Viola ×wittrockiana hagestemorsblom

Hagestemorsblom Viola ×wittrockiana, en hybridart med komplisert foreldre-bakgrunn, er en kortlevd flerårig urt. Den overvintrer og setter frø i Norge, men er knapt observert med bestand over flere år på noe sted i norsk natur.

Hagestemorsblom hadde kun noen få og spredte funn de første 90 årene fra 1900 til 1990. De siste 25 årene har funnene derimot økt på nokså mye, og den finnes nå nord til Finnmark. De fleste funnene representerer enkeltforekomster som ikke ser ut til å være populasjoner. Det er mulig at hagestemorsblom i større grad er tatt i bruk som hageplante den senere tiden, og at økningen i forekomster gjenspeiler dette. Det er også mulig at denne arten ved et noe gunstigere klima kan greie å etablere seg i større grad enn den har gjort så langt.

Hybriden er innført som hageplante. Den har frøreproduksjon, og frøene spres nokså passivt, over svært korte avstander.

Hagestemorsblom har et moderat invasjonspotensial på grunn av en moderat (til begrenset) median levetid og en moderat ekspansjonshastighet. Hver enkelt forekomst har ikke lang forventet levetid, men arten som sådan forekommer i store mengder og spres ut i norsk natur i stort antall hvert år.

Hagestemorsblom vurderes å ha en liten økologisk effekt. Den har ikke, og forventes heller ikke å få, noen effekt på naturtyper. Dens økologiske effekt er knyttet til hybridisering med stemorsblom Viola tricolor. Slike hybrider er dokumentert i herbariene fra 31 separate forekomster (forekomstareal 124 km2) i 19 kommuner i 10 fylker (Øf, O/Ak, He, Op, Bu, Vf, Ro, Ho, No, Tr) gjennom perioden 1923-2016. Hybrider oppstår meget lett, setter godt med frø, og overvintrer og formerer seg bedre enn hagestemorsblom. I virkelighetens verden dannes hybrider overalt og alltid hvor og når hagestemorsblom dyrkes nær forekomster av stemorsblom, og det skjer svært ofte og over hele landet. Det er observert (R. Elven pers. obs.) at der hagestemorsblom er blitt spredt ut på steder med stemorsblom, erstattes hagestemorsblom av hybrider etter 1-3 år. Hybridene er ofte mer fertile, mer hardføre og tydelig mer langlevde enn hagestemorsblom. De blir derfor stående igjen etter at hagestemorsblom er dødd bort, og de kan fortsette å overføre gener til stedegen stemorsblom (introgresjon). Effekten vurderes likevel som liten fordi den absolutte hoveddel av norsk populasjon av stemorsblom ikke påvirkes (eller kan komme til å påvirkes) av hybridiseringen. Hybridene sprer seg knapt ut fra der de oppstår.

Hagestemorsblom vurderes å medføre låg økologisk risiko på grunn av kombinasjonen mellom et moderat invasjonspotensial og en liten økologisk effekt knyttet til hybridisering med stedegen stemorsblom Viola tricolor. Hagestemorsblom er en av de aller mest populære og utbredte hageplanter i Norge, særlig dyrket som sommerblomst, men med potensial for å overvintre. Den dukker bare opp på skrotemark i vid betydning. Hagestemorsblom ble i 2012 vurdert til høy risiko. Endringen i vurdering skyldes muligheten vi har for å angi introgresjon i lokal skala.