1. Fremmedartslista 2023 >
  2. Elodea nuttallii

Vurdering av smal vasspest Elodea nuttallii (Planch.) H.St.John

Planter

Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023

Gjelder for Fastlands-Norge med havområder.

Arten er etablert.

Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og stor økologisk effekt.

  • NR
    Ikke risikovurdert
  • NK
    Ingen kjent risiko
  • LO
    Lav risiko
  • PH
    Potensielt høy risiko
  • HI
    Høy risiko
  • SE
    Svært høy risiko
Alt om kategoriskalaen


Økologisk effekt (y-aksen)

y = 4
  • Økologisk effekt: 4stor
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 3
  • Økologisk effekt: 3middels
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende

y = 2
  • Økologisk effekt: 2liten
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende

y = 1
  • Økologisk effekt: 1ingen kjent
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
  • For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende

Tallforklaring for x-aksen:
  • 1lite
  • 2begrensa
  • 3moderat
  • 4stort
Invasjonspotensial: 4, Økologisk effekt: 4

Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.

Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).

Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer stor økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).

Ekspertenes oppsummering

Generelt om arten

Livsmiljø: limnisk

Smal vasspest Elodea nuttallii er en kortlevd flerårig vassplante fra Nord-Amerika, fra områder med et temperert klima. Den er særbu med egne hann- og hunn­planter. Bare hunnplanter er registrert i Norge. I Europa formerer og spres planten derfor vegetativt ved fragmenter. Arten etablerer seg i både rennende og stillestående vatn og langs en vid base- og næringsgradient.Referanselisten inneholder en rekke arbeider som det ikke er referert til i teksta. Disse gir mer generell og mer detaljert informasjon om arten.Arten er risikovurdert i Sverige til svært høy økologisk risiko - SE (se Strand mfl. 2018). I Belgia er arten vurdert i deres kategori A3 som er den alvorligste kategorien med en kombinasjon av "high impact" og "widespread" (se Branquart mfl. 2007, oppdatert 2019).

Utbredelse i Norge

Første lokalitet for smal vasspest i Norge var Fuglestadåna (Brusandåna), utløpselva fra Bjårvatn i Ro Hå, hvor arten ble registrert i 2005 (herbariebelegg ved K.A. Lye) eller 2006 (Imsland 2008). Sommeren 2006 ble den også funnet i selve Bjårvatn (Mjelde 2006). Smal vasspest fantes i 2008 i dybdeområdet 0.5-2 m, med de største bestandene på 1-1,5 m dyp (Mjelde 2009). Den store utbredelsen i Bjårvatnet tydet på at planten hadde vært i innsjøen noen år. Masseforekomsten i Bjårvatn antyder dessuten at denne arten kan danne store be­stander i mindre kalkrike innsjøer enn det som er registrert for vasspest Elodea canadensis (Mjelde 2009). Sommeren 2009 ble det registrert smal vasspest i Ådlandsvatn på Stord (Ho Stord; Mjelde, pers.obs). Begge de norske lokalitetene med smal vasspest har direkte utløp til havet gjennom korte utløpselver. Vi anser spredning direkte fra utlandet til Ådlandsvatn som minst like sannsynlig som spredning fra Bjårvatn. Siden forrige vurderingsrunde er arten også registrert fra Ro Haugesund 2018 ved Førlandsvatnets utløp og i Ho Bergen 2020, Stord 2018 (angitt å være en "tett bestand") og Bømlo 2016, 2018, 2020. Et interessant og nytt funn fra OA Lillestrøm: Stilla i 2022 (se Artskart) er ikke inkludert i forekomstareal og kjøring av script for beregning av ekspansjonshastighet fordi det ble rapportert etter datasettene ble satt sammen.

Det antas at klimaendringene medfører flere tørre og varme somrer, samt varmere vintre med mindre islegging (Framstad mfl. 2006). Dessuten forventes det at tilførsel av næring og organisk stoff til vassdragene øker. Økt temperatur og næring, samt forlenget vekstperiode og redusert isdekke, vil kunne føre til økte fore­komster av vannplanter, bl.a. vasspest-artene (Asaeda mfl. 2001, McKee mfl. 2002). Dessuten vil mulighetene for etablering og spredning av de mer varmeelskende artene - f.eks. Egeria densa og Hydrilla verticillata - bedres. Imidlertid vil økt planteplankton­biomasse og humus kunne forverre lysforholdene for flere vannplanter.

