Salix daphnoides pomeranica pommersk doggpil

Pommersk doggpil Salix daphnoides var. pomeranica er en stor, flerstammet busk, sjelden et lite tre. Den kommer fra nordre Øst-Europa: Polen, Kviterussland og Baltikum. Den har frøformering og kan også formere seg med avbrukne kvister og greiner. Den dyrkes i raskt økende omfang i norske hager og anlegg, både på grunn av pen vekstform og fordi den har "doggete" kvister (voksbelagte, særlig i vinterhalvåret) og nydelige "gåsunger" om åren. Vi har bare sett hannplanter i kultur i Norge. Den er bare sikkert påvist på skrotemark. Se Elven & Fremstad (under arbeid).

Første observasjon av pommersk doggpil som plantet ble gjort ved Tømmerterminalen på Lierstranda i Bu Lier i 1991, på samme sted som den ble funnet forvillet i 1996, i et område der arten er brukt i kantplanting rundt et industriområde. Ellers bare sikkert påvist på avfallsplass i Øf Moss: Solgård i 2003 og på dumpeplass for hageavfall i Bu Drammen: Gosen i 1996. Den kan være mye oversett, også i herbariematerialet og observasjoner, fordi man bør se planten utendørs og kjenne karakterene, for å skille den både fra var. daphnoides og fra den hjemlige var. norvegica.

Varieteten er innført som hageplante og i anlegg. Den er foreløpig bare spredt ut med utkast fra hager og parker, og med litt formering med avbrukne kvister som rotslår.

Invasjonspotensialet er lite, med låg (minimal) median levetid og ingen ekspansjon (foreløpig). I og med at det bare er kjent hannbusker, skjer det ingen kjønnet formering, og den ukjønnete formeringen (kvister) har liten rekkevidde. Den forventete økningen i norsk natur består bare i forventet økning i bruk som prydplante og dermed økt frekvens av utkast.

Den økologiske effekten er middels, med usikkerhet ned til låg effekt. Planten har ingen forventet virkning på naturtyper. Pommersk doggpil kan genetisk påvirke vår hjemlige og sårbare (VU) norske doggpil var. norvegica ved hybridisering med introgresjon. Foreløpig har vi ikke sett pommersk doggpil plantet innen utbredelsen for hjemlig doggpil (i innlandet på Østlandet), men den kan godt være oversett, og i alle fall er det bare et tidsspørsmål før pommersk doggpil blir plantet også i innlandet (den er vinterherdig). Effekten er kanskje mest en distanse-effekt. Risikoen for at stedegen doggpil blir påvirket genetisk av pommersk doggpil er ekstra stor fordi nesten alle dyrkete busker er hannplanter med enorm pollenproduksjon i samme periode som humlene flyr og stedegen doggpil blomstrer. Vi setter likevel usikkerhet nedover for økologisk effekt fordi vi ikke vet noe om hvor og i hvilket omfang slik krysspollinering kan komme til å skje.

Pommersk doggpil (var. pomeranica) vurderes til låg økologisk risiko på grunn av mulig genetisk påvirkning av hjemlig doggpil (var. norvegica) gjennom krysspollinering og introgresjon. Slik krysspollinering er bortimot umulig å hindre dersom pommersk doggpil blir plantet i dalførene der hjemlig doggpil vokser. Vi anser derfor pommersk doggpil som en distinkt økologisk risiko (større enn den formelle kategorien "låg risiko" som den får ved bruk av metodene i inneværende vurdering). Dens påvirkning på naturtyper er imidlertid minimal.
Varietetene av doggpil ble ikke risikovurdert i forrige vurderingsrunde.