Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Potentilla thuringiaca tysk mure

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tysk mure Potentilla thuringiaca er en flerårig urt fra Mellom- og Øst-Europa. Den har seksuell frøreproduksjon. Den etablerer seg i grasmark, både på skrotemark (f.eks. veikanter) og i tradisjonelt drevet slåtteeng hvor den inntar en økologisk rolle på linje med mange stedegne arter, uten merkbar fortrengningseffekt.

Tysk mure viser et typisk mønster for arter kommet inn med mellomeuropeisk såfrø rundt 1870-1880. Første funn i Norge er i Oslo: Tøyen i 1882, og kan skyldes spredning fra dyrkning i hagen (men kan også skyldes bruk av såfrø i hagen). Det neste funnet, i Oslo: Sinsen i 1884, tyder mer direkte på såfrø, og det samme gjør funnstedene i Ak Asker i 1892-1894 og 1899 og i Op Nord-Aurdal (Valdres) i 1899. I perioden 1901-1920 ble arten godt etablert i Østlandsfylkene til Vestfold og med et strøfunn i Ho Bergen i 1914. I perioden 1921-1940 fortsatte ekspansjonen til Telemark, Sogn og Fjordane (trolig med spredning fra Op Valdres) og Nord-Trøndelag. Og i perioden 1941-1960 ble arten godt etablert i østre Hordaland, i grenseområdene mot Telemark, og i søndre Sør-Trøndelag, i grenseområdene mot Oppland (og dessuten i større deler av Hedmark). Den senere utviklingen er stort sett en fortetning. Arten etablerer seg i grasmark, både langs veier og som et integrert element i tradisjonelle slåtteenger.

Tysk mure har hovedsakelig kommet inn siste halvdel av 1800-tallet med grasfrø fra Mellom-Europa, og i mindre omfang med ballastjord og korn, og på 1900-tallet i økende omfang med ulike transportmidler. Noen få forekomster kan knyttes til ballastplasser og møller. Videre spredning skjer passivt ved ulike transporter via veier og spesielt jernbaner.

Invasjonspotensialet til arten regnes som høyt på grunn av lang median levetid kombinert med moderat ekspansjonshastighet.

Arten etablerer seg meget lett i grasmark av ulike typer, også i tradisjonelt drevne slåttemarker (en prioritert naturtype), men blir ikke ekspansiv og synes ikke ha noen påviselig negativ økologisk effekt.

Konklusjon

Tysk mure vurderes å ha potensielt høy risiko, men kun på grunn av et stort invasjonspotensial. Det er ingen kjente negative økologiske effekter av arten som i all hovedsak går inn i menneskepåvirkede naturtyper av ymse slag. Den er et godt eksempel på en fremmed art som får stor utbredelse, men som inntar samme, relativt beskjedne rolle i sitt nye område som i de områdene den kommer fra.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er godt etablert på Østlandet og finnes i nesten alle fylker nord til Nordland (om enn i begrenset mengde på Vestlandet og nordpå). Arten er å regne som trygg etter alle mulige kriterier, eksempelvis B2 som gir LC på grunn av et anslått forekomstareal (med mørketall) på over 10 000 km2.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
514
Nedre kvartil
422
Øvre kvartil
592

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 2300 3 5 10 6900 11500 23000
Utbredelsesområde (km2) 200000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Forekomstarealet justeres noe ned i forhold til det kumulative for å ta høyde for at flere av funnene har vært av kort varighet. Vi antar at arten også finnes i Rogaland per i dag siden den finnes i alle andre fylker nord til Nordland og selv om det er begrenset antall forekomster på Vestlandet (hvor den trolig ikke er godt etablert) og i Midt-Norge og nordover. Det ene funnet i Nordland er såpass langt nord som Bodø, og vi antar derfor at arten kan komme til å spre seg videre også til Troms i løpet av den kommende 50 årsperioden, kanskje også Finnmark, men dette er opplagt vanskelig å spå. Vi velger å nesten tredoble artens forekomstareal de kommende 50 år; det er trolig stort rom for videre fortetning i fylker hvor den allerede er vanlig og videre ekspansjon i fylker der den er mindre vanlig, men vi velger å redusere arealet for høyeste estimat fordi det potensielle arealet er i ferd med å bli fylt.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 21000 34000 70000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tysk mure viser et typisk mønster for arter kommet inn med mellomeuropeisk såfrø rundt 1870-1880. Første funn i Norge er i Oslo: Tøyen i 1882, og kan skyldes spredning fra dyrkning i hagen (men kan også skyldes bruk av såfrø i hagen). Det neste funnet, i Oslo: Sinsen i 1884, tyder mer direkte på såfrø, og det samme gjør funnstedene i Ak Asker i 1892-1894 og 1899 og i Op Nord-Aurdal (Valdres) i 1899. I perioden 1901-1920 ble arten godt etablert i Østlandsfylkene til Vestfold og med et strøfunn i Ho Bergen i 1914. I perioden 1921-1940 fortsatte ekspansjonen til Telemark, Sogn og Fjordane (trolig med spredning fra Op Valdres) og Nord-Trøndelag. Og i perioden 1941-1960 ble arten godt etablert i østre Hordaland, i grenseområdene mot Telemark, og i søndre Sør-Trøndelag, i grenseområdene mot Oppland (og dessuten i større deler av Hedmark). Den senere utviklingen er stort sett en fortetning. Arten etablerer seg i grasmark, både langs veier og som et integrert element i tradisjonelle slåtteenger.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Oslo: Tøyen 1882 20
( 20   *  1)
OsA,Op
1901 1920 76
( 76   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Ho
1921 1940 188
( 188   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Te,Sf,Nt
1941 1960 352
( 352   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ho,St,Nt
1961 1980 564
( 564   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St
1981 2000 1068
( 1068   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt
2001 2016 1136
( 1136   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Sf,Mr,St,No
1882 2016 2812
( 2812   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Mellom- og Øst-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med grasfrø, med kanskje også med ballastjord og korn til møller, trolig for en stor del fra naturlig utbredelsesområde i Mellom-Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1882

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1882 Oslo: Tøyen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Det første funnet kan skyldes spredning i/fra Botanisk hage på Tøyen i Oslo.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Innførsel med tysk hestefôr under andre verdenskrig.
med ballastvann/sand Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Potentilla thuringiaca, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1846