Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3B
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Hjortesumak Rhus typhina er en særpreget hagebusk fra østlige Nord-Amerika. Den har frøformering, men er særbu, og den har også meget effektiv klondannelse ved rotskudd.
Arten ble første gang funnet som selvspredd i Oslo i Botanisk hage på Tøyen i 1940 og deretter ovenfor Bentsebrua i 1969. Fra 1994 og framover er den funnet på stadig nye steder, oftest knyttet til hageutkast: i Ak Bærum 1994, Asker 2007 og Skedsmo 2013; i Bu Drammen 2011-2015 og Lier 2014; Vf Larvik 2010 og Sande 2006; Øf Moss 2006 og Fredrikstad 2009; Te Skien 2003, 2011 og Kragerø 2012; og AA Arendal 2012 og Tvedestrand 2007.
Arten er i økende bruk i hager, setter en mengde rotskudd, og blir derfor ofte gravd opp og kastet. De forekomstene vi foreløpig har observert i norsk natur, skyldes nok i all hovedsak hageutkast. Arten er særbu, og vi har bare observert hunnplanter i norske hager og som forvillet. Hunnplantene har vakre blomster- og fruktstander som står over vinteren. Dersom det kommer inn hannplanter, kan det være et spørsmål om ganske kort tid før arten begynner å formere seg med frø i Norge.
Invasjonspotensialet er moderat; median levetid vurderes til begrenset mens ekspansjonshastighet vurderes til moderat (med usikkerhet til høy). Arten har et stort potensial i låglandet i Sør-Norge, hvis den begynner å frøformere seg.
Det er ingen antatte negative økologiske effekter knyttet til arten i Norge, men den angis å kunne fortrenge annen vegetasjon i USA (USDA Plant Fact Sheet), Kina (Wang et al. 2008), Belgia (Invasive Alien Species in Belgium) og oppsummering i Invasive Species Compendium. Vi forventer imidlertid ikke slike effekter hos oss med det første så lenge arten kun er knyttet til hageutkast og foreløpig ikke ser ut til å gjøre særlig ut av seg i naturtyper som ikke er sterkt endret.
Hjortesumak vurderes til lav økologisk risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et moderat (til høyt) invasjonspotensial og ingen antatte negative økologiske effekter; den har foreløpig bare et par håndfuller kjente hunnindivider (kloner) i Norge. Fortrengningseffekter er imidlertid rapportert fra USA, Kina og Belgia, så dette kan endre seg dersom arten i større grad greier å etablere seg i norsk natur. Denne arten bør følges med. Dette er en nokså stor endring fra forrige vurderingsrunde (2012) hvor den ble vurdert til ingen kjent risiko. Hoveddelen av dagens kjente forekomster var ikke kjent ved forrige vurdering.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 80 | 2 | 5 | 8 | 160 | 400 | 640 | |
Utbredelsesområde (km2) | 9000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 480 | 1200 | 1920 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten ble første gang funnet som selvspredd i Oslo i Botanisk hage på Tøyen i 1940 og deretter ovenfor Bentsebrua i 1969. Fra 1994 og framover er den funnet på stadig nye steder, oftest knyttet til hageutkast: i Ak Bærum 1994, Asker 2007 og Skedsmo 2013; i Bu Drammen 2011-2015 og Lier 2014; Vf Larvik 2010 og Sande 2006; Øf Moss 2006 og Fredrikstad 2009; Te Skien 2003, 2011 og Kragerø 2012; og AA Arendal 2012 og Tvedestrand 2007.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1921 | 1940 | Oslo: Tøyen 1940 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1961 | 1980 | Oslo: ovenfor Bentsebrua 1969 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1981 | 2000 | Ak Bærum: Grav 1994 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
2001 | 2016 |
80
( 80 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa | ||||
1940 | 2016 |
92
( 92 * 1) |
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1940 | Oslo: Botanisk hage "sjølspreidd" (dvs. rotskudd) | ||||||
Norsk natur | 1969 | Oslo: Ovenfor Bentsebrua |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T43-C-1 | plener, parker og liknende |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Sprer seg hovedsakelig gjennom hageutkast. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rhus typhina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1912