Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Beiskambrosia Ambrosia artemisiifolia er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den har seksuell frøreproduksjon. Arten kommer fra områder med litt varmere klima enn Norge. Vi har foreløpig ikke registrert formering i Norge, og arten blomstrer så sent at den oftest blir tatt av frosten under blomstring og før eventuell fruktsetting. I Danmark opplyser Hartvig (2015) at den bare unntaksvis setter modne frukter i dag.
Arten er siden 1915 (Ho Vaksdal) funnet spredte steder i alle fylker på Østlandet, og på Vestlandet nord til Sogn og Fjordane. Storparten av funnene er fra de siste tiårene. Det er noen gamle møllefunn i ST Skaun og flere i ST Trondheim: sentrale deler av Trondheim by, og to enkeltfunn lengre nord: No Beiarn: Moldjord 2003 og Fi Hammerfest: Hammerfest bykjernen 2002. Arten er ennå ikke funnet med fruktsetting og dermed ikke med reproduserende bestand i Norge, såvidt man vet.
De første funnene i Norge ble alle gjort ved møller og skyldtes trolig innførsel med amerikansk korn. Det er ingen funn mellom 1940 og 1950. Fra 1950 dukker arten opp mer regelmessig, trolig innført med amerikansk korn og videre spredt ved at avfallet fra kornrensingen i møllene ble brukt til kraftfôr (før høns) og gjødsel. På 1950- og 1960-tallene er det funn fra over 20 landkommuner, de aller fleste i hønsegårder og grønnsakåkrer. På 1970-tallet kom en ny innførselsmåte med soyabønner til soyamjølfabrikkene i Øf Fredrikstad, Vf Larvik og Ro Eigersund. Funn ved møller og soyamjølfabrikker er gått tilbake, men fra 1980-tallet er det en dramatisk økning i funn knyttet til fôringsplasser for fugl (fuglebrett, under balkonger) og til blomsterkulturer. Mengden av funn etter 2000 (bl.a. over 40 i Oslo alene) kunne tyde på at arten allerede har begynt å reprodusere enkelte steder, uten at botanikere har fått registrert det.
Fruktene henger ved og spres med dyr. Arten kommer inn i store mengder med korn, sojabønner, fuglefôr og ulike transportmåter.
Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid (ingen stabil forekomst foreløpig) og begrenset ekspansjonshastighet. Den kritiske parameteren for arten er temperatur; en marginal temperaturøkning vil være nok til at arten starter reproduksjon og danner bestander. Sjansene for etablering økes sterkt av nåtidas innførsels- og spredningsmåter med fuglefrøblandinger.
Det er ingen kjent negativ økologisk effekt. Arten har ikke potensial til å gjøre noen skade i norsk natur; hovedproblemet med den er at den er en av de mer alvorlige pollenallergiplantene.
Beiskambrosia er formelt sett en dørstokkart. Arten medfører foreløpig låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 0 | 0 | ||||||
Utbredelsesområde (km2) | 0 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 40 | 80 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten er siden 1915 (Ho Vaksdal) funnet spredte steder i alle fylker på Østlandet, og på Vestlandet nord til Sogn og Fjordane. Storparten av funnene er fra de siste tiårene. Det er noen gamle møllefunn i ST Skaun og flere i ST Trondheim: sentrale deler av Trondheim by, og to enkeltfunn lengre nord: No Beiarn: Moldjord 2003 og Fi Hammerfest: Hammerfest bykjernen 2002. Arten er ennå ikke funnet med fruktsetting og dermed ikke med reproduserende bestand i Norge, såvidt man vet.
De første funnene i Norge ble alle gjort ved møller og skyldtes trolig innførsel med amerikansk korn. Det er ingen funn mellom 1940 og 1950. Fra 1950 dukker arten opp mer regelmessig, trolig innført med amerikansk korn og videre spredt ved at avfallet fra kornrensingen i møllene ble brukt til kraftfôr (før høns) og gjødsel. På 1950- og 1960-tallene er det funn fra over 20 landkommuner, de aller fleste i hønsegårder og grønnsakåkrer. På 1970-tallet kom en ny innførselsmåte med soyabønner til soyamjølfabrikkene i Øf Fredrikstad, Vf Larvik og Ro Eigersund. Funn ved møller og soyamjølfabrikker er gått tilbake, men fra 1980-tallet er det en dramatisk økning i funn knyttet til fôringsplasser for fugl (fuglebrett, under balkonger) og til blomsterkulturer. Mengden av funn etter 2000 (bl.a. over 40 i Oslo alene) kunne tyde på at arten allerede har begynt å reprodusere enkelte steder, uten at botanikere har fått registrert det.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | Ho Vaksdal : Vaksdal (mølle) 1915 |
4
( 4 * 1) |
Ho | |||
1921 | 1940 | Ho Bergen: Hegrenes mølle 1930; ST Skaun: Pienes mølle 1930 1934 |
8
( 8 * 1) |
Ho,St | |||
1941 | 1960 |
44
( 44 * 1) |
OsA,Ve,Va,Ro,Ho,Sf | ||||
1961 | 1980 |
124
( 124 * 1) |
Øs,Ve,Va,Ro,Ho,Sf | ||||
1981 | 2000 |
232
( 232 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St | ||||
2001 | 2016 |
352
( 352 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,No,Fi |
Kommet inn med korn-, soya- og fuglefrøimport, uvisst hvorfra.
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1915 | Ho Vaksdal: Vaksdal |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T39 | Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T42 | Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forurensning av fuglefrø. Import av korn og sojabønner. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ambrosia artemisiifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/396