Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Chaenorhinum minus småtorskemunn

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Småtorskemunn Chaenorhinum minus er en ettårig art fra Europa og Vest-Asia, kanskje hjemlig nord til Sør-Skandinavia, Den har stor frøproduksjon, og frøene henger fast ved folks føtter, dyr og transportmidler og spres utrolig effektivt, ofte over lange distanser (Oslo-Fauske med tog, f.eks.). Arten kan først ha kommet inn med ballast tidlig på 1800-tallet, men er spontan eller i hvert fall arkeofytt nord til Sør-Skandinavia og er trolig kommet inn med alle mulige slag transporter senere. Den forekommer særlig på skrotemark, ofte med titusener av individer i hver populasjon, og er ett av de vanligste ugras i byer og tettsteder i Sør-Norge. I tillegg går den inn på tørr, grunnlendt mark og i åker og nysådd eng.

Småtorskemunn har hatt en nesten lineær økning siden den først ble funnet i "Christiania" i 1826 og fram til 1990-tallet, og en mye sterkere økning de siste 20-25 årene på grunn av mer effektive registreringsmåter. Den første innførselen skjedde trolig både med ballastjord og med ulike transportmidler på land. Det er flere funn knyttet til ballastplasser i perioden 1860-1920. Deretter har spredningen stort sett skjedd med alle mulige former for transport (kjerre, bil, tog, trolig også fly). Arten etablerte tidlig et senter i Oslo med nær 30 funn før 1900 (mot 1-3 i andre fylker hvor den ble funnet). Denne Oslo-tendensen holdt seg fram til 1940-tallet, da den begynte å gjøre seg sterkere gjeldende også i andre fylker (Østfold, Hedmark, Telemark). I perioden 1960-1980 kom Buskerud til som et fylke der arten ble vanlig, mens arten nå var så vanlig i Oslo at den knapt ble notert lengre. I perioden 1981-2000 begynte arten å spre seg for alvor i Vestfold og til dels i Oppland (nord til Sel), og i perioden etter 2000 er den blitt for vanlig til at den noteres i nesten alle Østlandsfylkene. Den er fortsatt sjelden på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland, men er fortsatt i spredning. Denne prosessen, med økning i utbredelsesområde og fortetning innen det, er forventet å fortsette ennå noen tiår.

Arten er blitt innført med transportmidler på land og med ballastjord. Videre spredt ved at frøene henger fast i føtter, dyr og transportmidler. Særlig har jernbanen vært viktig, og arten finnes trolig på nesten alle norske jernbanestasjoner nord til Bodø.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Det potensielle utbredelsesområdet er nå langt på vei realisert, men med rom for fortetning (økning i forekomstareal).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Småtorskemunn vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. Til at arten er så vanlig, er det lite økologisk risiko knyttet til småtorskemunn. Den har vært i landet i snart 200 år, uten at noen negativ effekt er registrert. Arten er for småvokst til å ha noen signifikant fortrengningseffekt. Prosessen med økning i utbredelsesområde, og fortetning innen det, er forventet å fortsette ennå noen tiår.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mer enn 2000 forekomster med millioner av individer hvert år. Estimert forekomstareal på 8000 km2, tilsier LC.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
254
Nedre kvartil
243
Øvre kvartil
266

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 1600 3 5 8 4800 8000 12800
Utbredelsesområde (km2) 270000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Vi anser at det potensielle utbredelsesområdet (polygonet) strekker seg nord til Troms og at det langt på vei er fylt, men at det er rom for vesentlig fortetning. Vi anslår en dobling i forekomstareal de neste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 10000 16000 26000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Småtorskemunn har hatt en nesten lineær økning siden den først ble funnet i "Christiania" i 1826 og fram til 1990-tallet, og en mye sterkere økning de siste 20-25 årene på grunn av mer effektive registreringsmåter. Den første innførselen skjedde trolig både med ballastjord og med ulike transportmidler på land. Det er flere funn knyttet til ballastplasser i perioden 1860-1920. Deretter har spredningen stort sett skjedd med alle mulige former for transport (kjerre, bil, tog, trolig også fly). Arten etablerte tidlig et senter i Oslo med nær 30 funn før 1900 (mot 1-3 i andre fylker hvor den ble funnet). Denne Oslo-tendensen holdt seg fram til 1940-tallet, da den begynte å gjøre seg sterkere gjeldende også i andre fylker (Østfold, Hedmark, Telemark). I perioden 1960-1980 kom Buskerud til som et fylke der arten ble vanlig, mens arten nå var så vanlig i Oslo at den knapt ble notert lengre. I perioden 1981-2000 begynte arten å spre seg for alvor i Vestfold og til dels i Oppland (nord til Sel), og i perioden etter 2000 er den blitt for vanlig til at den noteres i nesten alle Østlandsfylkene. Den er fortsatt sjelden på Vestlandet, i Trøndelag og Nordland, men er fortsatt i spredning. Denne prosessen, med økning i utbredelsesområde og fortetning innen det, er forventet å fortsette ennå noen tiår.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Oslo: "Christiania" 1826 4
( 4   *  1)
OsA
1841 1860 Oslo: "Christiania" 1845 og Rosenhoff 1860 8
( 8   *  1)
OsA
1861 1880 52
( 52   *  1)
Med ballastjord i MR Kristiansund 1866 Øs,OsA,Op,Bu,Mr
1881 1900 96
( 96   *  1)
Med ballastjord to steder i Østfold Øs,OsA,Ve,Te,Va
1901 1920 128
( 128   *  1)
Med ballastjord tre steder i Østfold Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa
1921 1940 172
( 172   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Te,Ho
1941 1960 188
( 188   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ho,St
1961 1980 232
( 232   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St
1981 2000 468
( 468   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St,Nt,No
2001 2016 964
( 964   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No
1826 2016 1704
( 1704   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa nord til Sør-Skandinavia, Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ulike transportvektorer, i mye mindre omfang med ballastjord. Spredt langs transportårer (folk, transportmidler).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1826

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1826 Oslo: "Christiania"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med mennesker og deres bagasje Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
med mennesker og deres bagasje Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Chaenorhinum minus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/694