Saponaria officinalis såpeurt

Såpeurt Saponaria officinalis er en flerårig urt (staude) som formerer seg med frø (hvis den har enkle blomster) og med klonal vekst med krypende jordstengler. Den kan danne større bestander. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Såpeurt har vært dyrket i Norge siden middelalderen som prydplante og i noen grad også som nytteplante (som mildt vaskemiddel på grunn av innholdet av saponin). Arten er handelsvare og markedsføres med herdighet 8, dvs. at den kan dyrkes i det meste av landet, også fordi den er meget nøysom. Arten finnes vanligvis på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark i vid forstand: veikanter og -skråninger, tomter, transportsteder som gamle ballastplasser, kaier og jernbaneområder, gjenstående etter dyrking, ved kirkegårder osv., og ulike typer eng eller grasmark, åker- og skogkant. Den er også observert i steinete strandkanter. Såpeurt kan fort bli uregjerlig i dyrking og kastes ut med hageavfall. Sandjord angis noen ganger som substrat, men den vokser også på annen mineraljord og av og til på berg.

Såpeurt ble først funnet på Bekkelaget i Oslo i 1862 og nokså umiddelbart etterpå i VA Kristiansand (1871), He Løten og Te Skien (1872), Øf Fredrikstad, Ak Bærum og Asker og Bu Hurum (1873) og VA Mandal (1875). Dette tyder på at arten kom inn og ble svært vidt spredt i løpet av en kort periode på 1860- og 1870-tallene. Den har dermed hatt en rekke ulike kjerner for videre spredning i landet. Arten er nå er utbredt i låglandsstrøk langs kysten til Hordaland, ved Trondheimsfjorden og i innlandet sørpå inn til Mjøsområdet i Hedmark (men foreløpig ikke i Oppland). På bakgrunn av herdigheten og den lange dyrkingshistorien, er det påfallende at den er såpass begrenset, men dette kan ha sammenheng med at de forvillete plantene oftest har fylte blomster, dvs. ingen eller svært svak frøsetting. Den høye funnfrekvensen i Agder i 1980-årene og senere skyldes spesiell oppmerksomhet der overfor forvillede hageplanter. I andre fylker kan det være et visst mørketall, men neppe i særlig grad i det nordafjellske der spredningen ser ut til å være av nyere dato. Såpeurt er ikke spesielt vakker, vokser seg raskt stor, og blir derfor lett kastet ut med hageavfall. En kan forvente at den dukker opp flere steder i fremtiden, også utenfor det kjente utbredelsesområdet.

Arten er innført som hageplante og forvillet. Spredning med frø, men sjelden. Vegetativ vekst med jordstengel kan lokalt føre til tette, men ikke svært store kloner. Spredning ved utkast og ved forflytning av jordmasser er det hyppigste.

Invasjonspotensialet er høgt, med maksimum skår på median levetid og nest høgeste skår på ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten tar litt plass, men den fører ikke til noen fortrengning av betydning (dvs. som kan måles i prosenter). Dessuten inntar den nesten bare sterk endret fastmark.

Såpeurt vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men utelukkende på grunn av invasjonspotensialet. En kan forvente at såpeurt dukker opp flere steder i fremtiden, også utenfor det kjente utbredelsesområdet. Den vil lokalt kunne fortrenge hjemlige arter, men kun i ubetydelig grad.