Potentilla thuringiaca tysk mure

Tysk mure Potentilla thuringiaca er en flerårig urt fra Mellom- og Øst-Europa. Den har seksuell frøreproduksjon. Den etablerer seg i grasmark, både på skrotemark (f.eks. veikanter) og i tradisjonelt drevet slåtteeng hvor den inntar en økologisk rolle på linje med mange stedegne arter, uten merkbar fortrengningseffekt.

Tysk mure viser et typisk mønster for arter kommet inn med mellomeuropeisk såfrø rundt 1870-1880. Første funn i Norge er i Oslo: Tøyen i 1882, og kan skyldes spredning fra dyrkning i hagen (men kan også skyldes bruk av såfrø i hagen). Det neste funnet, i Oslo: Sinsen i 1884, tyder mer direkte på såfrø, og det samme gjør funnstedene i Ak Asker i 1892-1894 og 1899 og i Op Nord-Aurdal (Valdres) i 1899. I perioden 1901-1920 ble arten godt etablert i Østlandsfylkene til Vestfold og med et strøfunn i Ho Bergen i 1914. I perioden 1921-1940 fortsatte ekspansjonen til Telemark, Sogn og Fjordane (trolig med spredning fra Op Valdres) og Nord-Trøndelag. Og i perioden 1941-1960 ble arten godt etablert i østre Hordaland, i grenseområdene mot Telemark, og i søndre Sør-Trøndelag, i grenseområdene mot Oppland (og dessuten i større deler av Hedmark). Den senere utviklingen er stort sett en fortetning. Arten etablerer seg i grasmark, både langs veier og som et integrert element i tradisjonelle slåtteenger.

Tysk mure har hovedsakelig kommet inn siste halvdel av 1800-tallet med grasfrø fra Mellom-Europa, og i mindre omfang med ballastjord og korn, og på 1900-tallet i økende omfang med ulike transportmidler. Noen få forekomster kan knyttes til ballastplasser og møller. Videre spredning skjer passivt ved ulike transporter via veier og spesielt jernbaner.

Invasjonspotensialet til arten regnes som høyt på grunn av lang median levetid kombinert med moderat ekspansjonshastighet.

Arten etablerer seg meget lett i grasmark av ulike typer, også i tradisjonelt drevne slåttemarker (en prioritert naturtype), men blir ikke ekspansiv og synes ikke ha noen påviselig negativ økologisk effekt.

Tysk mure vurderes å ha potensielt høy risiko, men kun på grunn av et stort invasjonspotensial. Det er ingen kjente negative økologiske effekter av arten som i all hovedsak går inn i menneskepåvirkede naturtyper av ymse slag. Den er et godt eksempel på en fremmed art som får stor utbredelse, men som inntar samme, relativt beskjedne rolle i sitt nye område som i de områdene den kommer fra.