Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Veronica hederifolia hederifolia skroteveronika

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Skroteveronika (et svært uheldig norsk navn) Veronica hederifolia subsp. hederifolia er en ettårig plante med god frøformering. Den er vidt utbredt i Europa fra Middelhavsområdet nord til Danmark (hvor den er vanlig) og Sør-Sverige, og altså kanskje også som hjemlig i Norge. Den er oftest funnet på skrotemark på gamle ballastplasser, ved møller og i hager, men har, som nevnt nedafor, en uforklarlig delutbredelse på og nær havstrand i Midt-Norge.

Vi vurderer skroteveronika under tvil. For det første er det minst to indikasjoner på at arten har vært etablert (mer eller mindre) i Norge før 1800. Gunnerus (1776) omtaler den fra ST Trondheim som "sett i hage og åker på gården Berg, ellers ikke observert av meg andre steder i Nidaros stift", i oversettelse fra Jørgensen et al. (2016). Disse forfatterne nevner at det kan være tvil om bestemmelsen, og arten er ikke belagt i Gunnerus' herbarium (i Trondheim, TRH). Gunnerus' beskrivelse stemmer imidlertid bra med arten. Den er også funnet tidlig i Op Ringebu: "Ringeboe, in horto inter olera", rundt 1830, samlet og belagt i herbariet av S.C. Sommerfelt som var sogneprest i Ringebu fra 1827 til sin død i 1838. Planten kan imidlertid ha kommet med frø fra utlandet. For det andre kan det være tvil om arten er fremmed eller hjemlig. Den er funnet mange ganger på havstrender i Trøndelag og søndre Nordland, de første gangene i No Brønnøy i 1911 og i ST Åfjord i 1915, og har stått der siden. Fremstad (2010) argumenterer for at arten er fremmed, men vi deler ikke helt hennes oppfatning.

Skroteveronika kan være hjemlig, dvs. kommet uten menneskers hjelp, men i et svært uventet område (kysten i Trøndelag og søndre Nordland). Dersom den er en fremmed plante, ble den trolig først innført som forurensning i såfrø, kanskje i ST Trondheim på 1760-tallet eller tidligere (Gunnerus 1776), sikkert i Op Ringebu rundt 1830. Senere innførsler skyldes ballastjord på slutten av 1800-tallet og godt inn på 1900-tallet, med langvarige populasjoner kanskje helt fram til i dag (f.eks. i VA Mandal og Kristiansand). Senere synes arten å ha kommet med trafikk og varer, kanskje oftest med hageplanter og gartnerimateriale. Flere forekomster siden 1800-tallet kan ha vært kortlevde (f.eks. noen ballastforekomster), men arten har hatt stabile populasjoner i alle fall på Trøndelagskysten minst siden 1915. Det mest påfallende i utbredelsen er nettopp disse midtnorske forekomstene, på havstrand og strandnære voksesteder, langt fra alle kjente importplasser for både ballast og eksotiske ugras: No Brønnøy: Tautra 1911, ST Åfjord: Løvøya 1915, NT Nærøy: Otersøy 1958, ST Ørland: Beian 1962, 2006 og 2010, Storfosna 1963 og Ørland flystasjon 1974, og NT Vikna: Lauvøya 2009. Vi regner med at arten er mye oversett.

Hvis arten ikke er hjemlig, er den kommet med ballastjord, som forurensning med korn (ett sted i ST Skaun), og med importerte hageplanter og andre gartnerivarer. Arten har egenspredning i hvert fall i Midt-Norge.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet ned til begrenset. Dette er en kombinasjon av moderat median levetid og en begrenset (med usikkerhet til låg) ekspansjonshastighet. Arten er etablert med 13 kjente forekomster (mørketall 5 gir muligens 65 forekomster), og trolig enten i ekspansjon eller med forventet ekspansjon med endret klima.

Det er Ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Skroteveronika er, uansett om den er hjemlig, en fremmed plante kommet før 1800, eller en fremmed plante som definert i dette prosjektet, en konkurransesvak plante som bare medfører låg økologisk risiko i norsk natur, og bare som følge av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal ligger på 260 km2, noe som tilsvarer EN etter B2-kritieriet. Vi regner med minst 13 etablerte bestander i dag, og med mørketall på 5, noe som innebærer at vi regner med mange hundre individer. Så lenge registrert levetid på norske forekomster allerede er på over 100 år, velger vi rødlistekategori VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
50
Nedre kvartil
41
Øvre kvartil
63

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og vintermilde deler av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 52 2 5 8 104 260 416
Utbredelsesområde (km2) 102000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 30

