Vurdering av skjørpil Salix euxina I.V.Belyaeva
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til potensielt høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har potensielt høy risiko PH, med usikkerhet til lav risiko LO. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på mellom 160 og 499 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har ingen utslagsgivende kriterier for økologisk effekt. Dette tilsvarer ingen kjent økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Skjørpil Salix euxina (tidligere kalt S. fragilis) er et potensielt stort tre (10-20 m). Denne vurderingen gjelder skjørpil unntatt kultivaren "Bullata", som vurderes separat. Arten kommer fra områdene rundt Svartehavet og Det kaspiske hav. Den har i utgangspunktet seksuell frøformering og i tillegg vegetativ formering ved at kvister svært lett brekker av (det tidligere vitenskapelige navnet "fragilis" henspiller på dette), spres med vatn, rotslår, og gir opphav til nye planter. Frøene har hår og kan spres relativt langt med vind (trolig km). I Norge er det imidlertid bare (eller i alle fall nesten bare) kjent hunnplanter, og frøformering er ikke kjent. Hele den norske bestanden skyldes derfor trolig avbrukne kvister og greiner som har rotslått. Arten etablerer seg best i flommarkskog og strandnær skog, sump og indre strandeng, og inngår nå som en integrert del av vegetasjonen enkelte steder.
Utbredelse i Norge
Skjørpil kan ha vært dyrket siden tidlig på 1800-tallet (eller kanskje allerede sent på 1700-tallet, se Wilse 1779), men den første forvillete planten er kjent fra 1919 i Vestfold (Tjøme: Kolebekkilen), og arten var sjelden i norsk natur helt fram til 1980. De fleste tidlige rapportene gjaldt enkelttrær, trolig fra avbrukne greiner. Fra 1980 har antallet funn av arten økt meget sterkt, særlig i Østfold og Vestfold, men vi tror dette skyldes økt oppmerksomhet (særlig fra én person, Tore Berg) og at stordelen av forvillingen har funnet sted mellom 1920 og 1970. Arten er fullt naturalisert, men begrenset av vegetativ formering. Tyngdepunktet av utbredelsen er de ytterste delene av Oslofjorden i Østfold og Vestfold, der den er nokså hyppig i kystkommunene. Det er ellers enkelte funn nordover til sør Oppland og vestover til Rogaland. Mange av disse funnene er imidlertid usikre: Skjørpil har vært mye forvekslet med grønnpil S.xfragilis (tidligere S. xrubens, dvs. hybriden S. alba x euxina). Dette gjelder både tidlige litterære opplysninger hos f.eks. Blytt (1874) og nyere rapporter i Artskart (2000-tallet). Karakterer som skiller de to, geografimønsteret og problemene med navn er oppsummert hos Elven & Fremstad (2018).
Spredningsmåter
Skjørpil er innført som hageplante.
Spredning til natur fra beplantninger skjer bare med avbrukne kvister og greiner som slår rot.
Videre spredning skjer bare med avbrukne kvister og greiner, stort sett over nokså korte avstander, men med noe lengre spredning med havstrømmer langs kysten.
Invasjonspotensial
Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, som et resultat av lang median levetid og moderat til begrenset ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten beregnet ut fra funndata (270 m/år), kan være høyere enn den reelle, en effekt av at man sent ble oppmerksom på arten (som art) og begynte å samle og registrere den, samt en god del forveksling med grønnpil. Vi har satt nedre kvartil for ekspansjonshastigheten ned fra det beregnete (208 m/år) til 100 m/år for å ta høyde for dette.
Økologisk effekt
Skjørpil vurderes til ingen kjent økologisk effekt. Den opptrer aldri i slike mengder at den fortrenger andre arter i noen målbar grad. Vi venter ikke at dette endrer seg i de kommende tiårene. Skjørpil i snever forstand (dvs. med unntak av kultivaren 'Bullata') finnes praktisk talt bare med hunnplanter i landet. Den kan potensielt pollineres av en stedegen art, istervier Salix pentandra (LC livskraftig), men tilbakekryssing er utelukket fordi hybridene er sterile.
Konklusjon
Skjørpil (minus kultivaren 'Bullata') vurderes til potensielt høy økologisk risiko, med usikkerhet til lav risiko, på grunn av et høyt til moderat invasjonspotensial. Den har ingen kjent negative effekt (i motsetning til kultivaren 'Bullata').
Hva bestemmer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens invasjonspotensial, kombinert med artens negative økologiske effekt i naturen.
