwegian with English summaries) 2: 67. https://gup-server.ub.gu.se/v1/asset_data/127123
  • Drinkwaard, A, C, (1999). Introductions and developments of oysters in the North Sea aera: a review. Helgoländer Meeresuntersuchungen 52: 301-308.
  • Eschweiler, N. and Buschbaum, C. (2011). Alien epibiont (Crassostrea gigas) impacts on native periwinkles (Littorina littorea). Aquatic Invasions Volume 6, Issue 3: 281–290. http://www.aquaticinvasions.net/2011/AI_2011_6_3_Eschweiler_Buschbaum.pdf
  • Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
  • Huvet, A., Lapègue, Margoulas, A. and Boundry, P. (2000). Mitochondrial and nuclear DNA phylogeography of Crassostrea angulata, teh Portugese oyster endangered in Europa. Conservation Genetics 1(3): 251-262.
  • Miossec, L., Le Deuff, R.-M., Goulletquer, P. (2009). Alien species alert: Crassostrea gigas (Pacific oyster). http://archimer.ifremer.fr/doc/00000/6945/
  • Nehring, S (2011). NOBANIS – Invasive Alien Species Fact Sheet – Crassostrea gigas. Online Database of the European Network on Invasive Alien Species - NOBANIS www.nobanis.org, . -: 18. https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/c/crassostrea-gigas/crassostrea-gigas.pdf
  • Wollf, Wim J., Reise, Karsten (2002). Oyster imports as a vector for the introduction of ailien species into northern and western European coastal waters. E. Leppäkoski et al. Invasive Aquatic Species of Europe 193-205.
  • Zaiko, A., Lehtiniemi, M., Narscius, A., Olenin, S. (2011). Assessment of bioinvasion impacts on a regional scale: a comparative approach. Biol. Invasions 13: 1739-1765.

Sitering

Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (2023). Mollusca: Vurdering av stillehavsøsters Crassostrea gigas for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/102. Nedlastet 05.11.2024