Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Ranunculus aconitifolius duppesoleie

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3B,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3B

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Duppesoleie Ranunculus aconitifolius forekommer i to former: med enkle, fungerende blomster og med fylte, sterile blomster. Den siste formen ("flore pleno") er den som navnet 'duppesoleie' henviser på. Duppesoleie i ren utgave forekommer naturlig i fjellområder i Mellom- og Sør-Europa og er en urt som formerer seg seksuelt med frø.

Den fertile formen er med sikkerhet bare påvist to ganger, på Lysekloster i Ho Os i 1933 (som etablert bestand) og i Bu Lier i 2014 (angitt som frøforvillet). Arten er hardfør og formen med normale blomster har potensial for reproduksjon og spredning i alle høgtliggende og nordlige deler av Norge. Så lenge bare eller nesten bare formen med fylte blomster dyrkes, så utgjør den ikke noen spredningstrussel, men i alle fall ett funn (Bu Lier 2014) tyder på at formen med fungerende blomster fortsatt også dyrkes i Norge i dag, men vi kjenner ikke til i hvilken utstrekning.

Den fylte formen er den vanlige i hager, særlig i Trøndelag og Nord-Norge, og det er denne som oftest dukker opp på steder der hageavfall og hagejord blir dumpet. Disse plantene er sterile og sprer seg ikke. I tillegg har vi noen funn som tyder på at den fertile utgaven også dyrkes noe: den første fra Ho Os i 1933, og senere i Bu Lier 2014 hvor den er angitt som "frøforvillet".

Invasjonspotensialet er moderat på grunn av en begrenset (til moderat) median levetid og en moderat ekspansjonshastighet.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Konklusjon

Duppesoleie vurderes til lav risiko i norsk natur. Det er i all hovedsak den fylte og sterile formen som dyrkes i hager, og den sprer seg kun med hageutkast og kommer seg ikke videre. Det har likevel vært en økning i slike funn de senere årene, og angivelse av frøforvilling i Bu Lier 2014 tyder på at også den fertile formen fortsatt dyrkes. Det er uansett ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til disse.


Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er i perioden 2001-2016 dokumentert fra 29 forekomster, med hovedtyngde i Nordland og Troms. Mange av forekomstene vil trolig ikke danne utgangspunkt for noen videre spredning da det i hovedsak er snakk om den fylte sterile formen med bare klonal vekst. Estimert forekomstareal på 348 km2 tilsier EN etter B2-kriteriet, men vi setter usikkerhet oppover på grunn av langlevde kloner (og er kanskje for lågt estimert mørketall).
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
232
Nedre kvartil
192
Øvre kvartil
290

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 116 2 3 5 232 348 580
Utbredelsesområde (km2) 320000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 90

Potensiell utbredelse

Arten har potensielt utbredelsesområde i hele landet, men kanskje særlig i fjellbygdene og nordpå. Vi forventer en nokså sterk økning de kommende 50 år, anslått til en tredobling. De aller fleste funnene skyldes hageutkast, og de aller fleste av disse er den fylte formen som ikke sprer seg. Det har likevel vært en økning i antall funn, og vi antar at dette kommer til å fortsette, men at det i hovedsak vil dreie seg om de nordligste fylkene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 600 900 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Den fertile formen er med sikkerhet bare påvist to ganger, på Lysekloster i Ho Os i 1933 (som etablert bestand) og i Bu Lier i 2014 (angitt som frøforvillet). Arten er hardfør og formen med normale blomster har potensial for reproduksjon og spredning i alle høgtliggende og nordlige deler av Norge. Så lenge bare eller nesten bare formen med fylte blomster dyrkes, så utgjør den ikke noen spredningstrussel, men i alle fall ett funn (Bu Lier 2014) tyder på at formen med fungerende blomster fortsatt også dyrkes i Norge i dag, men vi kjenner ikke til i hvilken utstrekning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Ho Os: Lysekloster fra 1933 4
( 4   *  1)
Ho
1981 2000 20
( 20   *  1)
Øs,Va,No,Tr
2001 2016 116
( 116   *  1)
Bu,Aa,Ro,Mr,St,No,Tr
1933 2016 136
( 136   *  1)
Øs,Bu,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Fjell i Mellom- og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten dyrkes, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1933

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1933 Ho Os: Lysekloster

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Ca. årlig Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående Som hageutkast

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Ranunculus aconitifolius, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1882