Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Saponaria officinalis såpeurt

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Såpeurt Saponaria officinalis er en flerårig urt (staude) som formerer seg med frø (hvis den har enkle blomster) og med klonal vekst med krypende jordstengler. Den kan danne større bestander. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Såpeurt har vært dyrket i Norge siden middelalderen som prydplante og i noen grad også som nytteplante (som mildt vaskemiddel på grunn av innholdet av saponin). Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 8, dvs. at den kan dyrkes i det meste av landet, også fordi den er meget nøysom. Arten finnes vanligvis på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark i vid forstand: veikanter og -skråninger, tomter, transportsteder som gamle ballastplasser, kaier og jernbaneområder, gjenstående etter dyrking, ved kirkegårder osv., og ulike typer eng eller grasmark, åker- og skogkant. Den er også observert i steinete strandkanter. Såpeurt kan fort bli uregjerlig i dyrking og kastes ut med hageavfall. Sandjord angis noen ganger som substrat, men den vokser også på annen mineraljord og av og til på berg.

Såpeurt ble først funnet på Bekkelaget i Oslo i 1862 og nokså umiddelbart etterpå i VA Kristiansand (1871), He Løten og Te Skien (1872), Øf Fredrikstad, Ak Bærum og Asker og Bu Hurum (1873) og VA Mandal (1875). Dette tyder på at arten kom inn og ble svært vidt spredt i løpet av en kort periode på 1860- og 1870-tallene. Den har dermed hatt en rekke ulike kjerner for videre spredning i landet. Arten er nå er utbredt i låglandsstrøk langs kysten til Hordaland, ved Trondheimsfjorden og i innlandet sørpå inn til Mjøsområdet i Hedmark (men foreløpig ikke i Oppland). På bakgrunn av herdigheten og den lange dyrkingshistorien, er det påfallende at den er såpass begrenset, men dette kan ha sammenheng med at de forvillete plantene oftest har fylte blomster, dvs. ingen eller svært svak frøsetting. Den høye funnfrekvensen i Agder i 1980-årene og senere skyldes spesiell oppmerksomhet der overfor forvillede hageplanter. I andre fylker kan det være et visst mørketall, men neppe i særlig grad i det nordafjellske der spredningen ser ut til å være av nyere dato. Såpeurt er ikke spesielt vakker, vokser seg raskt stor, og blir derfor lett kastet ut med hageavfall. En kan forvente at den dukker opp flere steder i fremtiden, også utenfor det kjente utbredelsesområdet.

Arten er innført som hageplante og forvillet. Spredning med frø, men sjelden. Vegetativ vekst med jordstengel kan lokalt føre til tette, men ikke svært store kloner. Spredning ved utkast og ved forflytning av jordmasser er det hyppigste.

Invasjonspotensialet er høgt, med maksimum skår på median levetid og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten tar litt plass, men den fører ikke til noen fortrengning av betydning (dvs. som kan måles i prosenter). Dessuten inntar den nesten bare sterk endret fastmark.

Konklusjon

Såpeurt vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. En kan forvente at såpeurt dukker opp flere steder i fremtiden, også utenfor det kjente utbredelsesområdet. Den vil lokalt kunne fortrenge hjemlige arter, men kun i ubetydelig grad.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Nær 400 forekomster (med mørketall nær 1200) med mengder av individer i hver forekomst, dvs. 10 000 individer eller mer. Anslått forekomstareal på 3600 tilsier NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
294
Nedre kvartil
234
Øvre kvartil
351

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten synes være begrenset til boreonemoral og sørboreal sone, kanskje noe inn i mellomboreal.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 900 2 4 6 1800 3600 5400
Utbredelsesområde (km2) 190000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Potensielt utbredelsesområde for såpeurt omfatter hele landet nord til og med Nord-Trøndelag, minst. Mangelen i Oppland og Møre og Romsdal må skyldes tilfeldigheter. Arten er i økning, til tross for dårlig frøsetting, og vi forventer en fordobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3600 7200 10800

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Såpeurt ble først funnet på Bekkelaget i Oslo i 1862 og nokså umiddelbart etterpå i VA Kristiansand (1871), He Løten og Te Skien (1872), Øf Fredrikstad, Ak Bærum og Asker og Bu Hurum (1873) og VA Mandal (1875). Dette tyder på at arten kom inn og ble svært vidt spredt i løpet av en kort periode på 1860- og 1870-tallene. Den har dermed hatt en rekke ulike kjerner for videre spredning i landet. Arten er nå er utbredt i låglandsstrøk langs kysten til Hordaland, ved Trondheimsfjorden og i innlandet sørpå inn til Mjøsområdet i Hedmark (men foreløpig ikke i Oppland). På bakgrunn av herdigheten og den lange dyrkingshistorien, er det påfallende at den er såpass begrenset, men dette kan ha sammenheng med at de forvillete plantene oftest har fylte blomster, dvs. ingen eller svært svak frøsetting. Den høye funnfrekvensen i Agder i 1980-årene og senere skyldes spesiell oppmerksomhet der overfor forvillede hageplanter. I andre fylker kan det være et visst mørketall, men neppe i særlig grad i det nordafjellske der spredningen ser ut til å være av nyere dato. Såpeurt er ikke spesielt vakker, vokser seg raskt stor, og blir derfor lett kastet ut med hageavfall. En kan forvente at den dukker opp flere steder i fremtiden, også utenfor det kjente utbredelsesområdet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Te,Va
1880 1900 32
( 32   *  1)
OsA,Aa,Va
1901 1920 52
( 52   *  1)
Øs,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1921 1940 100
( 100   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho
1941 1960 108
( 108   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va
1961 1980 212
( 212   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Nt
1981 2000 536
( 536   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,St,Nt
2001 2016 792
( 792   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,St,Nt
1862 2016 1552
( 1552   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som hageplante og medisinplante, trolig hovedsakelig fra våre naboland og ikke fra naturlig utbredelsesområde lengre sør i Europa. Kjent i Danmark fra vikingtid (Hartvig 2015).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1862

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1862 Oslo: Bækkelaget

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Hartvig, P. 2015. Atlas flora danica Gyldendal, København

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Saponaria officinalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1942