Rorippa ×armoracioides hybridkulekarse

Hybridkulekarse Rorippa x armoracioides er en hybridart mellom kulekarse R. austriaca og veikarse R. sylvestris, den første fremmed, den andre hjemlig i Norge. Hybridkulekarsen synes overveiende ha kommet inn som fremmed art, og ikke oppstått ved lokal hybridisering i Norge. Hybridkulekarse er en kortlevd flerårig urt. Den har noe frøformering, til tross for sin hybridopprinnelse, og har passiv frøspredning, trolig mest med transporter, jetstrømmen langs høghastighetsveier og jernbaner, og ved forflytning med jordmasser. Den etablerer seg i en rekke typer av skrotemark og kulturmark i vid betydning (sterkt endret fastmark), men inntar praktisk talt aldri mindre påvirkete naturtyper.

Hybridkulekarse er mye mer hyppig enn den ene av sine foreldre, kulekarse R. austriaca, og innføres, formerer og sprer seg uavhengig av foreldrene. Den har vært i jamn økning og spredning siden den først ble oppdaget i Oslo: Maridalsveien (nær møllene i Nydalen) i 1905. Økningen har vært sterk siden 1940-tallet, og arten har etablert seg inn til Mjøsa (Hedmark, trolig også Gjøvik-området i Oppland), til Kviteseid og Tokke i indre Telemark, og til Rogaland. Trolig er arten også fortsatt til stede i Hordaland, der det er mange eldre funn, men ingen etter 2000. Nordgrensa på kysten er foreløpig i SF Balestrand: Tjugum 1970, og arten ble ikke funnet under omfattende ugras-undersøkelser i Sogn i 1990-årene. Arten har trolig omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde.

Arten har kommet inn med flere vektorer: gartnerivarer (planter, jord), korn, ballastjord, som blindpassasjer med bil og folk, kanskje også tog. Den spres videre med transportmidler, langs vei og jernbane og med jordmasser.

Arten har et stort invasjonspotensial på grunn av en lang median levetid (stor etablert bestand, med et nesten fylt potensielt utbredelsesområde (polygon) på over 90.000 km2) og en moderat ekspansjonshastighet på 200-300 m/år.

Arten vurderes til en middels økologisk effekt knyttet til omfattende introgressiv hybridisering med veikarse Rorippa sylvestris. Hybridkulekarse er sjøl en hybrid mellom veikarse og kulekarse, men eksisterer nå uavhengig av den mye mer sjeldne kulekarsen og fortsetter å hybridisere med veikarse, se Jonsell (1968, 1975). Dette fører denne hybridarten opp i kategorien svært høg risiko (se nedafor), noe som er en nokså urimelig konklusjon. Begge de to foreldreartene er fremmede, men kommet til landet til litt ulik tid, den ene før og den andre etter det vilkårlig valgte årstallet 1800. Det er ingen andre kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Den har ingen påviselig effekt på mindre påvirkete naturtyper; arten er omtrent totalt begrenset til moderne kulturmark og skrotemark.

Hybridkulekarse vurderes til svært høg risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt som utelukkende er knyttet til introgressiv hybridisering med en fremmed art som er kommet til landet før 1800. Hybridkulekarse er solid etablert i norsk natur, og i økning, men utgjør neppe noen merkbar økologisk fare ellers i norsk natur. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 hvor den ble vurdert til potensielt høy risiko, dvs. uten noen anført økologisk effekt, skyldes at den (nokså urimelige) introgresjonsrisikoen ikke var tatt inn den gang.