Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Dipsacus fullonum kardeborre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kardeborre Dipsacus fullonum er en toårig, storvokst urt i kardeborrefamilien. Den vokser opprinnelig i Middelhavsområdet, Vest-Asia og lenger sør i Europa. Den formerer seg seksuelt med frø.

Kardeborre kom inn med ballastjord og ble i perioden 1875-1920 funnet på trolig fire ballastplasser: Alvim brygge i Øf Sarpsborg 1912, Montebello (hvor ballastjord ble brukt i veiarbeid) og trolig Grønlia i Oslo 1885 og 1898, og på Storeng på Tromøya i AA Arendal fra 1875, og der planten sto i hvert fall til siste funn i 1979. Etter 1920 er arten kommet inn på en lang rekke steder, med såfrø og på avfallsdeponier, men ingen steder med den stabiliteten den viste på Tromøya. Mange forekomster er semi-stabile over flere år eller kanskje tiår, og der ser ut til at arten er i ferd med å få fotfeste enkelte steder i f.eks. Vest-Agder, Buskerud og Vestfold og kanskje Østfold og Oslo/Akershus. Forekomstene i Bu Hurum: Tofte har eksistert minst siden 1995 og er store og livskraftige i dag (oktober 2017).

Arten har en noe brokete historie som inkluderer innførsel med ballastjord i den tidlige fasen, deretter muligens med såfrø og senere kanskje også gjennom forvilling fra dyrkning.

Invasjonspotensialet er noe vanskelig å bedømme. Det vurderes å være begrenset, som en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Det er uklart hvor mange av de nyere funnene som kan komme til å bli permanente. Arten blir stadig hyppigere å se, langs veier og på skrotemarker.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten hos oss, men den anses som en problematisk fremmedart i USA (cf. United States Department of Agriculture) hvor det angis at den utkonkurrerer andre planter. Vi kan ikke se at dette er en mulighet hos oss med det første.

Konklusjon

Kardeborre vurderes til lav risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et visst invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter hos oss, foreløpig. Arten er imidlertid ansett som "invasive" i USA. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til ingen kjent risiko; endringen skyldes en rekke nye funn siden den gang.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
De fleste funn har vært av nokså kort varighet. Det ser likevel ut til at arten er i ferd med å få fotfeste ganske mange steder på Østlandet. Det er foreløpig et fåtall forekomster som kan anses som helt stabile, og arten er i seg selv kortlevd toårig. Estimert forekomstareal på 300 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
8
Beskriv underliggende antakelser og data
Det gir begrenset mening å kjøre script på hele datasettet på en art med såpass variert og brokete historie. Velger derfor å se på den siste 15 års-bolken som inneholder i overkant av 30 nye forekomster. Det vites ikke hvor mange av disse som vil forbli permanente, men dersom vi sier en tredjedel, gir det en årlig økning i forekomstareal på 10/15*3(mørketall)*4=8 km2/år, noe som virker ganske rimelig.
Ekspansjonshastighet i m/år
131.13

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er på grensen av sitt mulige område for reproduksjon og er nok begrenset til boreonemorale strøk av landet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 50 3 6 10 150 300 500
Utbredelsesområde (km2) 60000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

De fleste eldre funnene, typisk de knyttet til ballastplasser, ser ut til å ha gått ut i dag. I nyere tid ser det imidlertid ut til at arten er noe i spredning, kanskje fra dyrkning. Det er derfor bare den siste tidsperioden (2001-2016) som er overført til i dag, og forekomstarealet er dessuten halvert for å ta høyde for at mange av forekomstene trolig er kortvarige. Vi antar at denne arten har et potensielt utbredelsesområde på Østlandet og Sørlandet, og at forekomstarealet kan øke med 50 % de kommende 50 år. Arten er blitt tydelig hyppigere de siste tiårene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 220 440 740

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kardeborre kom inn med ballastjord og ble i perioden 1875-1920 funnet på trolig fire ballastplasser: Alvim brygge i Øf Sarpsborg 1912, Montebello (hvor ballastjord ble brukt i veiarbeid) og trolig Grønlia i Oslo 1885 og 1898, og på Storeng på Tromøya i AA Arendal fra 1875, og der planten sto i hvert fall til siste funn i 1979. Etter 1920 er arten kommet inn på en lang rekke steder, med såfrø og på avfallsdeponier, men ingen steder med den stabiliteten den viste på Tromøya. Mange forekomster er semi-stabile over flere år eller kanskje tiår, og der ser ut til at arten er i ferd med å få fotfeste enkelte steder i f.eks. Vest-Agder, Buskerud og Vestfold og kanskje Østfold og Oslo/Akershus. Forekomstene i Bu Hurum: Tofte har eksistert minst siden 1995 og er store og livskraftige i dag (oktober 2017).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 AA Arendal: Ferrevigkilen 1875 og Storeng 1876 4
( 4   *  1)
Aa
1881 1900 16
( 16   *  1)
OsA,Aa
1901 1920 16
( 16   *  1)
Øs,Aa,Ho
1921 1940 12
( 12   *  1)
Øs,OsA,Aa
1941 1960 16
( 16   *  1)
Øs,Aa,Va
1961 1980 8
( 8   *  1)
Aa,Ro
1981 2000 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,St
2001 2016 108
( 108   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1861 2016 188
( 188   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), Vest-Asia, Europa (unntatt i nord).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten har kommet inn med ballastjord (fra naturlig utbredelsesområde), delvis med såfrø og er kanskje også noe dyrket (ukjent opphav).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1875

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1875 AA Arendal: Ferrevigkilen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Trolig utsatt i Ak Asker: Sem som trekkplante for bier.
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Ukjent
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • United States Department of Agriculture 2014. Field Guide for Managing Teasel in the Southwest

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Dipsacus fullonum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. April) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/938