Ifølge Gjershaug mfl. (2009) har vasspest potensial til å spre seg nord til søndre Nordland ved predikerte klimaendringer for de neste 50 år. For Brønnøysund (søndre Nordland) innebærer dette en årlig temperaturøkning (lufttemperatur) på 1.58oC, og økt vinter- og sommertemperaturer på hhv. 1.94oC og 1.24oC. Det er ikke foretatt vurderinger for hva dette betyr for vanntemperaturen. Modellering gjort i Sverige viser at det er sannsynlig at både vasspest og smal vasspest kan etablere seg langs norskekysten nord til Nord-Trøndelag/Nordland, med dagens temperaturer (Hallstan 2005). Klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.) gir ikke arten noe potensial i Hordaland og Sogn og Fjordane, men desto større potensial på Sørøstlandet og i Trondheimsfjordområdet.

Spredningsmåter

Vi antar at smal vasspest er spredt til Norge med mennesker, kanskje med fuktige fiskeredskaper eller med levende agn, alternativt også at den kan ha spredd seg på egen hånd med fugl fra naboland hvor arten også er fremmed (eksempelvis fra De britiske øyer). Nærmeste lokalitet for smal vasspest utenfor Norges grenser ser ut til å være ved Ålborg i Danmark (www.fugleognatur.dk) og ved Gøteborg i Sverige (www.Artportalen.se).

Videre spredning i naturen skjer vegetativt med fragmenter, både via vann, fugl og vha. fiskeredskaper og båter.

Invasjonspotensial

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Det er sannsynlig at ekspansjonshastigheten kan være større, men det eksisterende datagrunnlaget gir foreløpig delkategori 3.

Økologisk effekt

Arten vurderes å ha en stor negativ økologisk effekt. Der arten etablerer seg fortrenger den andre vassplanter ved utskygging og konkurranse om oksygen og næringsressurser.

Smal vasspest ser ut til å ha en hurtigere vekst, og dermed et større invasivt potensiale enn vasspest. Dette regnes som en av de viktigste år­sakene til at den nå fortrenger vasspest på en rekke lokali­teter ellers i Europa (Barrat-Segretain mfl. 2002, James mfl. 2006).

Det er også i den svenske risikovurderingen angitt store negative økologiske effekter (se Strand mfl. 2018).

Konklusjon

Smal vasspest Elodea nuttallii vurderes til svært høg risiko, på grunn av store, negative økologiske effekter (i framtida, ikke realisert i dag) kombinert med et stort invasjonspotensial.

Hva bestemmer artens risikokategori

Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.

Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).

Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).

Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.

Invasjonspotensial

Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen

Avgjørende kriterier
  • Estimeringsmetode: forenklet anslag

    Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (160 km²) og om 50 år (960 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.

  • Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner

    Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon.
    Parameter Verdi
    forekomstarealets mørketall 3-7
    modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet
    lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert

    Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten.
    Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år)
    beste anslag 218
    lavt anslag 164
    høyt anslag 287

Økologisk effekt

Arten vurderes til delkategori 4 på økologisk effekt aksen

Avgjørende kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av arter (inkludert trua arter eller nøkkelarter). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter (hvor minst én av artene er trua eller nøkkelart), samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat storskala konkurranse om plass
    • annet
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat storskala konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Tilsvarende som for vasspest kan også denne arten (og da hovedsakelig fremtidig) fortrenge hjemlige vannplanter, inkludert truede arter.

