Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rorippa ×armoracioides hybridkulekarse

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,3H

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 [43]
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 3H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hybridkulekarse Rorippa x armoracioides er en hybridart mellom kulekarse R. austriaca og veikarse R. sylvestris, den første fremmed, den andre hjemlig i Norge. Hybridkulekarsen synes overveiende ha kommet inn som fremmed art, og ikke oppstått ved lokal hybridisering i Norge. Hybridkulekarse er en kortlevd flerårig urt. Den har noe frøformering, til tross for sin hybridopprinnelse, og har passiv frøspredning, trolig mest med transporter, jetstrømmen langs høghastighetsveier og jernbaner, og ved forflytning med jordmasser. Den etablerer seg i en rekke typer av skrotemark og kulturmark i vid betydning (sterkt endret fastmark), men inntar praktisk talt aldri mindre påvirkete naturtyper.

Hybridkulekarse er mye mer hyppig enn den ene av sine foreldre, kulekarse R. austriaca, og innføres, formerer og sprer seg uavhengig av foreldrene. Den har vært i jamn økning og spredning siden den først ble oppdaget i Oslo: Maridalsveien (nær møllene i Nydalen) i 1905. Økningen har vært sterk siden 1940-tallet, og arten har etablert seg inn til Mjøsa (Hedmark, trolig også Gjøvik-området i Oppland), til Kviteseid og Tokke i indre Telemark, og til Rogaland. Trolig er arten også fortsatt til stede i Hordaland, der det er mange eldre funn, men ingen etter 2000. Nordgrensa på kysten er foreløpig i SF Balestrand: Tjugum 1970, og arten ble ikke funnet under omfattende ugras-undersøkelser i Sogn i 1990-årene. Arten har trolig omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde.

Arten har kommet inn med flere vektorer: gartnerivarer (planter, jord), korn, ballastjord, som blindpassasjer med bil og folk, kanskje også tog. Den spres videre med transportmidler, langs vei og jernbane og med jordmasser.

Arten har et stort invasjonspotensial på grunn av en lang median levetid (stor etablert bestand, med et nesten fylt potensielt utbredelsesområde (polygon) på over 90.000 km2) og en moderat ekspansjonshastighet på 200-300 m/år.

Arten vurderes til en middels økologisk effekt knyttet til omfattende introgressiv hybridisering med veikarse Rorippa sylvestris. Hybridkulekarse er sjøl en hybrid mellom veikarse og kulekarse, men eksisterer nå uavhengig av den mye mer sjeldne kulekarsen og fortsetter å hybridisere med veikarse, se Jonsell (1968, 1975). Dette fører denne hybridarten opp i kategorien svært høg risiko (se nedafor), noe som er en nokså urimelig konklusjon. Begge de to foreldreartene er fremmede, men kommet til landet til litt ulik tid, den ene før og den andre etter det vilkårlig valgte årstallet 1800. Det er ingen andre kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Den har ingen påviselig effekt på mindre påvirkete naturtyper; arten er omtrent totalt begrenset til moderne kulturmark og skrotemark.

Konklusjon

Hybridkulekarse vurderes til svært høg risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en middels økologisk effekt som utelukkende er knyttet til introgressiv hybridisering med en fremmed art som er kommet til landet før 1800. Hybridkulekarse er solid etablert i norsk natur, og i økning, men utgjør neppe noen merkbar økologisk fare ellers i norsk natur. Endringen fra forrige vurderingsrunde i 2012 hvor den ble vurdert til potensielt høy risiko, dvs. uten noen anført økologisk effekt, skyldes at den (nokså urimelige) introgresjonsrisikoen ikke var tatt inn den gang.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Over 600 forekomster (mørketall inkludert) og med individtall på titusener eller hundretusener. Artens forekomstareal er anslått til 3000 km2 (mørketall inkludert) og vurderes som NT etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
247
Nedre kvartil
209
Øvre kvartil
287

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 3   Middels effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Rorippa sylvestris Nei Nei Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral og varmeste deler av sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 600 3 5 7 1800 3000 4200
Utbredelsesområde (km2) 94600
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 95

Potensiell utbredelse

Hybridkulekarse er etablert på Østlandet inn til Mjøsområdet og indre Telemark og langs kysten i hvert fall til Rogaland, muligens fortsatt til Hordaland. Vi anslår at det potensielle utbredelsesområdet er omtrent fylt, men at forekomstarealet kan bli omtrent doblet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3600 6000 8400

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hybridkulekarse er mye mer hyppig enn den ene av sine foreldre, kulekarse R. austriaca, og innføres, formerer og sprer seg uavhengig av foreldrene. Den har vært i jamn økning og spredning siden den først ble oppdaget i Oslo: Maridalsveien (nær møllene i Nydalen) i 1905. Økningen har vært sterk siden 1940-tallet, og arten har etablert seg inn til Mjøsa (Hedmark, trolig også Gjøvik-området i Oppland), til Kviteseid og Tokke i indre Telemark, og til Rogaland. Trolig er arten også fortsatt til stede i Hordaland, der det er mange eldre funn, men ingen etter 2000. Nordgrensa på kysten er foreløpig i SF Balestrand: Tjugum 1970, og arten ble ikke funnet under omfattende ugras-undersøkelser i Sogn i 1990-årene. Arten har trolig omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1901 1920 Oslo: "Maridalsveien ovenfor Sarpsborggaden" 1905 28
( 28   *  1)
OsA,Op,Ho
1921 1940 28
( 28   *  1)
OsA,Op,Te,Ho
1941 1960 92
( 92   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ho
1961 1980 140
( 140   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf
1981 2000 236
( 236   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho
2001 2016 228
( 228   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro
1905 2016 676
( 676   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Spontant oppstått hybridart mellom to hovedsakelig europeiske arter, kulekarse Rorippa austriaca og veikarse R. sylvestris.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig oftere innført som fremmed hybridart enn oppstått lokalt ved hybridisering. Kommet med ulike vektorer (ballastjord, korn, transportmidler), trolig fra naturlig utbredelsesområde lengre sør i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1905

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1905 Oslo: "Maridalsveien ovenfor Sarpsborggaden"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
av frø Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Jonsell, B. 1968. Studies in the north-west European species of Rorippa s. str. Symb. Bot. Upsal. 19(2): 1-222
  • Jonsell, B. 1975. Hybridization in yellow-flowered European Rorippa species. I: Walters, S.M. & King, C.J. (utg.), European Floristic and Taxonomic Studies: 101-110

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rorippa ×armoracioides, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 8. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1930