Artens invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) bestemmes av tre kriterier: artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt (y-aksen i risikomatrisa) bestemmes av seks kriterier: artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa (invasjonspotensial og økologisk effekt) kalles artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Invasjonspotensial
Arten vurderes til delkategori 4 på invasjonsaksen
Avgjørende kriterier-
Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (1 620 km²) og om 50 år (2 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
Estimeringsmetode: datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Modell og parametere. Tabellen viser hvilke parametere og antagelser som er brukt for estimering av ekspansjonshastighet. Les mer om metoden her: ekspansjon. Parameter Verdi forekomstarealets mørketall 1-10 modell konstant ekspansjon og oppdagbarhet lokalitetene i datafila er oppført bare første året de har blitt observert
Artens ekspansjonshastighet. Tabellen viser artens estimerte ekspansjonshastighet (m/år) med bakgrunn i parametervalgene angitt over, samt datasett med tid- og stedfesta observasjoner av arten. Ekspansjonshastighet Estimert verdi (m/år) beste anslag 270 lavt anslag 100 høyt anslag 344
Økologisk effekt
Arten vurderes til delkategori 1 på økologisk effekt aksen
Avgjørende kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
Invasjonspotensial
Øvrige kriterier-
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype tidshorisont kolonisert
areal (%)vurderings‐
grunnlagnaturtype:lågurtskog tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:strandenger i øvre geolitoral og supralitoral tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:flomskogsmarker på finmateriale tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
naturtype:saltpåvirket strand- og sumpskogsmark tidshorisont:nå kolonisert areal (%):0–2 vurderingsgrunnlag: - ikke valgt
Økologisk effekt
Øvrige kriterier
Artens delkategori for økologisk effekt tilsvarer laveste mulige delkategori og arten har dermed ingen avgjørende kriterier på effektaksen.
-
Økologiske effekter etter kriterium D, E, F, G, H, I er vurdert som fraværende (usannsynlige).
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra lav risiko LO til potensielt høy risiko PH siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Endret tolkning av retningslinjer
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn potensielt høy risiko PH i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 324 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 972 km2 | Fremtidig (50 år): 1000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 1620 km2 | Fremtidig (50 år):2000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 2592 km2 | Fremtidig (50 år):3000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Telemark.
Antatt utbredelse
Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland.
Vi regner ikke med at arten øker mye i forekomstareal (men at flere allerede eksisterende forekomster kan bli funnet). Arten vil trolig fortsette å ha tyngdepunkt i utbredelsen i Sørøst-Norge, men med klimaendringene kan potensialet også gradvis øke i lenger nord.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:lågurtskog | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:strandenger i øvre geolitoral og supralitoral | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:stein- og grusstrender og strandlinjer i etablerings- og konsolideringsfase på epilitoral fastmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:flomskogsmarker på finmateriale | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret åpen fastmark med løsmassedekke | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
| naturtype:saltpåvirket strand- og sumpskogsmark | kolonisert areal (%):0–2 | tydelig tilstandsendring: | tydelig påvirka areal (%):0 |
Vurderingsgrunnlag:
|
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Sørboreal sone: svakt oseanisk seksjon og overgangsseksjon.
- Mellomboreal sone: overgangsseksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:direkte import | kategori:til kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:direkte import | kategori:privatpersoners egenimport | hyppighet:ukjent | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:fra kommersiell plantehandel | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:opphørt, men kan inntreffe igjen |
| hovedkategori:rømning/forvilling | kategori:som hageutkast | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:flere ganger pr. 10. år | antall individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:0 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Innført hageplante, uvisst hvorfra (men neppe direkte fra Svartehavsområdet).
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Europa
Området rundt Svartehavet og Det kaspiske hav (SØ-Europa, V-Asia).
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert nemoral: Europa
- Temperert tørt: Asia og Europa
- Subtropisk uspesifisert: Asia
- Subtropisk Middelhavsklima: Europa
- Subtropisk fuktig: Europa
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har både seksuell og aseksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 30.
Filvedlegg
| Filnavn | Beskrivelse | Lenke for nedlasting |
|---|---|---|
| Salix euxina.csv | Salix euxina forekomster | Last ned |
| Salix euxina ekspansjonsdata 1919-2021.csv | Ekspansjonsdata | Last ned |
Referanser
- Blytt, A. (1874). Norges Flora eller beskrivelse af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres Udbredelse. 2. – A.W. Brøgger, Christiania. 855 pp.
- Elven, R. & Fremstad, E. (Under arbeid (2017).). Salix - selje, vier og pil i Norge.
- Mienna, I.M. og Skarpaas, O. 2023. Nåværende og fremtidig potensiell utbredelse av karplanter i Fremmedartslista 2023. Open Science Framework, https://osf.io/5mq3k/
- Wilse, J.N. (1779). Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge. Christiania 599 s.
Sitering
Skarpaas O, Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J og Westergaard KB (2023). Magnoliophyta: Vurdering av skjørpil Salix euxina for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/1003. Nedlastet 22.11.2024
Forskrift om fremmede organismer
Denne arten er oppført på Klima- og miljødepartementets liste over arter det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9.
Forbudslista hos Lovdata.no