Potensiell utbredelse

Planten er etablert i Midt-Norge og trolig i søndre Nordland, trolig også minst i Østfold, Telemark og Vest-Agder (og kanskje mange andre steder, lett å overse). Den er ytterst vanlig i Sør-Skandinavia og synes å ha potensial for etablering i hele Sør- og Midt-Norge allerede under dagens klimaforhold. Vi anslår en sterk økning framover, anslagsvis en tredobling av forekomstarealet.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 300 750 1200

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Skroteveronika kan være hjemlig, dvs. kommet uten menneskers hjelp, men i et svært uventet område (kysten i Trøndelag og søndre Nordland). Dersom den er en fremmed plante, ble den trolig først innført som forurensning i såfrø, kanskje i ST Trondheim på 1760-tallet eller tidligere (Gunnerus 1776), sikkert i Op Ringebu rundt 1830. Senere innførsler skyldes ballastjord på slutten av 1800-tallet og godt inn på 1900-tallet, med langvarige populasjoner kanskje helt fram til i dag (f.eks. i VA Mandal og Kristiansand). Senere synes arten å ha kommet med trafikk og varer, kanskje oftest med hageplanter og gartnerimateriale. Flere forekomster siden 1800-tallet kan ha vært kortlevde (f.eks. noen ballastforekomster), men arten har hatt stabile populasjoner i alle fall på Trøndelagskysten minst siden 1915. Det mest påfallende i utbredelsen er nettopp disse midtnorske forekomstene, på havstrand og strandnære voksesteder, langt fra alle kjente importplasser for både ballast og eksotiske ugras: No Brønnøy: Tautra 1911, ST Åfjord: Løvøya 1915, NT Nærøy: Otersøy 1958, ST Ørland: Beian 1962, 2006 og 2010, Storfosna 1963 og Ørland flystasjon 1974, og NT Vikna: Lauvøya 2009. Vi regner med at arten er mye oversett.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1761 1780 ST Trondheim: Berg 1760-1770 4
( 4   *  1)
St
1821 1840 Op Ringebu: "Ringeboe, in horto" ca. 1830 4
( 4   *  1)
Op
1861 1880 Øf Halden (ballast) 1878, Fredrikstad (ballast) 1879; MR Kristiansund: Gomalandet (ballast) 1865 12
( 12   *  1)
Øs,Mr
1881 1900 Øf Halden og Fredrikstad (ballast) 1882-1894; Oslo (ballast) 1884-1886; VA Mandal (ballast) 1881 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Va
1901 1920 Øf Fredrikstad (ballast) 1902; Te Kragerø: Valberg (ballast) 1911; ST Åfjord: Lauvøya (havstrand) 1915; No Brønnøy: Tautra (havstrand) 1911 16
( 16   *  1)
Øs,Te,St,No
1921 1940 Te Kragerø 1931; ST Skaun (mølle) 1935 8
( 8   *  1)
Te,St
1941 1960 Ak Ås 1948; VA Kristiansand: Egstø (hage) 1951-1952; NT Nærøy: Otersøy (trolig havstrand) 1958 12
( 12   *  1)
OsA,Va,Nt
1961 1980 VA Kristiansand 1966, Mandal (ballastjord?) 1979; ST Ørland (åker og havstrand, tre forekomster) 1962-1974 20
( 20   *  1)
Va,St
1981 2000 Te Kragerø 1989; AA Arendal 1986; VA Mandal (ballastjord?) 1982 1992; ST Ørland (havstrand) 1981 16
( 16   *  1)
Te,Aa,Va,St
2001 2016 Øf Moss (m.e.m. strandskogkant) 2007; Te Skien 2004 2007 2012; VA Kristiansand 2014; ST Ørland (havstrand og åker) 2006 2010; NT Vikna: Lauvøya (havstrand) 2009 20
( 20   *  1)
Øs,Te,Va,St,Nt
1760 2016 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,Op,Te,Aa,Va,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Sørvest-Asia, i Europa hjemlig minst nord til Sør-Skandinavia (hele Danmark, Sør-Sverige).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Hvis arten er fremmed, er den trolig kommet tidlig med ballast og med grønnsakfrø, sikkert fra det naturlige utbredelsesområdet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1760-1770

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1760-1770 ST Trondheim: Berg 1878 Øf Halden

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T11-C-2 øvre saltanrikingsmark på grus
0.0-1.9
0.0
T12-C-2 strandenger i øvre geolitoral og supralitoral
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fremstad, E. 2010. Bergfletteveronika Veronica hederifolia i Norge Blyttia 68: 47-52
  • Gunnerus, J.E. 1766-76. Flora norvegica. I-II
  • Jørgensen, P.M., Weidemann, E. & Fremstad, E. 2016. Flora Norvegica av J.E. Gunnerus. På norsk og med kommentarer. Gunneria 80: 505 s.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Veronica hederifolia hederifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 9. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/655