Dipsacus fullonum kardeborre

Kardeborre Dipsacus fullonum er en toårig, storvokst urt i kardeborrefamilien. Den vokser opprinnelig i Middelhavsområdet, Vest-Asia og lenger sør i Europa. Den formerer seg seksuelt med frø.

Kardeborre kom inn med ballastjord og ble i perioden 1875-1920 funnet på trolig fire ballastplasser: Alvim brygge i Øf Sarpsborg 1912, Montebello (hvor ballastjord ble brukt i veiarbeid) og trolig Grønlia i Oslo 1885 og 1898, og på Storeng på Tromøya i AA Arendal fra 1875, og der planten sto i hvert fall til siste funn i 1979. Etter 1920 er arten kommet inn på en lang rekke steder, med såfrø og på avfallsdeponier, men ingen steder med den stabiliteten den viste på Tromøya. Mange forekomster er semi-stabile over flere år eller kanskje tiår, og der ser ut til at arten er i ferd med å få fotfeste enkelte steder i f.eks. Vest-Agder, Buskerud og Vestfold og kanskje Østfold og Oslo/Akershus. Forekomstene i Bu Hurum: Tofte har eksistert minst siden 1995 og er store og livskraftige i dag (oktober 2017).

Arten har en noe brokete historie som inkluderer innførsel med ballastjord i den tidlige fasen, deretter muligens med såfrø og senere kanskje også gjennom forvilling fra dyrkning.

Invasjonspotensialet er noe vanskelig å bedømme. Det vurderes å være begrenset, som en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Det er uklart hvor mange av de nyere funnene som kan komme til å bli permanente. Arten blir stadig hyppigere å se, langs veier og på skrotemarker.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten hos oss, men den anses som en problematisk fremmedart i USA (cf. United States Department of Agriculture) hvor det angis at den utkonkurrerer andre planter. Vi kan ikke se at dette er en mulighet hos oss med det første.

Kardeborre vurderes til lav risiko i norsk natur. Dette skyldes en kombinasjon mellom et visst invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter hos oss, foreløpig. Arten er imidlertid ansett som "invasive" i USA. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til ingen kjent risiko; endringen skyldes en rekke nye funn siden den gang.