Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Rhus typhina hjortesumak

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hjortesumak Rhus typhina er en særpreget hagebusk fra østlige Nord-Amerika. Den har frøformering, men er særbu, og den har også meget effektiv klondannelse ved rotskudd.

Arten ble første gang funnet som selvspredd i Oslo i Botanisk hage på Tøyen i 1940 og deretter ovenfor Bentsebrua i 1969. Fra 1994 og framover er den funnet på stadig nye steder, oftest knyttet til hageutkast: i Ak Bærum 1994, Asker 2007 og Skedsmo 2013; i Bu Drammen 2011-2015 og Lier 2014; Vf Larvik 2010 og Sande 2006; Øf Moss 2006 og Fredrikstad 2009; Te Skien 2003, 2011 og Kragerø 2012; og AA Arendal 2012 og Tvedestrand 2007.

Arten er i økende bruk i hager, setter en mengde rotskudd, og blir derfor ofte gravd opp og kastet. De forekomstene vi foreløpig har observert i norsk natur, skyldes nok i all hovedsak hageutkast. Arten er særbu, og vi har bare observert hunnplanter i norske hager og som forvillet. Hunnplantene har vakre blomster- og fruktstander som står over vinteren. Dersom det kommer inn hannplanter, kan det være et spørsmål om ganske kort tid før arten begynner å formere seg med frø i Norge.

Invasjonspotensialet er moderat; median levetid vurderes til begrenset mens ekspansjonshastighet vurderes til moderat (med usikkerhet til høy). Arten har et stort potensial i låglandet i Sør-Norge, hvis den begynner å frøformere seg.

Det er ingen antatte negative økologiske effekter knyttet til arten i Norge, men den angis å kunne fortrenge annen vegetasjon i USA (USDA Plant Fact Sheet), Kina (Wang et al. 2008), Belgia (Invasive Alien Species in Belgium) og oppsummering i Invasive Species Compendium. Vi forventer imidlertid ikke slike effekter hos oss med det første så lenge arten kun er knyttet til hageutkast og foreløpig ikke ser ut til å gjøre særlig ut av seg i naturtyper som ikke er sterkt endret.

Konklusjon

Hjortesumak vurderes til lav økologisk risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et moderat (til høyt) invasjonspotensial og ingen antatte negative økologiske effekter; den har foreløpig bare et par håndfuller kjente hunnindivider (kloner) i Norge. Fortrengningseffekter er imidlertid rapportert fra USA, Kina og Belgia, så dette kan endre seg dersom arten i større grad greier å etablere seg i norsk natur. Denne arten bør følges med. Dette er en nokså stor endring fra forrige vurderingsrunde (2012) hvor den ble vurdert til ingen kjent risiko. Hoveddelen av dagens kjente forekomster var ikke kjent ved forrige vurdering.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er i perioden 2001-2016 funnet med drøyt 20 forekomster fordelt på 7 fylker. De fleste forekomstene stammer trolig fra hageutkast, og det er uklart hvilken varighet en del av disse vil ha. Seksuell formering er begrenset (om den overhode forekommer i Norge), men arten sprer seg lett vegetativt med jordstengler. Anslått forekomstareal (med mørketall) er 400 km2, noe som tilsvarer EN etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
398
Nedre kvartil
313
Øvre kvartil
501

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til noe sommervarme deler av boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 80 2 5 8 160 400 640
Utbredelsesområde (km2) 9000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Vi har brukt funnene i siste perioden, 2001-2016, som utgangspunkt for nåværende og potensiell utbredelse (den siste utvidet til de to sørligste Vestlandsfylkene). Det var kun 3 funn totalt før år 2000. Det er en relativt stor økning i antall funn siste del av den siste perioden, og vi antar at denne økningen vil fortsette. Vi anslår en tredobling av forekomstareal de kommende 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 480 1200 1920

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble første gang funnet som selvspredd i Oslo i Botanisk hage på Tøyen i 1940 og deretter ovenfor Bentsebrua i 1969. Fra 1994 og framover er den funnet på stadig nye steder, oftest knyttet til hageutkast: i Ak Bærum 1994, Asker 2007 og Skedsmo 2013; i Bu Drammen 2011-2015 og Lier 2014; Vf Larvik 2010 og Sande 2006; Øf Moss 2006 og Fredrikstad 2009; Te Skien 2003, 2011 og Kragerø 2012; og AA Arendal 2012 og Tvedestrand 2007.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1921 1940 Oslo: Tøyen 1940 4
( 4   *  1) 		OsA
1961 1980 Oslo: ovenfor Bentsebrua 1969 4
( 4   *  1) 		OsA
1981 2000 Ak Bærum: Grav 1994 4
( 4   *  1) 		OsA
2001 2016 80
( 80   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa
1940 2016 92
( 92   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Østlige Nord-Amerika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Angitt som introdusert i Mellom-Europa og Kina (se Invasive Species Compendium). Også ekspanderende i New Zealand (GBIF).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1940

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1940 Oslo: Botanisk hage "sjølspreidd" (dvs. rotskudd)
Norsk natur 1969 Oslo: Ovenfor Bentsebrua

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T37-C-3 avfallsdeponi o.l.
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Sprer seg hovedsakelig gjennom hageutkast.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Wang, G., Jiang, G., Yu, S., Li, Y. and Liu, H. 2008. Invasion Possibility and Potential Effects of Rhus typhina on Beijing Municipality Journal of Integrative Plant Biology 50(5): 522-530

URI

  • Invasive alien Species in Belgium: Rhus typhina
  • Invasive Species Compendium: Rhus typhina
  • Plant Fact Sheet: Staghorn sumac

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Rhus typhina, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 19. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1912