Invasjonspotensial

Øvrige kriterier
  • Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype.
    naturtype tidshorisont kolonisert
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:ferskvanns-undervannseng tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:fast elvebunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:fast elvebunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:elvesedimentbunn tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag:
    • kun observasjoner fra Norge
    naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer tidshorisont:fremtidig kolonisert areal (%):2-5 vurderingsgrunnlag:
    • annet

Økologisk effekt

Øvrige kriterier
  • Artens negative effekter på grupper av stedegne arter. Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med grupper av stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Den negative interaksjonen med grupper av arter er indikert gjennom påvirket naturtype. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert.
    Påvirkede
    arter i    		 nøkkelarter
    eller truede
    arter?    		 interaksjonens styrke geografisk omfang type interaksjon vurderings‐
    grunnlag
    Ferskvanns-undervannseng ja moderat storskala konkurranse om plass
    • annet
    Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer ja moderat storskala konkurranse om plass
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Ferskvanns-undervannseng
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet
    /* påvirkes nøkkelarter eller truede arter? */
    Påvirkede arter i: Sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer
    nøkkelarter eller truede arter?ja
    interaksjonens styrke moderat
    geografisk omfang storskala
    type interaksjon konkurranse om plass
    vurderingsgrunnlag
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:

    Tilsvarende som for vasspest kan også denne arten (og da hovedsakelig fremtidig) fortrenge hjemlige vannplanter, inkludert truede arter.

  • Artens negative effekter på truede eller sjeldne naturtyper. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer nå
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		2-5
    • annet

    Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter: Forventete virkninger de kommende 50 år.

  • Artens negative effekter på naturtyper (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) som påvirkes av den fremmede arten nå eller i framtida. Type tilstandsendring, hvor stor del av naturtypearealet som påvirkes og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. Se retningslinjene for beskrivelse av tydelig tilstandsendring.
    naturtype tidshorisont tydelig
    tilstandsendring    		 tydelig
    påvirka
    areal (%)    		 vurderings‐
    grunnlag
    ferskvanns-undervannseng nå
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    ferskvanns-undervannseng fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		2-5
    • annet
    fast elvebunn nå
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    fast elvebunn fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		2-5
    • annet
    elvesedimentbunn nå
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		0–2
    • kun observasjoner fra Norge
    elvesedimentbunn fremtidig
    • oksygenmangel
    • enkeltartssammensetning
    • eutrofiering
    • rask suksesjon
    		2-5
    • annet
  • Økologiske effekter etter kriterium H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).

Endring av risikokategori fra 2018

Denne arten er vurdert til samme risikokategori som i Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon).

Effekt av klimaendringer

Både delkategori for økologisk effekt og invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.

Betydningen av klimaendringer:

Klimamodelleringer av Mienna og Skarpaas (in prep.) viser at en stadig større del av landet egner seg for arten med de forventede klimaendringene. Det er derfor også grunn til å anta at de pågående klimaendringene bidrar til artens begynnende spredning i landet. De aktuelle økologiske effektene er uløselig knyttet til mengden av arten; dermed er det både invasjonspotensialet og den økologiske effekten begunstiget av de pågående og forventede klimaendringene.

Geografisk variasjon i risiko

Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.

Utbredelse i Norge

Forekomstareal

Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.

Artens forekomstareal. Tabellen viser artens kjente og antatte forekomstareal i dag og i fremtiden. Kjent forekomstareal er basert på perioden 2005 til 2021.
Forekomstareal I dag Fremtidig (50 år)
Forekomstareal: Kjent I dag: 32 km2
Forekomstareal: Antatt lavt anslag I dag: 96 km2 Fremtidig (50 år): 576 km2
Forekomstareal: Antatt beste anslag I dag: 160 km2 Fremtidig (50 år):960 km2
Forekomstareal: Antatt høyt anslag I dag: 224 km2 Fremtidig (50 år):1344 km2

Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på under 5 %.

Regionvis utbredelse

Utbredelse i dag


Kjent utbredelse
Rogaland, Hordaland.

Antatt utbredelse
Oslo og Akershus.

