Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Symphytum officinale valurt

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har moderat invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,4D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 [34] 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 4D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Valurt Symphytum officinale er en ca. 1,2 m høy, flerårig urt (staude) som formerer seg med frø. Delfruktene spres med pattedyr, over midlere distanser. Arten kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia. Som legeplante har den vært dyrket siden middelalderen.

Valurt har vært dyrket som legeplante siden middelalderen, og de eldste referansene til arten er fra før 1800 (Holmboe 1942). Den er belagt i Gunnerus-herbariet (TRH), uten lokalitet og dato, men fra 1760-årene, og belegget stammer trolig fra dyrket materiale (se Gunnerus 1766 nr. 382, oversatt hos Jørgensen et al. 2016: "Vokser rikelig på gården Dale i sognet Norddal på Sunnmøre, og dens blomster er purpurfargete ifølge Strøm; dessuten på Vedøy [Veøya] i Romsdal."). De eldste beleggene av forvillet valurt er fra 1857 fra Bu Drammen (Bragernes, Børresens løkke) og Te Kragerø. I en periode kom den inn med importvarer og dukket opp på ballastplasser, møller og havner. Den hadde et betydelig antall kjente forekomster allerede i 1900. Den er også blitt importert som produksjonsplante (husdyrfôr). Frem til 1960 ble det registrert mindre enn én ny lokalitet pr. år. Siden har antallet nye lokaliteter økt i hver 20-årsperiode. Arten er fremdeles i spredning, selv om bruken av den som fôrplante nok er avsluttet. Valurt er vanligst på søndre deler av Østlandet og nedover Sørlandskysten. Ellers er den registrert i alle fylker, men med få lokaliteter fra Rogaland og nordover og trolig bare stabil til No Herøy: Nord-Herøy, der den har vært kjent siden 1946.

En gjennomgang av Symphytum i Oslo-herbariet ga en stor andel ombestemmelser. Vi har derfor valgt å utelate funn av denne arten som ikke er gjennomgått. Vurderingen bygger dermed bare på herbariemateriale i Oslo, i Kristiansand (gjennomgått av Per Arvid Åsen) og på Artsobservasjoner med fotos som kan identifiseres til art.

Valurt har spredt seg fra dyrkning og fra bruk som produksjonsplante til husdyrfôr. Den har også kommet inn med ulike importvarer. Arten er fremdeles i spredning, dels som rest av og forvilling fra kultur (bruken av den i landbrukssammenheng er formodentlig opphørt) og utkastet fra gårdsbruk og hager.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid (med usikkerhet til lang), men bare begrenset ekspansjonshastighet. Dette er et uttrykk for at arten langt på vei er ferdigspredt.

Den negative økologiske effekten vurderes å være stor, gjennom fortrengning av sårbare/truete arter. Valurt vokser hovedsakelig på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark: tidligere på ballastjord, i dag gjerne i gamle enger, kantsoner i bebyggelse, åkerkanter, ved veier og jernbane, elveskråninger og bekkekanter, på avfallshauger og annen skrotemark. Et par ganger er den angitt fra strandsump og sumpkratt. Valurt kan danne store, tette bestander, men i og med at den stort sett vokser på skrotemark, gjør den forholdsvis liten skade på hjemlige arter og naturtyper, med to unntak. Den går inn på overlatt kulturmark (f.eks. gammel kultureng), der den trenger ut stedegne arter. Den går dessuten inn på grunnlende på kalk i Oslofeltet, spesielt i randsonene av kalkknauser, og der trenger den ut både vanlige og sjeldne/truete arter.
Arten er risikovurdert i Alaska hvor den har fått "invasiveness rank" på 48 av totalt 100. De økologiske effektene er knyttet til fortrengning av hjemlige arter gjennom konkurranse om blant annet plass, næring og pollinerende insekter.

Konklusjon

Valurt vurderes å medføre svært høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og store økologiske effekter knyttet til fortrengning av både vanlige og sårbare arter, og da spesielt på kultureng og grunnlendt kalkmark. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde hvor den ble kategorisert i høy risiko; den økologiske effekten ble den gang ansett som litt mindre alvorlig.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Valurt er dokumentert med godt over 100 forekomster over mesteparten av landet (og da er svært mange funn utelatt på grunn av usikkerhet omkring bestemmelser av Symphytum). Forekomstarealet (med mørketall) er anslått til 1500. Dette tilsvarer VU. Vi velger usikkerhet oppover fordi arten flere steder er trolig er godt etablert med store bestander.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
102
Nedre kvartil
92
Øvre kvartil
115

