Barbarea vulgaris vinterkarse

Vinterkarse Barbarea vulgaris er en flerårig urt som formerer seg med frø. Den kommer fra Europa og Vest-Asia. Vinterkarse kan ha blitt importert til Norge som salatplante allerede før 1700, med sikkerhet på 1700-tallet. Den inntar alle typer frisk til tørr skrotemark, kulturmark, og dessuten fuglegjødslete naturtyper på kysten og semi-naturlig eng, spesielt på grunnlendt kalkmark

Etablering i naturen er kjent først fra begynnelsen av 1800-tallet og omtrent samtidig flere steder i Sør-Norge. Etter 1900 er arten funnet i alle fylkene, men med svært ulik frekvens og bestandsstørrelse. Den er fremdeles sparsom i de nordligste fylkene og i fjelldalene, men svært vanlig i store deler av Midt- og Sør-Norge. I noen distrikter er den fremdeles i etableringsfasen. Den er en av få fremmede arter som er funnet godt over skoggrensen, og den vil muligens kunne etablere seg på kulturpåvirket mark flere steder i nordboreal og lavalpin sone, men i hovedsak er dens potensielle utbredelseområde nå utfylt. I lavereliggende områder er det lite sannsynlig at arten forsvinner når den først er etablert et sted.

Arten er innført som salatplante og trolig med grasfrø. Egenspredning skjer i meget stort omfang.

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet (750-1000 m/år). Det potensielle utbredelsesområdet omfatter hele landet, og er i ferd med å bli fylt opp.

Arten har stor økologisk effekt. Den er invasiv i en rekke naturtyper, bl.a. grunnlendt kalkmark som er en prioritert naturtype og der den fortrenger sårbare arter. Den kan danne omfattende en-artsbestander der det tidligere var flerarts-samfunn. Før 1900 ble vinterkarse for det meste funnet i fulldyrket eng eller som ugress i hager, noe som antyder at den kom inn med ulike typer frøblandinger. Etter 1900 har arten etablert seg på mange slags kulturpåvirkede eller kulturbetingete naturtyper: åkerkanter, langs grøfter, veikanter, berg i veiskjæringer, jernbaneskråninger og annen skrotemark. I stigende grad inntar den berg og knauser og annen grunnlendt mark, både basefattige og baserike. Den vokser dessuten ofte i strandkanter, like over flomålet, særlig der det er dyrket mark innenfor. Etter 1900 er den funnet i hele landet, men i noen distrikter er den fremdeles i etableringsfasen. Den er en av få fremmede arter som er funnet godt over skoggrensen, og den vil kunne etablere seg på kulturpåvirket mark flere steder i nordboreal og lavalpin sone. I lavereliggende områder er det lite sannsynlig at arten forsvinner når den først er etablert noe sted. Bladrosetter kan overvintre, slik at veksten kan starte tidlig i sesongen og gi arten et konkurransefortrinn overfor mange konkurransesvake, hjemlige arter, bl.a. slike som har grunnlendte steder som viktigste voksested. Arten opptrer i enorme mengde i visse naturtyper, spesielt på grunnlendt mark med baserik berggrunn. Der fortrenger den i betydelig grad både vanlige og sjeldne/sårbare planter.

Vinterkarse vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med store økologiske effekter knyttet til både fortrengning og strukturendring.