Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Scleranthus annuus annuus ugrasknavel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,3H

Med usikkerhet: HI (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 (32) 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 3H , med usikkerhet ned.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Ugrasknavel Scleranthus annuus subsp. annuus er en ettårig urt med effektiv frøformering. Fruktene spres med dyr, folk og transportmidler. Den er utbredt i Mellom- og Sør-Europa, Vest-Asia og Middelhavsområdet. Den er knyttet til nokså tørr, åpen skrotemark (konkurransesvak).

Ugrasknavel ble først dokumentert med herbariebelegg fra de første tiårene på 1800-tallet, og den kan ha vært etablert i landet før 1800. De tidligste beleggene er fra innlandet på Østlandet (Romerike, Gudbrandsdalen), nok en indikasjon på tidlig innførsel. Arten har siden hatt stabil, men ikke sterkt økende forekomst på Østlandet nordover til Gudbrandsdalen (og trolig over til indre Sogn og indre Sunnmøre/Romsdal), og på Sørlandet.

Vurderingen av plantens status i Norge (som fremmed og innført i relativt ny tid) avviker sterkt fra vurderingen i våre naboland. I Danmark er den kjent med makrofossiler fra jernalderen, og Hartvig (2015) skriver: "Sandsynligvis indslæbt med korn senest i Bronzealderen". I Sverige og Finland regnes den også som gammel (arkeofytt) hent nord til Härjedalen, Ångermanland og nordre Karelen (Hultgård 2001). Kontrasten mellom Norge og våre naboland i utbredelseskartet hos Hultgård er markert. Det kan tenkes at vi burde revurdere denne planten som en arkeofytt (i hvert fall fra før middelalderen).

Ugrasknavel har kommet inn med grasfrø, korn, ballastjord og transportmidler. Den spres med transportmidler, folk og dyr, og ved forflytning av jordmasser.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten er muligens også lågere enn analysen tilsier; planten har vært lenge i landet, og økningen i senere tid kan skyldes at flere er blitt oppmerksomme på den etter at den ble skilt ut i norske floraer.

Moderat (med usikkerhet til liten) økologisk effekt, og utelukkende fordi den opplagt er interfertil med den stedegne planten bakkeknavel Scleranthus annuus subsp. polycarpos. Mellomformer gjør grensa mellom de to artene flytende, og introgresjon er sterkt indikert. Hartvig (2015) oppgir at omtrent halvparten av det innsamlete materialet av arten S. annuus i Danmark hører til mellomformer.

Konklusjon

Ugrasknavel vurderes til høg økologisk risiko, med usikkerhet til låg risiko, og bare på grunn av introgresjon med den stedegne bakkeknavelen. Dette er en stor endring fra vurderingen i 2012 hvor den ble vurdert til låg risiko og utelukkende på grunn av et begrenset invasjonspotensial. Endringen skyldes i hovedsak to forhold: vi har revidert materiale av arten i herbariene og vet dermed at vi har mer ugrasknavel enn vi antok i 2012, og hybridiseringsrisikoen ble ikke tatt med i vurderingen i 2012.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Estimert forekomstareal på 840 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men dette er en mye oversett plante. Den har trolig tusener av individer og har vært stabil i Norge i over 200 år. Vi antar at den har median levetid over 60 år og setter VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
114
Nedre kvartil
96
Øvre kvartil
135

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Scleranthus annuus polycarpos Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset til boreonemoral og mer sommervarme deler av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 140 3 6 10 420 840 1400
Utbredelsesområde (km2) 170000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi antar at planten har potensielt utbredelsesområde på Østlandet, Sørlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet (bl.a. med langvarige forekomster i MR Stranda), men trolig ikke i Trøndelag. Vi har redusert den antatte forekomstarealet i dag fra summen av forekomster etter 1980 og antar ingen økning de kommende 50 år. Planten synes å være et stabilt, nokså sjeldent innslag i norsk natur.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 420 840 1400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ugrasknavel ble først dokumentert med herbariebelegg fra de første tiårene på 1800-tallet, og den kan ha vært etablert i landet før 1800. De tidligste beleggene er fra innlandet på Østlandet (Romerike, Gudbrandsdalen), nok en indikasjon på tidlig innførsel. Arten har siden hatt stabil, men ikke sterkt økende forekomst på Østlandet nordover til Gudbrandsdalen (og trolig over til indre Sogn og indre Sunnmøre/Romsdal), og på Sørlandet.

Vurderingen av plantens status i Norge (som fremmed og innført i relativt ny tid) avviker sterkt fra vurderingen i våre naboland. I Danmark er den kjent med makrofossiler fra jernalderen, og Hartvig (2015) skriver: "Sandsynligvis indslæbt med korn senest i Bronzealderen". I Sverige og Finland regnes den også som gammel (arkeofytt) hent nord til Härjedalen, Ångermanland og nordre Karelen (Hultgård 2001). Kontrasten mellom Norge og våre naboland i utbredelseskartet hos Hultgård er markert. Det kan tenkes at vi burde revurdere denne planten som en arkeofytt (i hvert fall fra før middelalderen).

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Ak Ullensaker; Op Ringebu; VA Kristiansand 12
( 12   *  1)
OsA,Op,Va
1841 1860 AA Tvedestrand 1857 4
( 4   *  1)
Aa
1861 1880 20
( 20   *  1)
Bl.a. med ballastjord i MR Kristiansund 1865. Øs,OsA,Bu,Mr
1881 1900 20
( 20   *  1)
OsA,He,Bu,Va
1901 1920 60
( 60   *  1)
Bl.a. med ballastjord i Ro Haugesund 1903 OsA,Op,Bu,Ve,Va,Ro,Ho,Sf
1921 1940 60
( 60   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Te,Va,Ho,Sf,St
1941 1960 48
( 48   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Sf,St
1961 1980 36
( 36   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Sf
1981 2000 88
( 88   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Ro,Mr
2001 2016 96
( 96   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Mr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Mellom- og Sør-Europa, Middelhavsområdet (S-Europa, N-Afrika, V-Asia), Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet med ulike transportert (grasfrø, korn, transportmidler), trolig delvis fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1821-1840

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1821-1840 flere steder (bl.a. Ak Ullensaker, Op Ringebu)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Scleranthus annuus annuus.xlsx (45566 kB)
    Det eldre materialet i Osloherbariet, der hoveddelen av dokumentasjonen for denne planten finnes, er ikke digitalisert. Disse beleggene er lagt inn med kommune og årstall (og et midlertidig registreringsnummer fra fotografering av beleggene). For disse beleggene finnes ikke koordinat-opplysninger.
  • Scler_test.csv (8858 kB)
    Filen "Scler-test" er en konstruert fil fordi den inneholder store mengder ikke-koordinatfestet informasjon. Den brukes bare til å finne ekspansjonshastighet (basert på årstall og separate forekomster), uansett hvor disse er.

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København
  • Hultgård, U.-M. 2001. Scleranthus L. s. 96-99 i Jonsell, B. (utg.), Flora Nordica 2. Chenopodiaceae - Fumariaceae. The Bergius Foundation, The Royal Swedish Academy of Sciences, Stockholm.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Scleranthus annuus annuus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2032