Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ambrosia artemisiifolia beskambrosia

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Beiskambrosia Ambrosia artemisiifolia er en ettårig art fra Nord-Amerika. Den har seksuell frøreproduksjon. Arten kommer fra områder med litt varmere klima enn Norge. Vi har foreløpig ikke registrert formering i Norge, og arten blomstrer så sent at den oftest blir tatt av frosten under blomstring og før eventuell fruktsetting. I Danmark opplyser Hartvig (2015) at den bare unntaksvis setter modne frukter i dag.

Arten er siden 1915 (Ho Vaksdal) funnet spredte steder i alle fylker på Østlandet, og på Vestlandet nord til Sogn og Fjordane. Storparten av funnene er fra de siste tiårene. Det er noen gamle møllefunn i ST Skaun og flere i ST Trondheim: sentrale deler av Trondheim by, og to enkeltfunn lengre nord: No Beiarn: Moldjord 2003 og Fi Hammerfest: Hammerfest bykjernen 2002. Arten er ennå ikke funnet med fruktsetting og dermed ikke med reproduserende bestand i Norge, såvidt man vet.

De første funnene i Norge ble alle gjort ved møller og skyldtes trolig innførsel med amerikansk korn. Det er ingen funn mellom 1940 og 1950. Fra 1950 dukker arten opp mer regelmessig, trolig innført med amerikansk korn og videre spredt ved at avfallet fra kornrensingen i møllene ble brukt til kraftfôr (før høns) og gjødsel. På 1950- og 1960-tallene er det funn fra over 20 landkommuner, de aller fleste i hønsegårder og grønnsakåkrer. På 1970-tallet kom en ny innførselsmåte med soyabønner til soyamjølfabrikkene i Øf Fredrikstad, Vf Larvik og Ro Eigersund. Funn ved møller og soyamjølfabrikker er gått tilbake, men fra 1980-tallet er det en dramatisk økning i funn knyttet til fôringsplasser for fugl (fuglebrett, under balkonger) og til blomsterkulturer. Mengden av funn etter 2000 (bl.a. over 40 i Oslo alene) kunne tyde på at arten allerede har begynt å reprodusere enkelte steder, uten at botanikere har fått registrert det.

Fruktene henger ved og spres med dyr. Arten kommer inn i store mengder med korn, sojabønner, fuglefôr og ulike transportmåter.

Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid (ingen stabil forekomst foreløpig) og begrenset ekspansjonshastighet. Den kritiske parameteren for arten er temperatur; en marginal temperaturøkning vil være nok til at arten starter reproduksjon og danner bestander. Sjansene for etablering økes sterkt av nåtidas innførsels- og spredningsmåter med fuglefrøblandinger.

Det er ingen kjent negativ økologisk effekt. Arten har ikke potensial til å gjøre noen skade i norsk natur; hovedproblemet med den er at den er en av de mer alvorlige pollenallergiplantene.

Konklusjon

Beiskambrosia er formelt sett en dørstokkart. Arten medfører foreløpig låg økologisk risiko, og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Foreløpig ingen reproduksjon i Norge. Estimert forekomstareal om 50 år er 40 km2, noe som tilsier EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
80
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
80
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Ekspansjonshastighet er beregnet ut fra anslått forekomstareal om 50 år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Pågående og forventete klimaendringer er årsaken til at vi vurderer denne arten som potensielt reproduserende i norsk natur.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Vil trolig være begrenset til boreonemoral sone, kanskje noe inn i de varmeste delene av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 0 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Ettersom arten ikke er funnet med reproduksjon noe sted i Norge, blir estimert utbredelse om 50 år helt hypotetisk. Vi spår at den vil etablere seg først i boreonemoral sone og i kystfylkene til og med Hordaland, og med et begrenset forekomstareal.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 40 80

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er siden 1915 (Ho Vaksdal) funnet spredte steder i alle fylker på Østlandet, og på Vestlandet nord til Sogn og Fjordane. Storparten av funnene er fra de siste tiårene. Det er noen gamle møllefunn i ST Skaun og flere i ST Trondheim: sentrale deler av Trondheim by, og to enkeltfunn lengre nord: No Beiarn: Moldjord 2003 og Fi Hammerfest: Hammerfest bykjernen 2002. Arten er ennå ikke funnet med fruktsetting og dermed ikke med reproduserende bestand i Norge, såvidt man vet.

De første funnene i Norge ble alle gjort ved møller og skyldtes trolig innførsel med amerikansk korn. Det er ingen funn mellom 1940 og 1950. Fra 1950 dukker arten opp mer regelmessig, trolig innført med amerikansk korn og videre spredt ved at avfallet fra kornrensingen i møllene ble brukt til kraftfôr (før høns) og gjødsel. På 1950- og 1960-tallene er det funn fra over 20 landkommuner, de aller fleste i hønsegårder og grønnsakåkrer. På 1970-tallet kom en ny innførselsmåte med soyabønner til soyamjølfabrikkene i Øf Fredrikstad, Vf Larvik og Ro Eigersund. Funn ved møller og soyamjølfabrikker er gått tilbake, men fra 1980-tallet er det en dramatisk økning i funn knyttet til fôringsplasser for fugl (fuglebrett, under balkonger) og til blomsterkulturer. Mengden av funn etter 2000 (bl.a. over 40 i Oslo alene) kunne tyde på at arten allerede har begynt å reprodusere enkelte steder, uten at botanikere har fått registrert det.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Ho Vaksdal : Vaksdal (mølle) 1915 4
( 4   *  1)
Ho
1921 1940 Ho Bergen: Hegrenes mølle 1930; ST Skaun: Pienes mølle 1930 1934 8
( 8   *  1)
Ho,St
1941 1960 44
( 44   *  1)
OsA,Ve,Va,Ro,Ho,Sf
1961 1980 124
( 124   *  1)
Øs,Ve,Va,Ro,Ho,Sf
1981 2000 232
( 232   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St
2001 2016 352
( 352   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,No,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vidt utbredt i Nord-Amerika, særlig i præriebeltet.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med korn-, soya- og fuglefrøimport, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1915

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1915 Ho Vaksdal: Vaksdal

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forurensning av fuglefrø. Import av korn og sojabønner.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Pollenet er sterkt allergifremkallende.
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ambrosia artemisiifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/396