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Ja Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten går hovedsakelig inn i sterkt endra naturtyper. Unntaket er overlatt kulturmark (f.eks. gammel kultureng) der den trenger ut stedegne arter samt grunnlendt kalkmark i Oslofeltet hvor den trenger ut både vanlige og sjeldne/truete arter.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 300 3 5 7 900 1500 2100
Utbredelsesområde (km2) 270000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten er kjent nord til Finnmark, men regnes som stabil bare til No Herøy. Vi antar at den finnes i alle fylker nord til og med Nordland, men funn fra Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag er ikke med i det gjeldende datasettet (den er angitt herfra, men funn fra andre herbarier enn de som er gjennomgått av Symphytum-artene er tatt ut på grunn av en antatt stor andel feilbestemmelser). Vi antar at den har nådd sitt potensielle utbredelsesområde. Vi anslår en dobling i forekomstareal den kommende 50 års-perioden, og dette er et konservativt anslag da det nesten er en dobling i funn fra perioden 1981-2000 til 2001-2016.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1800 3000 4200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Valurt har vært dyrket som legeplante siden middelalderen, og de eldste referansene til arten er fra før 1800 (Holmboe 1942). Den er belagt i Gunnerus-herbariet (TRH), uten lokalitet og dato, men fra 1760-årene, og belegget stammer trolig fra dyrket materiale (se Gunnerus 1766 nr. 382, oversatt hos Jørgensen et al. 2016: "Vokser rikelig på gården Dale i sognet Norddal på Sunnmøre, og dens blomster er purpurfargete ifølge Strøm; dessuten på Vedøy [Veøya] i Romsdal."). De eldste beleggene av forvillet valurt er fra 1857 fra Bu Drammen (Bragernes, Børresens løkke) og Te Kragerø. I en periode kom den inn med importvarer og dukket opp på ballastplasser, møller og havner. Den hadde et betydelig antall kjente forekomster allerede i 1900. Den er også blitt importert som produksjonsplante (husdyrfôr). Frem til 1960 ble det registrert mindre enn én ny lokalitet pr. år. Siden har antallet nye lokaliteter økt i hver 20-årsperiode. Arten er fremdeles i spredning, selv om bruken av den som fôrplante nok er avsluttet. Valurt er vanligst på søndre deler av Østlandet og nedover Sørlandskysten. Ellers er den registrert i alle fylker, men med få lokaliteter fra Rogaland og nordover og trolig bare stabil til No Herøy: Nord-Herøy, der den har vært kjent siden 1946.

En gjennomgang av Symphytum i Oslo-herbariet ga en stor andel ombestemmelser. Vi har derfor valgt å utelate funn av denne arten som ikke er gjennomgått. Vurderingen bygger dermed bare på herbariemateriale i Oslo, i Kristiansand (gjennomgått av Per Arvid Åsen) og på Artsobservasjoner med fotos som kan identifiseres til art.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Bu Drammen og Te Kragerø 1857 8
( 8   *  1)
Bu,Te
1861 1880 24
( 24   *  1)
Øs,Ve,Te,Va,Ho
1881 1900 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ho
1901 1920 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Ho
1921 1940 68
( 68   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Ho,Sf
1941 1960 68
( 68   *  1)
OsA,Bu,Ho,No,Fi
1961 1980 84
( 84   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Te,Aa
1981 2000 88
( 88   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va
2001 2016 164
( 164   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Mr
1857 2016 476
( 476   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,No,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Sør-Amerika
Arten er mye dyrket, og er naturalisert i det meste av Europa og også i deler av Nord-Amerika og trolig også andre steder i Asia, kanskje også i Andes, Brasil og i Oseania: Australia og New Zealand.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten har tidligere vært mye dyrket som legeplante, etter hvert også til husdyrfôr (uvisst hvorfra dette materialet kommer). Den har også kommet inn med ballastjord en periode (fra naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - -1800

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) -1800 MR Norddal; MR Molde: Veøya
Norsk natur 1857 Bu Drammen: Bragernes, Børresens løkke; Te Kragerø

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Kulturmarkseng VU 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk Dyrket i Middelalderen som medisinplante, trolig også senere.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra jordbruk Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk
fra hager/hagebruk Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Arten har vært dyrket fra Middelalderen av som medisinplante (se Holmboe 1942 og Hjelmstad 2015).
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Holmboe, J. 1942. Ekte valurt (Symphytum officinale L.), en gammel norsk lægeplante Maal og minne 1942: 81-98
  • Hjelmstad, R. 2015. Urtekildens planteleksikon: Valurt Symphytum officinale
  • Alaska Natural Heritage Program, updated 2010 by Timm Nawrocki. Common comfrey Symphytum officinale L.
  • Gunnerus, J.E. 1766-1772. Flora Norvegica I-II
  • Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Symphytum officinale, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1103