Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 3DF
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Korgpil Salix viminalis er en stor busk (2-6 m, sj. et tre til 15 m). Den har frøformering, men formerer seg også med avrevne greiner og kvister som spres med vatn og rotslår. Frøene har hår og er effektivt vindspredte, trolig over lange distanser (km). Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest- og Sentral-Asia og er innført dels som prydplante, dels til leplantninger og til korgfletting. Den har etablert seg på flommark og strender.
Korgpil har vært dyrket lenge i Norge, trolig minst siden 1700-tallet (for korgfletting), men de første trolig forvillete forekomster dukket opp på 1850-tallet i Ho Bergen (1857, 1859). Allerede før 1900 hadde arten fotfeste i Østfold, Akershus med Oslo, Hedmark (Mjøsområdet), Buskerud (Drammensområdet) og Vest-Agder. Siden har den økt jamt og trutt. Det store spranget fra 1980 til 2000 - fra 80 til 163 kjente forekomster - skyldes spesialinteresse for denne og andre Salix fra 1980-tallet. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med godt rom fortsatt for fortetning.
Arten er innført som hagebusk og til korgproduksjon. Den sprer seg med frø og med kvister som rotslår.
Invasjonspotensialet er stort, et resultat av maksimum skår på median levetid og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet.
Økologisk effekt er middels og knyttet til fortrengning i flommark-typer, stabilisering og endring av vegetasjonsstruktur (livsform-sammensetning) i sanddyner og dynetrau, og ved mulig effekt av introgressiv hybridisering med minst én hjemlig art: selje Salix caprea (se Nilsson 1918, Larsson 2000, Elven & Fremstad under forb.). Denne effekten er vurdert som lokal (i henhold til kriteriene) fordi vi ikke anser av den påvirker noen merkbar del av den norske bestanden av selje.
Korgpil vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen av et høyt invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Dette er en markert endring fra vurderingen i 2012, da den ble vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes dels at mange flommark-forekomster er blitt besøkt og vurdert i årene imellom, med funn av store, etablerte forekomster av korgpil som begynner å spille stor rolle i vegetasjonen, dels at vi har funnet dokumentasjon for at hybridiseringen med selje kan være introgressiv (den ble antatt ikke å være det i 2012).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T18-C-2 | Ja | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T21-C-4 | Ja | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T30-C-2 | Ja | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
V8 | Ja | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 3 ≥ 2% ⇓
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 2 Liten effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Salix caprea | Nei | Ja | Nei | Ja | True |
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 500 | 2 | 4 | 6 | 1000 | 2000 | 3000 | |
Utbredelsesområde (km2) | 177000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 2000 | 4000 | 6000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | ✘ | ||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Korgpil har vært dyrket lenge i Norge, trolig minst siden 1700-tallet (for korgfletting), men de første trolig forvillete forekomster dukket opp på 1850-tallet i Ho Bergen (1857, 1859). Allerede før 1900 hadde arten fotfeste i Østfold, Akershus med Oslo, Hedmark (Mjøsområdet), Buskerud (Drammensområdet) og Vest-Agder. Siden har den økt jamt og trutt. Det store spranget fra 1980 til 2000 - fra 80 til 163 kjente forekomster - skyldes spesialinteresse for denne og andre Salix fra 1980-tallet. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med godt rom fortsatt for fortetning.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1841 | 1860 | Ho Bergen 1857 |
4
( 4 * 1) |
Ho | |||
1861 | 1880 | Ho Bergen 1874 |
4
( 4 * 1) |
Ho | |||
1881 | 1900 |
44
( 44 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Va | ||||
1901 | 1920 |
84
( 84 * 1) |
OsA,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho | ||||
1921 | 1940 |
100
( 100 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Te,Ro,Ho,Sf,Mr,St | ||||
1941 | 1960 |
56
( 56 * 1) |
Øs,He,Ve,Aa,Va,Ho | ||||
1961 | 1980 |
116
( 116 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St | ||||
1981 | 2000 |
340
( 340 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St | ||||
2001 | 2016 |
292
( 292 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St | ||||
1857 | 2016 |
500
( 500 * 1) |
Grov sum av forekomster registrert siden 1980. | Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1857 | Ho Bergen: "Pleiestiftelsen no. 1" | ||||||
Norsk natur | 1874 | Ho Bergen: Dokken | 1893 | Ak Bærum: Engervann |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Sørlig etablert sanddynemark | EN | fremtidig | 2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T12-C-2 | strandenger i øvre geolitoral og supralitoral |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18-C-1 | åpne flomfastmarker på sand, grus og stein |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18-C-2 | åpen flomfastmark på silt og leire |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T21-C-4 | dynetrau |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30-C-2 | flomskogsmarker på finmateriale |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
T34 | Kystlynghei |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T36 | Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V8 | Strandsumpskogsmark |
|
2.0-4.9 |
|
2.0-4.9 | |
V10 | Semi-naturlig våteng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | ||
øvrig/ukjent formål | Ukjent | Ukjent | Kun historisk | Til dyrkning for korgfletting, trolig allerede fra 1700-tallet. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til erosjonskontroll | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | Leplantning i vindutsatte og erosjonsutsatte områder (sanddyner f.eks.). |
til restaureringstiltak | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Viktig art i tilplantning langs nye, store veianlegg (f.eks. E6 Østfold). |
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix viminalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2436