Vicia sativa segetalis åkervikke

Åkervikke Vicia sativa subsp. segetalis er trolig stamplanten for utvikling av fôrplanten fôrvikke (subsp. sativa). Planten er ettårig, med frøformering. Den stammer fra Middelhavsområdet og er spredt med korn, grasfrø, og også ofte brukt som innblanding i eng og åker (grønngjødsling). Planten kan opplagt reprodusere år om annet; den blir ofte funnet i åker- og engkanter der den var dyrket året før (og den er ettårig), men det er aldri dokumentert noen bestand over mer enn to år. Vi regner derfor med at den ikke kan etablere reprodukserende, stabil bestand i Norge.

Planten er funnet over store deler av landet, med første daterte funn i Oslo ("Christiania") i 1839. Den er registrert nord til Nord-Trøndelag, kanskje til Troms, noe som vil være forventet av en art som spres med grasfrø. Den har økt i frekvens de siste 50-60 årene, etter hvert som frekvensen har gått ned for slektningen fôrvikke.

Tidlig innførsel av underarten er med ballastjord og med korn, senere innførsel er med grasfrø og dels som bevisst tilsetting i enggras og korn (grønngjødsling).

Underarten har lågt invasjonspotensial, et resultat av ingen kjent etablert forekomst og ingen heller ingen forventet.

Underarten vurderes til middels økologisk effekt, med usikkerhet ned til låg. Effekten ligger i hybridisering med sommervikke Vicia sativa subsp. nigra, en hjemlig rase på tørr grasmark i boreonemoral sone. Vi finner en god del mellomformer, og vi har ofte problemer med å holde de to rasene klart fra hverandre (de diagnostiske karakterene i bladform, fruktbehåring og blomsterfarge kombineres på ulike vis). Vi antar dermed at det skjer hybridisering og at den er introgressiv, men det er ikke foretatt noen vitenskapelig undersøkelse av dette. Vi setter derfor usikkerhet nedover. Så lenge åkervikke ikke anses å være etablert i norsk natur, er denne effekten å oppfatte som en distanseeffekt (kryssbefruktning ved insekter).

Åkervikke vurderes til låg økologisk risiko, til tross for at vi ikke kjenner til at den er etablert i norsk natur. Ved vurderingen i 2012 ble den vurdert som etablert (eller etablerende) og med låg økologisk risiko, på grunn av et antatt (lågt) invasjonspotensial, men uten økologisk risiko. Vi vurderte ikke hybridiseringsrisikoen den gang.