Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 3H
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Hybridkulekarse Rorippa x armoracioides er en hybridart mellom kulekarse R. austriaca og veikarse R. sylvestris, den første fremmed, den andre hjemlig i Norge. Hybridkulekarsen synes overveiende ha kommet inn som fremmed art, og ikke oppstått ved lokal hybridisering i Norge. Hybridkulekarse er en kortlevd flerårig urt. Den har noe frøformering, til tross for sin hybridopprinnelse, og har passiv frøspredning, trolig mest med transporter, jetstrømmen langs høghastighetsveier og jernbaner, og ved forflytning med jordmasser. Den etablerer seg i en rekke typer av skrotemark og kulturmark i vid betydning (sterkt endret fastmark), men inntar praktisk talt aldri mindre påvirkete naturtyper.
Hybridkulekarse er mye mer hyppig enn den ene av sine foreldre, kulekarse R. austriaca, og innføres, formerer og sprer seg uavhengig av foreldrene. Den har vært i jamn økning og spredning siden den først ble oppdaget i Oslo: Maridalsveien (nær møllene i Nydalen) i 1905. Økningen har vært sterk siden 1940-tallet, og arten har etablert seg inn til Mjøsa (Hedmark, trolig også Gjøvik-området i Oppland), til Kviteseid og Tokke i indre Telemark, og til Rogaland. Trolig er arten også fortsatt til stede i Hordaland, der det er mange eldre funn, men ingen etter 2000. Nordgrensa på kysten er foreløpig i SF Balestrand: Tjugum 1970, og arten ble ikke funnet under omfattende ugras-undersøkelser i Sogn i 1990-årene. Arten har trolig omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde.
Arten har kommet inn med flere vektorer: gartnerivarer (planter, jord), korn, ballastjord, som blindpassasjer med bil og folk, kanskje også tog. Den spres videre med transportmidler, langs vei og jernbane og med jordmasser.
Arten har et stort invasjonspotensial på grunn av en lang median levetid (stor etablert bestand, med et nesten fylt potensielt utbredelsesområde (polygon) på over 90.000 km2) og en moderat ekspansjonshastighet på 200-300 m/år.
Arten vurderes til en middels økologisk effekt knyttet til omfattende introgressiv hybridisering med veikarse Rorippa sylvestris. Hybridkulekarse er sjøl en hybrid mellom veikarse og kulekarse, men eksisterer nå uavhengig av den mye mer sjeldne kulekarsen og fortsetter å hybridisere med veikarse, se Jonsell (1968, 1975). Dette fører denne hybridarten opp i kategorien svært høg risiko (se nedafor), noe som er en nokså urimelig konklusjon. Begge de to foreldreartene er fremmede, men kommet til landet til litt ulik tid, den ene før og den andre etter det vilkårlig valgte årstallet 1800. Det er ingen andre kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Den har ingen påviselig effekt på mindre påvirkete naturtyper; arten er omtrent totalt begrenset til moderne kulturmark og skrotemark.
Hybridkulekarse vurderes til svært høg risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt som utelukkende er knyttet til introgressiv hybridisering med en fremmed art som er kommet til landet før 1800. Hybridkulekarse er solid etablert i norsk natur, og i økning, men utgjør neppe noen merkbar økologisk fare ellers i norsk natur. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 hvor den ble vurdert til potensielt høy risiko, dvs. uten noen anført økologisk effekt, skyldes at den (nokså urimelige) introgresjonsrisikoen ikke var tatt inn den gang.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 3 Middels effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Rorippa sylvestris | Nei | Nei | Nei | Ja | True |
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 600 | 3 | 5 | 7 | 1800 | 3000 | 4200 | |
Utbredelsesområde (km2) | 94600 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 3600 | 6000 | 8400 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Hybridkulekarse er mye mer hyppig enn den ene av sine foreldre, kulekarse R. austriaca, og innføres, formerer og sprer seg uavhengig av foreldrene. Den har vært i jamn økning og spredning siden den først ble oppdaget i Oslo: Maridalsveien (nær møllene i Nydalen) i 1905. Økningen har vært sterk siden 1940-tallet, og arten har etablert seg inn til Mjøsa (Hedmark, trolig også Gjøvik-området i Oppland), til Kviteseid og Tokke i indre Telemark, og til Rogaland. Trolig er arten også fortsatt til stede i Hordaland, der det er mange eldre funn, men ingen etter 2000. Nordgrensa på kysten er foreløpig i SF Balestrand: Tjugum 1970, og arten ble ikke funnet under omfattende ugras-undersøkelser i Sogn i 1990-årene. Arten har trolig omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | Oslo: "Maridalsveien ovenfor Sarpsborggaden" 1905 |
28
( 28 * 1) |
OsA,Op,Ho | |||
1921 | 1940 |
28
( 28 * 1) |
OsA,Op,Te,Ho | ||||
1941 | 1960 |
92
( 92 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ho | ||||
1961 | 1980 |
140
( 140 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf | ||||
1981 | 2000 |
236
( 236 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho | ||||
2001 | 2016 |
228
( 228 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro | ||||
1905 | 2016 |
676
( 676 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1905 | Oslo: "Maridalsveien ovenfor Sarpsborggaden" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
som annen smitte/forurensninger på/med planter | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
av habitatmateriale, jord o.l. | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
med kjøretøy (biler, tog) | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
av frø | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | |
med ballastvann/sand | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rorippa ×armoracioides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1930