Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix viminalis kurvpil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3DF

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Korgpil Salix viminalis er en stor busk (2-6 m, sj. et tre til 15 m). Den har frøformering, men formerer seg også med avrevne greiner og kvister som spres med vatn og rotslår. Frøene har hår og er effektivt vindspredte, trolig over lange distanser (km). Arten stammer fra Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest- og Sentral-Asia og er innført dels som prydplante, dels til leplantninger og til korgfletting. Den har etablert seg på flommark og strender.

Korgpil har vært dyrket lenge i Norge, trolig minst siden 1700-tallet (for korgfletting), men de første trolig forvillete forekomster dukket opp på 1850-tallet i Ho Bergen (1857, 1859). Allerede før 1900 hadde arten fotfeste i Østfold, Akershus med Oslo, Hedmark (Mjøsområdet), Buskerud (Drammensområdet) og Vest-Agder. Siden har den økt jamt og trutt. Det store spranget fra 1980 til 2000 - fra 80 til 163 kjente forekomster - skyldes spesialinteresse for denne og andre Salix fra 1980-tallet. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med godt rom fortsatt for fortetning.

Arten er innført som hagebusk og til korgproduksjon. Den sprer seg med frø og med kvister som rotslår.

Invasjonspotensialet er stort, et resultat av maksimum skår på median levetid og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet.

Økologisk effekt er middels og knyttet til fortrengning i flommark-typer, stabilisering og endring av vegetasjonsstruktur (livsform-sammensetning) i sanddyner og dynetrau, og ved mulig effekt av introgressiv hybridisering med minst én hjemlig art: selje Salix caprea (se Nilsson 1918, Larsson 2000, Elven & Fremstad under forb.). Denne effekten er vurdert som lokal (i henhold til kriteriene) fordi vi ikke anser av den påvirker noen merkbar del av den norske bestanden av selje.

Konklusjon

Korgpil vurderes til svært høg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen av et høyt invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Dette er en markert endring fra vurderingen i 2012, da den ble vurdert til potensielt høg risiko. Endringen skyldes dels at mange flommark-forekomster er blitt besøkt og vurdert i årene imellom, med funn av store, etablerte forekomster av korgpil som begynner å spille stor rolle i vegetasjonen, dels at vi har funnet dokumentasjon for at hybridiseringen med selje kan være introgressiv (den ble antatt ikke å være det i 2012).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje opp mot tusen forekomster med tallrike individer, i økning. Forekomstareal (med mørketall) ligger på 2000, og arten er i økning. Velger NT.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
186
Nedre kvartil
170
Øvre kvartil
203

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T18-C-2 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T21-C-4 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30-C-2 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
V8 Ja Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%       ⇓

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Salix caprea Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 500 2 4 6 1000 2000 3000
Utbredelsesområde (km2) 177000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Korgpil her hardfør opp til mellomboreal sone og har potensial i alle fylker nord til og med Nordland, minst. Arten har forholdsvis stor ekspansjonshastighet, og vi forventer videre økning, anslått til en dobling de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 2000 4000 6000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Korgpil har vært dyrket lenge i Norge, trolig minst siden 1700-tallet (for korgfletting), men de første trolig forvillete forekomster dukket opp på 1850-tallet i Ho Bergen (1857, 1859). Allerede før 1900 hadde arten fotfeste i Østfold, Akershus med Oslo, Hedmark (Mjøsområdet), Buskerud (Drammensområdet) og Vest-Agder. Siden har den økt jamt og trutt. Det store spranget fra 1980 til 2000 - fra 80 til 163 kjente forekomster - skyldes spesialinteresse for denne og andre Salix fra 1980-tallet. Arten har trolig nådd sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med godt rom fortsatt for fortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Ho Bergen 1857 4
( 4   *  1)
Ho
1861 1880 Ho Bergen 1874 4
( 4   *  1)
Ho
1881 1900 44
( 44   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Va
1901 1920 84
( 84   *  1)
OsA,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho
1921 1940 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1941 1960 56
( 56   *  1)
Øs,He,Ve,Aa,Va,Ho
1961 1980 116
( 116   *  1)
Øs,OsA,Bu,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St
1981 2000 340
( 340   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2001 2016 292
( 292   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St
1857 2016 500
( 500   *  1)
Grov sum av forekomster registrert siden 1980. Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Sør-, Mellom- og Øst-Europa og Sibir øst til Lena og Altai.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som hagebusk, uvisst hvorfra, men kanskje mer eller mindre fra naturlig utbredelsesområde i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1857

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1857 Ho Bergen: "Pleiestiftelsen no. 1"
Norsk natur 1874 Ho Bergen: Dokken 1893 Ak Bærum: Engervann

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Sørlig etablert sanddynemark EN fremtidig 2.0-4.9
  • Sandstabilisering
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T12-C-2 strandenger i øvre geolitoral og supralitoral
0.0-1.9
0.0
T18-C-1 åpne flomfastmarker på sand, grus og stein
0.0-1.9
0.0
T18-C-2 åpen flomfastmark på silt og leire
0.0-1.9
0.0
T21-C-4 dynetrau
0.0-1.9
0.0
T30-C-2 flomskogsmarker på finmateriale
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
V8 Strandsumpskogsmark
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
øvrig/ukjent formål Ukjent Ukjent Kun historisk Til dyrkning for korgfletting, trolig allerede fra 1700-tallet.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til erosjonskontroll Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående Leplantning i vindutsatte og erosjonsutsatte områder (sanddyner f.eks.).
til restaureringstiltak Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Viktig art i tilplantning langs nye, store veianlegg (f.eks. E6 Østfold).
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Larsson, G. 2000. Salix L. (p.p.), i Jonsell, B. (red.), Flora Nordica 1 Lycopodiaceae - Polygonaceae Flora Nordica 1: 117-188
  • Nilsson, N.H. 1918. Experimentelle Studien über Variabilität, Spaltung, Artbildung und Evolution in der Gattung Salix. Lunds Univ. Årsskr., N. F., Avd. 2, 14(28).
  • Elven, R. & Fremstad, E. Under forb. Salix - selje, vier og pil i Norge..

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix viminalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2436