Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Med usikkerhet: LO (HI)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | (33) | 43 | |
12 | (22) | [32] | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3B , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 2DEF , med usikkerhet opp.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Robinia Robinia pseudoacacia er et langlevd tre med frøreproduksjon og med effektiv klondannelse med rotskudd. Frøene spres nokså passivt, men kanskje til en begrenset grad med fugl. Arten kommer fra østlige Nord-Amerika og er innført som prydtre, dels i hager, men i større grad i parkanlegg og langs veier.
Robinia kan være i ekspansjon inn i Norge. Det tidligste funnet dokumentert i herbariene, er fra Vf Horten: Marinens sykehus, Karljohansvern i 1930. Dette er også det stedet der den første frøreproduksjonen ble antydet, i 1990. Første utilsiktete innførsel kom med tømmer, angivelig fra Skottland, til Södra Cells cellulosefabrikk på Tofte i Bu Hurum. Her ble en småplante først observert i 1990. I 2002 var treet 7 m høyt og satte frukt. I tillegg satte det mengder med rotskudd. Tilsvarende utvikling er sett i Vf Horten: Møringa - Karljohansvern fra 2002 til 2009 og i Ak Asker: Drengsrudbekken fra 2007 til i dag, nå med tre 'generasjoner' planter (mest trolig rotskudd-generasjoner), der den eldste frøs bort vinteren 2010/2011, men avkommet blomstret og satte mengder med moden frukt i 2011. Hoveddelen av forekomstene av robinia i Norge foreløpig skyldes spredning fra hager og videre klonal vekst med rotskudd, men frøimport med tømmer er dokumentert i Bu Hurum og også Bu Lier (1996). Arten har foreløpig ikke etablert noen større, sjølstendig reproduserende bestander i Norge (kanskje med unntak for Vf Horten; de tre generasjonene i Asker er basert på rotskudd), men det kan være et tidsspørsmål. Det skal trolig ikke store klimatiske endringen til før denne arten er effektivt frøreproduserende i Norge.
Arten er innført som prydtre, og er i ferd med å formere seg med frø i Norge. Den er også kommet inn som forurensning med innført tømmer.
Invasjonspotensialet er moderat med usikkerhet til begrenset; median levetid er moderat (med usikkerhet til begrenset) og ekspansjonshastigheten er moderat.
Arten vurderes til en liten økologisk effekt med usikkerhet til middels effekt. Dette er en av de fremmede plantene i Europa som har mest negativ påvirkning på det stedlige miljøet. Arten er i flere land i Europa ekstremt ekspansiv og danner tette kratt eller skoger ved hjelp av rotskudd. Røttene har nitrogenfikserende bakterier i rotknoller (se Basnou 2006) slik at den gjør jordsmonnet svært nitrogenrikt, dvs. overgjødslet. Dette fører først til at den stedegne undervegetasjonen forsvinner og erstattes av nitrogenelskende ugras, senere til at også det stedegne busk- og tresjiktet dør ut (se Branquart et al. 2007). Slike effekter er foreløpig ikke registrert i Norge, men dersom arten begynner å ekspandere hos oss, med frøreproduksjon på grunn av forventa klimaendring, vil vi kunne få tilsvarende effekter i norsk natur. Det er også angitt at arten har allelopatiske egenskaper og at den kan konkurrere med hjemlige arter om pollinatorer (se Wieseler 2005, Boer 2012).
Robinia vurderes til lav økologisk risiko (med usikkerhet til høy) på grunn av et moderat (til begrenset) invasjonspotensial kombinert med små til middels store negative økologiske effekter. Dette er en endring fra forrige vurderingsrunde, da den ble vurdert til høy risiko. Årsak til endringen er at vi i mindre grad antar at sjeldne og truete arter vil bli påvirket innen vurderingsperioden. Det er relativt få slike arter i de skogtypene som kan bli mest utsatt for invasjon.
Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivarene ‘Twisty baby’ og ’Umbraculifera’. Navnet ’Umbraculifera’ er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men ’Twisty baby’ ligger som et synonym, trolig tilhørende ’Lace Lady’. Begge angis å blomstre sjelden og dermed også sjelden sette frø (http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/PlantFinderDetails.aspx?kempercode=c143). Krussmann (1978) oppgir at blomster ikke er observert på ‘Umbraculifera’, og at den er saktevoksende. Foreløpig er det imidlertid først og fremst gjennom rotskudd at robinia sprer seg i norsk natur, men redusert/manglende frøsetting vil i alle fall på sikt bidra til å redusere invasjonspotensialet og kan gi en tilhørende lavere risiko. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Robinia pseudoacacia har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt, slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4 | Ja | Svak | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 40 | 3 | 5 | 7 | 120 | 200 | 280 | |
Utbredelsesområde (km2) | 8000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 360 | 600 | 840 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Robinia kan være i ekspansjon inn i Norge. Det tidligste funnet dokumentert i herbariene, er fra Vf Horten: Marinens sykehus, Karljohansvern i 1930. Dette er også det stedet der den første frøreproduksjonen ble antydet, i 1990. Første utilsiktete innførsel kom med tømmer, angivelig fra Skottland, til Södra Cells cellulosefabrikk på Tofte i Bu Hurum. Her ble en småplante først observert i 1990. I 2002 var treet 7 m høyt og satte frukt. I tillegg satte det mengder med rotskudd. Tilsvarende utvikling er sett i Vf Horten: Møringa - Karljohansvern fra 2002 til 2009 og i Ak Asker: Drengsrudbekken fra 2007 til i dag, nå med tre 'generasjoner' planter (mest trolig rotskudd-generasjoner), der den eldste frøs bort vinteren 2010/2011, men avkommet blomstret og satte mengder med moden frukt i 2011. Hoveddelen av forekomstene av robinia i Norge foreløpig skyldes spredning fra hager og videre klonal vekst med rotskudd, men frøimport med tømmer er dokumentert i Bu Hurum og også Bu Lier (1996). Arten har foreløpig ikke etablert noen større, sjølstendig reproduserende bestander i Norge (kanskje med unntak for Vf Horten; de tre generasjonene i Asker er basert på rotskudd), men det kan være et tidsspørsmål. Det skal trolig ikke store klimatiske endringen til før denne arten er effektivt frøreproduserende i Norge.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1981 | 2000 |
16
( 16 * 1) |
Bu,Te,Aa | ||||
2001 | 2016 |
40
( 40 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va | ||||
1990 | 2016 |
48
( 48 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1930 | Vf Horten: Marinens sykehus, Karljohansvern | ||||||
Norsk natur | 1990 | Bu Hurum: Tofte | 2002 | Bu Hurum: Tofte | 2002 | Vf Horten: Møringa |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Grankildeskog | VU | fremtidig | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
Åpen låglandskildemyr | VU | fremtidig | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
Kalkrik bøkeskog | VU | fremtidig | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
Kalkrik bøkeskog | VU | fremtidig | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
Kalklindeskog | VU | fremtidig | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av trevirke | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Trolig gjennom utkast eller klonal vekst ut fra plantninger. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Robinia pseudoacacia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1927