Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Arctium tomentosum ullborre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3H

Med usikkerhet: SE (HI)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 (42)
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Ullborre Arctium tomentosum er en toårig urt med stor frøproduksjon og meget effektiv spredning med pattedyr (fruktkorgene har kroker, og fruktene ristes ut av korgene mens dyra går). Arten hører heime i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge som tidlig jordbruksfølgeplante (arkeofytt) før 1800 eller med grasfrø og ulike transporter rundt midten av 1800-tallet, trolig fra Sør-Skandinavia og/eller Mellom-Europa. Den er solid etablert på en rekke typer kulturmark og skrotemark.

Ullborre kan ha vært etablert i landet før 1800, men den første dokumentasjonen er fra rett før 1850, med det tidligste daterte funnet i Te Kviteseid i 1843 og de neste, mer permanente forekomstene i Oslo fra 1865 og Te Porsgrunn: Frednes (ballastplass) fra 1873. Noen av de tidlige forekomstene skyldes deponering av ballastjord, men ikke alle. Allmenn transport og kanskje såfrø er andre kilder. Arten har hatt en jamn ekspansjon helt fram til nå, med etablering på Østlandet inn til Mjøsområdet og de nedre delene av de store dalførene og langs kysten til Rogaland, med et atskilt delområde ved Trondheimsfjorden og mer spredte forekomster i Nord-Norge. Utbredelsen har et noe østlig preg.

Arten er i nyere tid (etter 1800) kommet inn med ballastjord (få steder), grasfrø og ulike transporter. Den spres videre ved at de krokpiggete korgene henger fast i alt de kan henge seg i.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Ullborre vurderes å ha middels økologisk effekt, med usikkerhet til liten effekt. Effekten ligger i hybridisering med introgresjon. Arten hybridiserer med alle de tre andre artene av slekta. Disse er stedegne eller tidlige fremmede (før 1800) arter i Norge: småborre A. minus, storborre A. lappa og skyggeborre A. nemorosum. Småborre er knyttet til skrotemark og kulturmark, og i noe mindre grad til skog, og hybridiseringen med ullborre er begrenset til skrotemark. Storborre er en ren skrotemark- og kulturmark-art, og hybridiseringen skjer på samme type mark. Skyggeborre er mer en skog-art, og her er det bare rapportert et par og svært usikkert identifiserte hybrider fra He Ringsaker. Hybridiseringen mellom borrene er dermed ikke noe vesentlig problem i norsk natur (og vi har derfor satt usikkerhet ned til liten effekt). Hybridene har en betydelig grad av fertilitet (ca. 20 % frøsetting og morfologisk godt pollen, se Duistermaat 1996), og hybridsvermer som knytter sammen artene kan ofte observeres i Norge, men er dårlig dokumentert. Ullborre blir også en stor plante som kan skygge og trenge ut andre arter, men det skjer bare på skrotemark og er av liten betydning for norsk natur ellers.

Konklusjon

Ullborre vurderes til svært høg økologisk risiko, med usikkerhet til høg risiko. Arten er knyttet til skrotemark og har liten innvirkning på mindre påvirkete naturtyper, men den har introgressiv hybridisering med de tre andre norske artene av slekta, to av disse er hjemlige. Sjøl om den formelt sett dermed får svært høg (til høg) risiko, vurderer vi den som uten særlig risiko i norsk natur unntatt på sterkt forandret (menneskeskapt) mark.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Dokumentert forekomstareal på 800 km2 og anslått forekomstareal (med mørketall) 8000 km2 tilsier LC etter B2-kritieret.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
232
Nedre kvartil
214
Øvre kvartil
250

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Arctium minus Nei Ja Nei Ja True
Arctium nemorosum Nei Ja Nei Ja True
Arctium lappa Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 800 5 10 20 4000 8000 16000
Utbredelsesområde (km2) 192000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten har vært i sterk økning de siste 40 årene. Vi regner med en dobling av forekomstareal de neste 50 årene, men muligens med begynnende stagnasjon fordi det potensielle arealet begynner å bli fylt opp. Mørketallet for denne arten er uvanlig høgt fordi de piggete borre-artene sjelden blir samlet og dokumentert og dessuten under-registrert. Arten er etablert nord til og med Troms og vil trolig også dukke opp i de to manglende Vestlandsfylkene (Hordaland, Møre og Romsdal), hvis den ikke er der allerede.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 8000 16000 32000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ullborre kan ha vært etablert i landet før 1800, men den første dokumentasjonen er fra rett før 1850, med det tidligste daterte funnet i Te Kviteseid i 1843 og de neste, mer permanente forekomstene i Oslo fra 1865 og Te Porsgrunn: Frednes (ballastplass) fra 1873. Noen av de tidlige forekomstene skyldes deponering av ballastjord, men ikke alle. Allmenn transport og kanskje såfrø er andre kilder. Arten har hatt en jamn ekspansjon helt fram til nå, med etablering på Østlandet inn til Mjøsområdet og de nedre delene av de store dalførene og langs kysten til Rogaland, med et atskilt delområde ved Trondheimsfjorden og mer spredte forekomster i Nord-Norge. Utbredelsen har et noe østlig preg.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Te Kviteseid 1843 4
( 4   *  1)
Te
1861 1880 hovedsakelig i Oslo 24
( 24   *  1)
OsA,Te,Ro
1881 1900 hovedsakelig i Oslo 60
( 60   *  1)
Øs,OsA,Bu,Va
1901 1920 hovedtyngden i Oslo 56
( 56   *  1)
Øs,OsA,He,Te
1921 1940 hovedtyngden i Oslo 80
( 80   *  1)
Øs,OsA,Te,St
1941 1960 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Te,Ro,St,Nt
1961 1980 148
( 148   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te
1981 2000 200
( 200   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Nt,No,Tr
2001 2016 560
( 560   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,St,Nt,No,Tr
1843 2016 908
( 908   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Europa, som hjemlig nord til Tyskland, Vest-Asia. Ulike kjelder er uenige om den også kan være hjemlig i Danmark og lengst sør i Sverige.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig kommet fra naboland i Nord-Europa med ballastjord, grasfrø og ulike transporter, kanskje også som en tidlig følgeplante (arkeofytt) med jordbruk.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1843

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1843 Te Kviteseid: Lundevald 1865 Oslo: Oslo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Duistermaat, H. 1996. Monograph of Arctium L. (Asteraceae). Gorteria Suppl. 3.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Arctium tomentosum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 7. May) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/452