Kjent utbredelse
Antatt utbredelse
Ikke kjent eller antatt
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen
Antatt utbredelse om 50 år

Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag.
Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Nord Trøndelag kyst Sør Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Nord Trøndelag Sør Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Jan Mayen

Antatt potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker i Sør- og Midt-Norge, kanskje også Nordland. Arten er helt i starten av sin ekspansjon i Norge, og den kan bli stor. Ved forrige vurderingsrunde ble det anslått en økning i forekomstareal på "... 40 ganger, men vi kunne like gjerne satt 10 eller 100 ganger. Vi vet ikke. Den kan bli nesten like utbredt som vasspest Elodea canadensis." I inneværende runde har vi data nok til å kjøre script, og en ekstrapolering av dette gir en 6-dobling fram i tid. Dette kan vise seg å være altfor lavt.

Naturtypetilhørighet

Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:ferskvanns-undervannseng kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:fast elvebunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):0–2 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):0–2 Vurderingsgrunnlag:
  • kun observasjoner fra Norge

Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper som er potensielle habitater for arten i Norge. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten regnes med å observeres i innen 50 år eller 5 generasjoner (det av tallene som er størst), samt artens framtidige påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som vil bli påvirket (F- og G-kriteriet).

naturtype kolonisert
areal (%) 		tydelig
tilstandsendring 		tydelig
påvirka
areal (%) 		Vurderings‐
grunnlag
naturtype:ferskvanns-undervannseng kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:fast elvebunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:elvesedimentbunn kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet
naturtype:sterkt kalkrike pytter, dammer og små innsjøer kolonisert areal (%):2-5 tydelig tilstandsendring:
  • oksygenmangel
  • enkeltartssammensetning
  • eutrofiering
  • rask suksesjon
 tydelig påvirka areal (%):2-5 Vurderingsgrunnlag:
  • annet

Spredningsmåter

Introduksjon til natur

Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.

Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:øvrige blindpassasjerer hyppighet:flere ganger pr. 10. år antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Videre spredning i natur

Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.

Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.

hovedkategori kategori hyppighet antall
individer 		tidsrom
hovedkategori:egenspredning kategori:naturlig hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med kjøretøy (ikke med last e.l.) hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående
hovedkategori:blindpassasjer med transport kategori:med fiskeutstyr hyppighet:ukjent antall individer:ukjent tidsrom:pågående

Mer om arten

Etableringsstatus i Norge

Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.

Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.

Artens første observasjoner. Tabellen viser årstall for første observasjonen av arten for hver aktuelle etableringsstatus.
Etableringsstatus Årstall for første observasjon Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år)
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei
etablering i norsk natur Årstall for første observasjon:0 Usikkerhet i årstall
(> ± 5 år):nei

Arten kom til Norge fra: ukjent

Uviss innførselsmåte og hvor fra.

Global utbredelse

Artens naturlige utbredelse.

Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Nord- og Mellom-Amerika

Nord-Amerika: trans-amerikansk, hovedsakelig i nemoral sone.

Artens nåværende utbredelse

Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten. 

Limlisk utbredelse:

  • Temperert nemoral: Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
  • Subtropisk Middelhavsklima: Europa og Nord- og Mellom-Amerika

Etablert i store deler av Europa og i Japan.

Reproduksjon og generasjonstid

Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.

Generasjonstid (i år): 10.

Filvedlegg

Filvedlegg til vurderingen. Tabellen viser filer som inngår som datagrunnlag for vurderingen av den fremmede arten. Hvert vedlegg inkluderer en lenke for nedlasting.
Filnavn Beskrivelse Lenke for nedlasting
Elodea nuttallii script fra zip 2022.csv Script-fil Last ned
ArtskartData.zip Datagrunnlag fra Artskart Last ned
Elodea nuttallii.xlsx Elodea nuttallii.xlsx Last ned

