Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix daphnoides pomeranica pommersk doggpil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3H

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
(12) 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Pommersk doggpil Salix daphnoides var. pomeranica er en stor, flerstammet busk, sjelden et lite tre. Den kommer fra nordre Øst-Europa: Polen, Kviterussland og Baltikum. Den har frøformering og kan også formere seg med avbrukne kvister og greiner. Den dyrkes i raskt økende omfang i norske hager og anlegg, både på grunn av pen vekstform og fordi den har "doggete" kvister (voksbelagte, særlig i vinterhalvåret) og nydelige "gåsunger" om åren. Vi har bare sett hannplanter i kultur i Norge. Den er bare sikkert påvist på skrotemark. Se Elven & Fremstad (under arbeid).

Første observasjon av pommersk doggpil som plantet ble gjort ved Tømmerterminalen på Lierstranda i Bu Lier i 1991, på samme sted som den ble funnet forvillet i 1996, i et område der arten er brukt i kantplanting rundt et industriområde. Ellers bare sikkert påvist på avfallsplass i Øf Moss: Solgård i 2003 og på dumpeplass for hageavfall i Bu Drammen: Gosen i 1996. Den kan være mye oversett, også i herbariematerialet og observasjoner, fordi man bør se planten utendørs og kjenne karakterene, for å skille den både fra var. daphnoides og fra den hjemlige var. norvegica.

Varieteten er innført som hageplante og i anlegg. Den er foreløpig bare spredt ut med utkast fra hager og parker, og med litt formering med avbrukne kvister som rotslår.

Invasjonspotensialet er lite, med låg (minimal) median levetid og ingen ekspansjon (foreløpig). I og med at det bare er kjent hannbusker, skjer det ingen kjønnet formering, og den ukjønnete formeringen (kvister) har liten rekkevidde. Den forventete økningen i norsk natur består bare i forventet økning i bruk som prydplante og dermed økt frekvens av utkast.

Den økologiske effekten er middels, med usikkerhet ned til låg effekt. Planten har ingen forventet virkning på naturtyper. Pommersk doggpil kan genetisk påvirke vår hjemlige og sårbare (VU) norske doggpil var. norvegica ved hybridisering med introgresjon. Foreløpig har vi ikke sett pommersk doggpil plantet innen utbredelsen for hjemlig doggpil (i innlandet på Østlandet), men den kan godt være oversett, og i alle fall er det bare et tidsspørsmål før pommersk doggpil blir plantet også i innlandet (den er vinterherdig). Effekten er kanskje mest en distanse-effekt. Risikoen for at stedegen doggpil blir påvirket genetisk av pommersk doggpil er ekstra stor fordi nesten alle dyrkete busker er hannplanter med enorm pollenproduksjon i samme periode som humlene flyr og stedegen doggpil blomstrer. Vi setter likevel usikkerhet nedover for økologisk effekt fordi vi ikke vet noe om hvor og i hvilket omfang slik krysspollinering kan komme til å skje.

Konklusjon

Pommersk doggpil (var. pomeranica) vurderes til låg økologisk risiko på grunn av mulig genetisk påvirkning av hjemlig doggpil (var. norvegica) gjennom krysspollinering og introgresjon. Slik krysspollinering er bortimot umulig å hindre dersom pommersk doggpil blir plantet i dalførene der hjemlig doggpil vokser. Vi anser derfor pommersk doggpil som en distinkt økologisk risiko (større enn den formelle kategorien "låg risiko" som den får ved bruk av metodene i inneværende vurdering). Dens påvirkning på naturtyper er imidlertid minimal.
Varietetene av doggpil ble ikke risikovurdert i forrige vurderingsrunde.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Ingen godt etablert delbestand kjent i norsk natur foreløpig, bare et par gjenstående med få individer.
Gjeldende rødlistekriterium
D1
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Lar seg ikke beregne. Én ny forekomst funnet siden arten først ble oppdaget.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salix daphnoides Nei Ja Ja Nei

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 8 3 5 8 24 40 64
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi har sett denne planten dyrket nord til Nord-Trøndelag, og vi anser Sør- og Midt-Norge (kanskje med unntak for innlandsfylkene) som potensielt utbredelsesområde for forvillete planter, i det minste for gjenstående og klonalt formerte forekomster. Planten synes å bli stadig mer populær, og vi anslår en firedobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 100 160 240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Første observasjon av pommersk doggpil som plantet ble gjort ved Tømmerterminalen på Lierstranda i Bu Lier i 1991, på samme sted som den ble funnet forvillet i 1996, i et område der arten er brukt i kantplanting rundt et industriområde. Ellers bare sikkert påvist på avfallsplass i Øf Moss: Solgård i 2003 og på dumpeplass for hageavfall i Bu Drammen: Gosen i 1996. Den kan være mye oversett, også i herbariematerialet og observasjoner, fordi man bør se planten utendørs og kjenne karakterene, for å skille den både fra var. daphnoides og fra den hjemlige var. norvegica.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 Bu Drammen: Gosen (hageavfallsplass) 1996 og Lier: Tømmerterminalen 1996 8
( 8   *  1)
Bu
2001 2016 Øf Moss: Solgåd (avfallsplass) 2003; Bu Lier: Tømmerterminalen 2013 8
( 8   *  1)
Øs,Bu

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Nordre Øst-Europa i Polen, Kviterussland og Baltikum.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1991

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1991 Bu Lier: Lierstranda, tømmerterminalen
Norsk natur 1996 Bu Drammen: Gosen, dumpeplass for hageavfall

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
til grøntanlegg Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Elven, R. & Fremstad, E. Under arbeid (2017).. Salix - selje, vier og pil i Norge.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix daphnoides pomeranica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/3290