Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Amaranthus retroflexus duskamarant

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Duskamarant Amaranthus retroflexus er en ettårig urt fra Nord-Amerika. Den er den amarant-arten som blir oftest funnet i Norge. Den kom inn med ballastjord på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall, med korn ved møller og i havner fra slutten av 1800-tallet til nå, og den ble spredt ut med mølleavfall brukt som gjødsel på bygdene, særlig på Vestlandet, men også nord til Nordland. Arten er tilnærmet stabil på enkelte steder i Østfold, Oslo og Vestfold, i Oslo kanskje siden 1930-tallet, men sikkert siden 1960-tallet på Vippetangen i Oslo havn.

Arten hadde et voldsomt oppsving i funn på sent 1940-tall og tidlig 1950-tall (dvs. i perioden 1941-1960). Dette skyldes høyst trolig massiv innførsel av amerikansk korn etter andre verdenskrig. Arten er et nordamerikansk ugras. Hyppigheten i innførsel synes å ha gått tilbake siden 1960-tallet, men til gjengjeld kommer den inn på flere måter, bl.a. med fuglefrø og gartnerivarer, og synes å være under etablering et fåtall steder ved Oslofjorden.

Arten blir og har blitt innført på en rekke ulike måter, se ovafor.

Invasjonspotensialet er svært lite, med kort median levetid (med usikkerhet til begrenset) og ingen ekspansjon foreløpig. Arten er totalt begrenset til sterkt endret natur (skrotemark). Pågående klimaendringer er trolig årsaken til begynnende etablering, dvs. at arten overhode vurderes.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Sjøl om duskamarant nå har stabil forekomst i Norge (frøreproduksjon), så ekspanderer den foreløpig ikke og forventes heller ikke å få noen stor ekspansjon de kommende 50 år. Vi vurderer den til ingen kjent økologisk risiko i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Knapt etablert bestand ennå, opplagt CR, men med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
D1 D2
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ikke i ekspansjon ennå.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Pågående klimaendringer er trolig årsaken til begynnende etablering, dvs. at arten overhode vurderes.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten vil trolig være begrenset til den varmeste delen av boreonemoral sone, på søndre Østlandet.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 16 2 5 8 32 80 128
Utbredelsesområde (km2) 10000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Duskamarant er i ferd med å etablere seg i de mest sommervarme delene av Norge, rundt Oslofjorden. Vi har regnet med dobling i forekomstareal de neste 50 årene, med utgangspunkt i at klimaet har endret seg og favoriserer etablering.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 60 160 240

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten hadde et voldsomt oppsving i funn på sent 1940-tall og tidlig 1950-tall (dvs. i perioden 1941-1960). Dette skyldes høyst trolig massiv innførsel av amerikansk korn etter andre verdenskrig. Arten er et nordamerikansk ugras. Hyppigheten i innførsel synes å ha gått tilbake siden 1960-tallet, men til gjengjeld kommer den inn på flere måter, bl.a. med fuglefrø og gartnerivarer, og synes å være under etablering et fåtall steder ved Oslofjorden.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 Oslo 1876, VA Kristiansand 1880, Ho Bergen 1875 12
( 12   *  1) 		OsA,Va,Ho
1881 1900 40
( 40   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Va
1901 1920 44
( 44   *  1) 		OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1921 1940 52
( 52   *  1) 		Øs,OsA,Va,Ho,St
1941 1960 224
( 224   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt,No
1961 1980 140
( 140   *  1) 		Øs,OsA,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,St
1981 2000 80
( 80   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,St
2001 2016 116
( 116   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Sentrale og østre Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
Tropisk -
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet til Norge på mange ulike vis, med ballastjord (trolig fra Europa), med korn (trolig delvis fra Amerika) og med grønnsakfrø og gartnerivarer, kanskje også med ulike andre transporter.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1875

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1875 Ho Bergen: Hegrenes (mølle) 1960-1969 Oslo: Vippetangen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av mat Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Amaranthus retroflexus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/249