Referanser

  • Anderberg, A. (1992). Smal vattenpest, Elodea nuttallii, en ny vattenväxt i den svenska floran. Svensk Botanisk Tidskrift 86: 43-45.
  • Asaeda, T., Trung, V.K., Manatunge, J., og Bon, T.V. (2001). Modelling macrophyte-nutrient-phytoplankton interactions in shallow eutrophic lakes and the evaluation of environmental impacts. Ecol. Eng. 16: 341–357.
  • Barrat-Segretain, M-H., Elger, A., Sagnes, P., og Puijalon, S. (2002). Comparision of three life-history traits of invasive Elodea canadensis Michx. And Elodea nuttallii (Planch.) H. St.John. Aquatic Botany 74: 299-313.
  • Branquart E, Stiers I, Triest L, Vanderhoeven S, Van Landuyt W, Van Rossum F, Verloove F (2007, oppdatert 2019). Invasive species in Belgium: Elodea nuttallii. https://ias.biodiversity.be/species/show/57
  • Framstad, E., Hanssen-Bauer, I., Hofgaard, A., Kvamme, M., Ottesen, P., Toresen, R. Wright, R. Ådlandsvik, B., Løbersli, E. & Dalen, L. (2006). Effekter av klimaendringer på økosystem og biologisk mangfold. DN-utredning 2006-2: 62 pp. http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/attachment/163/Utredning%202006-2%20Klima.pdf
  • Gjershaug, J.O., Rusch, G.M., Öberg, S., og Qvenild, M. (2009). Alien species and climate change in Norway. An assessment of the risk of spread due to global warming. NINA report 468. 55 pp.
  • Greulich, S og Trémolieres, M. (2006). Present distribution of the genus Elodea in the Alsation Upper rhine floodplain (France) with a special focus on the expansion of Elodea nuttallii St. John during recent decades. Hydrobiologia 507: 249-255.
  • Hallstan, S. (2005). Global warming opens the door for invasive macrophytes in Swedish lakes and streams. Master thesis. Department of Environmental Assessment, Swedish University of agricultural Sciences, Uppsala. SLU Miljøanalys Rapport 2005:27
  • Imesland, S. (2008). Smal vasspest Elodea nuttallii ny for Norge i Fuglestadåna på Jæren – og generelt om vasspest på Jæren. Blyttia 66(2): 134-135.
  • James, C.S., Eaton, J.W., og Hardwick, K. (2006). Response of three invasive aquatic macrophytes to nutrient enrichment do not explain their observed field displacements. Aquatic Botany 84: 347-353.
  • Josefsson, M. (2011). NOBANIS - Invasive Species Fact Sheet – Elodea canadensis, Elodea nuttallii and Elodea callitrichoides – From: Online Database of the European Network on Invasive Alien Species – From: NOBANIS www.nobanis.org, Date of access 14/12/2017. canadensis, Elodea nuttallii and Elodea callitrichoides – https://www.nobanis.org/globalassets/speciesinfo/e/elodea-nuttallii/elodea.pdf
  • McKee, D., Hatton, K., Eaton, J. W., Atkinson, D., Atherton, A., Harvey, I., Moss, B. (2002). Effects of simulated climate warming on macrophytes in freshwater microcosm communities. Aquatic Botany 74: 71–83.
  • Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
  • Mjelde, M. (2006). Vasspest (Elodea canadensis) og Smal vasspest (Elodea nuttallii) Jæren 2006. NIVA Rapport 5295-2006.
  • Mjelde, M. (2009). Smal vasspest (Elodea nuttallii) i Bjårvatn. Forekomst og dybdeutbredelse av vannvegetasjon 2008. NIVA-rapport lnr. OR-5731.
  • Mjelde, M. (2010). Fremmende arter i Norge: vasspest og smal vasspest. Foredrag på Dagsseminar om framande arter i Rogaland. 27. april 2010.
  • Mjelde, M., Berge, D., Edvardsen, H. (2011). Handlingsplan mot vasspest (Elodea canadensis) og smal vasspest (Elodea nuttallii) i Norge. Direktoratet for Naturforvaltning. rapport xx. På høring
  • Strand M, Aronsson M og Svensson M. (2018). Klassificering av främmande arters effekter på biologisk mångfald i Sverige. ArtDatabankens risklista. ArtDatabanken Rapporterar 21. ArtDatabanken SLU, Uppsala, Sverige

Sitering

Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). Magnoliophyta: Vurdering av smal vasspest Elodea nuttallii for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1004. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2018: SE Svært høy risiko
  • 2012: SE Svært høy risiko

Videre lesning

Forskrift om fremmede organismer

Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.

Forbudslista hos Lovdata.no open_in_new