Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | [44] |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 4D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Vinterkarse Barbarea vulgaris er en flerårig urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Europa og Vest-Asia. Vinterkarse kan ha blitt importert til Norge som salatplante allerede før 1700, med sikkerhet på 1700-tallet. Den inntar alle typer frisk til tørr skrotemark, kulturmark, og dessuten fuglegjødslete naturtyper på kysten og semi-naturlig eng, spesielt på grunnlendt kalkmark
Etablering i naturen er kjent først fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent samtidig flere steder i Sør-Norge. Etter 1900 er arten funnet i alle fylkene, men med svært ulik frekvens og bestandsstørrelse. Den er fremdeles sparsom i de nordligste fylkene og i fjelldalene, men svært vanlig i store deler av Midt- og Sør-Norge. I noen distrikter er den fremdeles i etableringsfasen. Den er en av få fremmede arter som er funnet godt over skoggrensen, og den vil muligens kunne etablere seg på kulturpåvirket mark flere steder i nordboreal og lavalpin sone, men i hovedsak er dens potensielle utbredelseområde nå utfylt. I lavereliggende områder er det lite sannsynlig at arten forsvinner når den først er etablert et sted.
Arten er innført som salatplante og trolig med grasfrø. Egenspredning skjer i meget stort omfang.
Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet (750-1000 m/år). Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet, og er i ferd med å bli fylt opp.
Arten har stor økologisk effekt. Den er invasiv i en rekke naturtyper, bl.a. grunnlendt kalkmark som er en prioritert naturtype og der den fortrenger sårbare arter. Den kan danne omfattende en-artsbestander der det tidligere var flerarts-samfunn. Før 1900 ble vinterkarse for det meste funnet i fulldyrket eng eller som ugress i hager, noe som antyder at den kom inn med ulike typer frøblandinger. Etter 1900 har arten etablert seg på mange slags kulturpåvirkede eller kulturbetingete naturtyper: åkerkanter, langs grøfter, veikanter, berg i veiskjæringer, jernbaneskråninger og annen skrotemark. I stigende grad inntar den berg og knauser og annen grunnlendt mark, både basefattige og baserike. Den vokser dessuten ofte i strandkanter, like over flomålet, særlig der det er dyrket mark innenfor. Etter 1900 er den funnet i hele landet, men i noen distrikter er den fremdeles i etableringsfasen. Den er en av få fremmede arter som er funnet godt over skoggrensen, og den vil kunne etablere seg på kulturpåvirket mark flere steder i nordboreal og lavalpin sone. I lavereliggende områder er det lite sannsynlig at arten forsvinner når den først er etablert noe sted. Bladrosetter kan overvintre, slik at veksten kan starte tidlig i sesongen og gi arten et konkurransefortrinn overfor mange konkurransesvake, hjemlige arter, bl.a. slike som har grunnlendte steder som viktigste voksested. Arten opptrer i enorme mengde i visse naturtyper, spesielt på grunnlendt mark med baserik berggrunn. Der fortrenger den i betydelig grad både vanlige og sjeldne/sårbare planter.
Vinterkarse vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med store økologiske effekter knyttet til både fortrengning og strukturendring.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 4 Stor effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T2 | Ja | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T6 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32 | Ja | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 2%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 11760 | 2 | 3 | 4 | 23520 | 35280 | 47040 | |
Utbredelsesområde (km2) | 230000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 36000 | 52000 | 70000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | ✘ | ✘ | |
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Etablering i naturen er kjent først fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent samtidig flere steder i Sør-Norge. Etter 1900 er arten funnet i alle fylkene, men med svært ulik frekvens og bestandsstørrelse. Den er fremdeles sparsom i de nordligste fylkene og i fjelldalene, men svært vanlig i store deler av Midt- og Sør-Norge. I noen distrikter er den fremdeles i etableringsfasen. Den er en av få fremmede arter som er funnet godt over skoggrensen, og den vil muligens kunne etablere seg på kulturpåvirket mark flere steder i nordboreal og lavalpin sone, men i hovedsak er dens potensielle utbredelseområde nå utfylt. I lavereliggende områder er det lite sannsynlig at arten forsvinner når den først er etablert et sted.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1821 | 1840 | Oslo 1834; Te Tinn 1839 |
8
( 8 * 1) |
OsA,Te | |||
1841 | 1860 | Oslo; Te Kviteseid 1843 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Te | |||
1861 | 1880 |
52
( 52 * 1) |
OsA,Bu,Te,Va,St,Nt | ||||
1881 | 1900 |
148
( 148 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,Nt,No | ||||
1901 | 1920 |
704
( 704 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
1921 | 1940 |
1652
( 1652 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
1941 | 1960 |
2000
( 2000 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
1961 | 1980 |
1576
( 1576 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
1981 | 2000 |
1892
( 1892 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
2001 | 2016 |
7228
( 7228 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
1834 | 2016 |
11760
( 11760 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1834 | Oslo: "Christiania" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone | VU | nå | 5.0-9.9 |
|
2.0-4.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T2 | Åpen grunnlendt mark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T6 | Strandberg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T13 | Rasmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T17 | Aktiv skredmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
2.0-4.9 |
|
0.1-1.9 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T1 | Nakent berg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Kun historisk | Antatt innførsel som salatplante på 1700-tallet. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Kun historisk | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
med mennesker og deres bagasje | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun historisk |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Barbarea vulgaris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 21. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/510