Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Viola ×wittrockiana hagestemorsblom

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,2H

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 [32] 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 2H

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hagestemorsblom Viola ×wittrockiana, en hybridart med komplisert foreldre-bakgrunn, er en kortlevd flerårig urt. Den overvintrer og setter frø i Norge, men er knapt observert med bestand over flere år på noe sted i norsk natur.

Hagestemorsblom hadde kun noen få og spredte funn de første 90 årene fra 1900 til 1990. De siste 25 årene har funnene derimot økt på nokså mye, og den finnes nå nord til Finnmark. De fleste funnene representerer enkeltforekomster som ikke ser ut til å være populasjoner. Det er mulig at hagestemorsblom i større grad er tatt i bruk som hageplante den senere tiden, og at økningen i forekomster gjenspeiler dette. Det er også mulig at denne arten ved et noe gunstigere klima kan greie å etablere seg i større grad enn den har gjort så langt.

Hybriden er innført som hageplante. Den har frøreproduksjon, og frøene spres nokså passivt, over svært korte avstander.

Hagestemorsblom har et moderat invasjonspotensial på grunn av en moderat (til begrenset) median levetid og en moderat ekspansjonshastighet. Hver enkelt forekomst har ikke lang forventet levetid, men arten som sådan forekommer i store mengder og spres ut i norsk natur i stort antall hvert år.

Hagestemorsblom vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den har ikke, og forventes heller ikke å få, noen effekt på naturtyper. Dens økologiske effekt er knyttet til hybridisering med stemorsblom Viola tricolor. Slike hybrider er dokumentert i herbariene fra 31 separate forekomster (forekomstareal 124 km2) i 19 kommuner i 10 fylker (Øf, O/Ak, He, Op, Bu, Vf, Ro, Ho, No, Tr) gjennom perioden 1923-2016. Hybrider oppstår meget lett, setter godt med frø, og overvintrer og formerer seg bedre enn hagestemorsblom. I virkelighetens verden dannes hybrider overalt og alltid hvor og når hagestemorsblom dyrkes nær forekomster av stemorsblom, og det skjer svært ofte og over hele landet. Det er observert (R. Elven pers. obs.) at der hagestemorsblom er blitt spredt ut på steder med stemorsblom, erstattes hagestemorsblom av hybrider etter 1-3 år. Hybridene er ofte mer fertile, mer hardføre og tydelig mer langlevde enn hagestemorsblom. De blir derfor stående igjen etter at hagestemorsblom er dødd bort, og de kan fortsette å overføre gener til stedegen stemorsblom (introgresjon). Effekten vurderes likevel som liten fordi den absolutte hoveddel av norsk populasjon av stemorsblom ikke påvirkes (eller kan komme til å påvirkes) av hybridiseringen. Hybridene sprer seg knapt ut fra der de oppstår.

Konklusjon

Hagestemorsblom vurderes å medføre låg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til hybridisering med stedegen stemorsblom Viola tricolor. Hagestemorsblom er en av de aller mest populære og utbredte hageplanter i Norge, særlig dyrket som sommerblomst, men med potensial for å overvintre. Den dukker bare opp på skrotemark i vid betydning. Hagestemorsblom ble i 2012 vurdert til høy risiko. Endringen i vurdering skyldes muligheten vi har for å angi introgresjon i lokal skala.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Tallrike, men svært ustabile forekomster. Anslått forekomstareal (med mørketall) er 1000 km2, noe som tilsvarer VU etter B2-kriteriet. Arten er til stede i store mengder i norsk natur til enhver tid, men uten forventet lang levetid for hver forekomst. Vi setter VU med usikkerhet nedover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
20
Beskriv underliggende antakelser og data
Umulig å beregne på grunn av ustabile forekomster. Vi velger bare et tall. Ved kjøring av R-script for ekspansjonshastighet på funnene de siste 25 årene, kommer vi opp i svært høge og urealistiske hastigheter: 711 (590-853), med mørketall 3-10.
Ekspansjonshastighet i m/år
179.25

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Viola tricolor Nei Ja Nei Ja True

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 200 3 5 10 600 1000 2000
Utbredelsesområde (km2) 310000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Hagestemorsblom Viola x wittrockiana er en av de vanligste sommerblomstene og forvilles meget ofte, men blir lite registrert av botanikere. Den er sterkt oversett og er trolig til stede på mange lokaliteter i alle fylker hvert eneste år. Vi anser hele landet som potensielt utbredelsesområde og anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 1800 3000 6000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Hagestemorsblom hadde kun noen få og spredte funn de første 90 årene fra 1900 til 1990. De siste 25 årene har funnene derimot økt på nokså mye, og den finnes nå nord til Finnmark. De fleste funnene representerer enkeltforekomster som ikke ser ut til å være populasjoner. Det er mulig at hagestemorsblom i større grad er tatt i bruk som hageplante den senere tiden, og at økningen i forekomster gjenspeiler dette. Det er også mulig at denne arten ved et noe gunstigere klima kan greie å etablere seg i større grad enn den har gjort så langt.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Øf Fredrikstad: "Stræbsomhed, Glemminge" 1900 4
( 4   *  1)
Øs
1901 1920 Ro Hå: Bru 1904; ST Oppdal: Kongsvoll 1910 8
( 8   *  1)
Ro,St
1921 1940 12
( 12   *  1)
Op,Ho,Mr
1941 1960 20
( 20   *  1)
Øs,OsA,Va,St
1961 1980 8
( 8   *  1)
Øs,Te
1981 2000 68
( 68   *  1)
Øs,Bu,Sf,Mr,Tr,Fi
2001 2016 352
( 352   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Mr,St,No,Tr,Fi
1900 2016 464
( 464   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr,Fi

Utbredelseshistorikk i utlandet

I tråd med dette er arten i Danmark og Estonia vurdert som "ikke invasiv" i henhold til NOBANIS.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Hagehybrid utviklet ca. 1810 i England, med europeiske arter, bl.a. stemorsblom Viola tricolor, som foreldre (Wittrock 1895).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Hagehybrid innført fra andre europeiske land og til dels videreutviklet i Norge.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1900

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1900 Øf Fredrikstad: "Stræbsomhed, Glemminge"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående
til grøntanlegg Tallrike ganger pr. år > 1000 Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ukjent Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Økonomiske effekter
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Effekter på opphavsbestanden

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Viola wittrockiana.xlsx (45909 kB)
    Arten har oftest ustabile forekomster. Oppsummeringen for perioden 1900-2016 omfatter alle dokumenterte funn i perioden, men antall forekomster til enhver tid (unntatt mørketall) er mye lågere.

Referanser

  • Wittrock, V.B. 1895. Viola-studier II. Bidrag till de odlade penséernas historia med särskild hänsyn till deras härkomst. Acta Horti Berg. 2(7)

URI

  • http://www.nobanis.org/speciesInfo.asp?taxaID=6546

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Viola ×wittrockiana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1739