Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Sisymbrium altissimum kjempesennep

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempesennep Sisymbrium altissimum er en ett- til toårig urt som formerer seg med frø. Frøene spres passivt. Den kommer fra Sørøst-Europa og Vest-Asia og er varme- og tørketilpasset.

Kjempesennep kom først inn med ballastjord på 1870-tallet, dernest med importert korn og dukket opp ved møller, siloer, kaier og jernbane fra ca. 1900. Fra en sped begynnelse i 1870-årene var arten i sterk økning fra 1900 til 1940. Dernest har den utilsiktede innførselen av den trolig avtatt, men den har spredt seg ut fra "kjernelokalitetene" med samferdselsnettet, flytting av masser osv. På Vestlandet ble den i en periode også spredt med mølleavfall som ble brukt som hønsefôr, og i de siste tiårene som forurensning i grasfrø (særlig i indre Sogn). Arten har tyngdepunkt i Sørøst-Norge, men er funnet spredt i kyst- og fjordområder til Sognefjorden der den vokser godt i de indre, sommervarme fjordstrøkene. Krav til sommervarme er trolig årsaken til at kjempesennep ikke har levedyktige bestander lengre nord; det er spredte funn helt til Øst-Finnmark. Et par funn i Nordland har tydelig sammenheng med jernbanen. Det er også noen få funn fra indre deler av Østlandet, f.eks. i He Hamar, Ringsaker og Stange, Op Lillehammer, Bu Gol og Te Tinn, men de fleste av disse er gamle. Arten har ennå ikke klart å etablere seg der, men vi forventer etablering i Mjøsområdet. Fortsatt er hoveddelen av forekomstene på skrotemark i vid betydning, men alt fra rundt 1920 begynte arten å naturalisere seg på havstrand ved Oslofjorden (Øf Hvaler fra 1922; Bu Hurum: Mølen og Vf Horten: Bastøy fra 1920; Vf Nøtterøy: Bolærne fra 1925; Vf Tjøme: Vasser fra 1919; Vf Sandefjord: Hellesøya fra 2012; Vf Larvik: Svenner fra 1995). Arten vil trolig forsvinne fra skrotemark innen rimelig kort tid (med nedgang på 17% i forekomstrate pr. tiår de siste 50 år), men er blitt stabil på strandkanter i sørøst.

Arten er kommet inn med ballastjord, korn, grasfrø og diverse transportmidler, ikke minst tog. Videre spredning skjer ved forflytting av jordmasser, langs trafikkårer (veier, jernbaner) og med havstrømmer.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat (til lang) median levetid og bare begrenset ekspansjonshastighet. Til at arten etablerte flere bestander på havstrand allerede rundt 1920, har den vært uventet langsom i spredning og etablering.

Ingen kjent eller forventet negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Arten har vært en utpreget skrotemarksart som er funnet på avfallsplasser, som gate- og veikantugras, i åkrer og i kjøkkenhager o.l. Det finnes imidlertid flere og til dels tidlige angivelser fra strandsonen, spesielt tilknyttet tangstrender. Arten synes å ha langlevd frøbank; den dukker gjerne opp når gammel grunn blir gravd opp igjen. I løpet av de snart 100 årene den har hatt bestand på strendene ved Oslofjorden, er ingen negative effekter notert. Kjempesennep fortrenger i liten grad andre arter og i så fall skrotemarksarter i omtrent samme risikokategori. Arten kan komme til å etablere seg lenger nord enn i dag dersom klimaendringene går i retning lengre og varmere somrer.

Konklusjon

Kjempesennep vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mer enn 50 forekomster (mer enn 200 km2), med varierende, men til dels stort antall individer årvisst. Estimert forekomstareal på 960 km2 tilsier VU etter B2-kriteriet, men etableringen på strandkanter antyder at denne arten er blitt permanent. Vi setter derfor usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
127
Nedre kvartil
110
Øvre kvartil
151

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabile bestander vil trolig være begrenset til boreonemoral sone på Østlandet og kanskje i indre Sogn.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 240 2 4 6 480 960 1440
Utbredelsesområde (km2) 67000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Forekomstarealet for funn etter 1980 er 240 km2, og dette er brukt som estimat for dagens areal. Vi anser Østlandsfylkene (og indre Sogn) som potensielt utbredelsesområde. Arten har noe redusert funnfrekvens etter ca. 1940, og vi antar bare 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 720 1440 2160

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kjempesennep kom først inn med ballastjord på 1870-tallet, dernest med importert korn og dukket opp ved møller, siloer, kaier og jernbane fra ca. 1900. Fra en sped begynnelse i 1870-årene var arten i sterk økning fra 1900 til 1940. Dernest har den utilsiktede innførselen av den trolig avtatt, men den har spredt seg ut fra "kjernelokalitetene" med samferdselsnettet, flytting av masser osv. På Vestlandet ble den i en periode også spredt med mølleavfall som ble brukt som hønsefôr, og i de siste tiårene som forurensning i grasfrø (særlig i indre Sogn). Arten har tyngdepunkt i Sørøst-Norge, men er funnet spredt i kyst- og fjordområder til Sognefjorden der den vokser godt i de indre, sommervarme fjordstrøkene. Krav til sommervarme er trolig årsaken til at kjempesennep ikke har levedyktige bestander lengre nord; det er spredte funn helt til Øst-Finnmark. Et par funn i Nordland har tydelig sammenheng med jernbanen. Det er også noen få funn fra indre deler av Østlandet, f.eks. i He Hamar, Ringsaker og Stange, Op Lillehammer, Bu Gol og Te Tinn, men de fleste av disse er gamle. Arten har ennå ikke klart å etablere seg der, men vi forventer etablering i Mjøsområdet. Fortsatt er hoveddelen av forekomstene på skrotemark i vid betydning, men alt fra rundt 1920 begynte arten å naturalisere seg på havstrand ved Oslofjorden (Øf Hvaler fra 1922; Bu Hurum: Mølen og Vf Horten: Bastøy fra 1920; Vf Nøtterøy: Bolærne fra 1925; Vf Tjøme: Vasser fra 1919; Vf Sandefjord: Hellesøya fra 2012; Vf Larvik: Svenner fra 1995). Arten vil trolig forsvinne fra skrotemark innen rimelig kort tid (med nedgang på 17% i forekomstrate pr. tiår de siste 50 år), men er blitt stabil på strandkanter i sørøst.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 24
( 24   *  1)
OsA,Ho,St
1881 1900 80
( 80   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,St,Fi
1901 1920 224
( 224   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,No
1921 1940 316
( 316   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,St,No,Fi
1941 1960 160
( 160   *  1)
Øs,OsA,He,Ve,Te,Va,Ho,Sf,St,No,Tr
1961 1980 164
( 164   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt
1981 2000 152
( 152   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf
2001 2016 164
( 164   *  1)
Øs,OsA,He,Ve,Te,Va,Sf
1871 2016 876
( 876   *  1)
Kjent: fylker med flere rapporter/belegg etter 1990. Antatt: fylker med svært få eller bare antatt forekomst etter 1990. Øs,OsA,He,Ve,Va,Sf

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa og Vest-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, som forurensning i korn og grasfrø, og med ulike transportmidler. Tidlig innførsel med ballastjord og korn trolig fra naturlig utbredelsesområde.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1871

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1871 Ho Bergen: Gravdal (ballast) 1876 Oslo: bl.a. Akershus og Pilestredet (ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T24 Driftvoll
0.0-1.9
0.0
T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Sisymbrium altissimum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1725