Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Med usikkerhet: HI (SE)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | (43) | |
12 | 22 | 32 | [42] | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 2EFI , med usikkerhet opp.
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.
Villsvinet (Sus scrofa) har en svært vid naturlig utbredelse i Eurasia fra Atlanterhavet til Stillehavet. Arkeologiske funn viser at villsvin fantes i Norge fram til ca år 1000 (Rosvold mfl. 2010). Villsvinet er utpreget omnivor (alteter), som påvirker spesielt vegetasjonen i feltsjiktet og jordlevende invertebrater gjennom graving og roting. Det kan også potensielt overføre parasitter og patogener til stedegne arter. I tillegg har villsvinet stort reproduksjons- og spredningspotensial.
I dag forekommer sannsynlig reproduksjon i Halden og Aremark kommuner, med spredte observasjoner i Østfold, Akershus og sørlig Hedmark (Haaverstad 2011). I oktober 2017 ble sugge med unger også observert i Trøgstad kommune. Potensielt kan villsvin sannsynligvis etablere seg på Østlandet og langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og til og med i Trøndelag (Rosvold & Andersen 2008). Dette kan utgjøre et areal på ca. 50-70 000 km2.
Villsvinet ble først innført til Norge i 1886 og enkelte individer har rømt fra fangenskap helt siden den gangen, uten å ha etablert permanente bestander (Bevanger 2005). I seinere tid har villsvin vandret inn fra Sverige. De første observasjoner av ville villsvin var i 1994 i Halden kommune (Hardeng 2004). Dette stemmer bra med observasjoner fra Sverige, da villsvinet nådde områdene nær den norske grensen i midten av 1990-tallet (Lemel & Truvé 2008).
Villsvinet har vist seg å ha stort spredningspotensial f.eks. i Sverige. Invasjonspotensialet blir derfor høyt og score ender på nivå 4 (høyeste nivå). Dette skyldes at villsvin scorer høyt både på A-kriteriet (median levetid) og B-kriteriet (ekspansjonshastighet). Det er vanskelig å gi et eksakt tall for ekspansjonshastigheten under gjeldende norske forhold. Men tallene baserer seg på informasjon fra Sverige, hvor spredningsdistanser oppgitt for reproduserende bestander er opptil 3km (Truvé 2004). For enkeltindivider av hanndyr er det oppgitt 16,6 km og for hunndyr 4,5 km (Truvé 2004). Imidlertid er spredningsdistansen for sugger i familiegrupper vesentlig lavere, og spredningshastigheten er derfor her satt til 500m/år.
Villsvinet kan ha stor effekt på plantesamfunn og jordlevende invertebrater gjennom roting og graving, men det er også vist at det kan ha positiv effekt på biodiversiteten (Welander 1995, Barrios-Garcia & Ballari 2012). Imidlertid er det påvist negative effekter på slåtteng (Thurfjell pers. medd.), på vårplanter i varmekjær løvskog (Brunet mfl. 2016) og sannsynligvis på flere typer orkideer (Sundberg 2017). Det er ofte hevdet at villsvin er en viktig vektor for overføring av parasitter og patogener til stedegne arter, men studier i flere land har ikke kunnet dokumentere dette (Pozio 1998, Oivanen et al. 2002, Barrios-Garcia & Ballari 2012). Vi vet ikke i hvilken grad villsvin vil påvirke forekomsten av Trichinella spp. i stedegne arter om den ekspanderer i Norge.
Villsvinet scorer på nivå 2 både på E-kriteriet (effekter på stedegne arter), på F-kriteriet (effekt på naturtyper) og på I-kriteriet (overføring av parasitter og patogener). Selv om disse effektene ikke enkeltvis er sterke så medfører disse i sum at score tenderer til nivå 3 (nest høyeste) for økologiske effekter.
Villsvin (Sus scrofa) ble vurdert i 2012 til "svært høy risiko" (Gederaas mfl. 2012), mens vi denne gang vurderer arten til "høy risiko" (HI), med tendens til en kategori høyere "svært høy risiko". Vi har samme høye score (4) i denne vurderingen som i 2012 når det gjelder invasjonspotensial. Villsvinet har også flere negative effekter gjennom påvirkning på stedegne arter, sjeldne naturtyper og vektor for overføring av parasitter og patogener til stedegne arter. Ved denne vurderingen har vi redusert den økologiske effekten fra score 3 (i 2012) til score 2.Vi har denne gangen ikke vurdert potensiell overføring av f.eks. trikiner fra villsvin til mennesker, ei heller overføring av African Swine Fever og/eller andre patogener fra villsvin til tamgrisbesetninger. Ei heller er det vurdert potensielle skader påført jordbruksområder. I sum fører disse forholdene ved denne vurderingen til en totalvurdering på "høy risiko".
Villsvinet har forskjellig status i Norge og Sverige. Det betraktes som en fremmed art i Norge, mens i Sverige besluttet Riksdagen i 1988 at det skulle tilhøre den svenske faunaen. Siden villsvinet ble inført til Sverige etter 1800 ville den fortsatt vært en fremmed art i Sverige hvis man hadde lagt den norske definisjonen til grunn (jfr. moskus i Norge).
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Stedegen art | Nøkkelart | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Anemone nemorosa | LC | Nei | Moderat | Nei | Andre | Nei | Nei | |
Anemone ranunculoides | LC | Nei | Moderat | Nei | Andre | Nei | Nei | |
Ficaria verna | LC | Nei | Moderat | Nei | Fytofagi | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 > 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5% ⇑
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 2 Liten effekt ⇑
Stedegen art | Nøkkelart | Parasittens vitenskapelige navn | Parasittens økologiske effekt | Lokal skala | Er parasitten ny for denne vertsarten | Er parasitten fremmed i Norge | Er smitte Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lynx lynx | Nei | Trichinella spp. | 2 | Nei | Nei | Nei | Antatt | |
Vulpes vulpes | Nei | Trichinella spp. | 2 | Nei | Nei | Nei | Antatt |
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 400 | 1 | 3 | 400 | 600 | 1200 | ||
Forekomstareal (km2) | 36 | 1 | 5 | 8 | 36 | 180 | 288 | |
Utbredelsesområde (km2) | 800 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 25000 | 50000 | 70000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ||
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ||
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ||
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ||
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
I dag forekommer sannsynlig reproduksjon i Halden og Aremark kommuner, med spredte observasjoner i Østfold, Akershus og sørlig Hedmark (Haaverstad 2011). I oktober 2017 ble sugge med unger også observert i Trøgstad kommune. Potensielt kan villsvin sannsynligvis etablere seg på Østlandet og langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og til og med i Trøndelag (Rosvold & Andersen 2008). Dette kan utgjøre et areal på ca. 50-70 000 km2.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1994 | 2011 | østlig Østfold |
30
( 30 * 10) |
25
( 25 * 3) |
Utbredelsesareal er det areal som angis som villsvinets kjerneområde (område med mulig reproduksjon) i Norge 2011 (Haaverstad 2011). | Øs | |
2011 | 2017 |
400
( 400 * 3) |
36
( 36 * 5) |
Øs,OsA,He |
I Sverige har villsvinbestanden økt eksplosivt i antall og utbredelse fra 1970-tallet og nå finnes de over nesten halve landet. I 1988 besluttet den svenske Riksdagen at villsvinet skulle tilhøre den svenske faunaen (Bevanger 2005).
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1994 | Halden kommune |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) | |
---|---|---|---|---|---|---|
Slåtteeng | EN | fremtidig | 0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T12 | Strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T33 | Semi-naturlig strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T34 | Kystlynghei |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T36 | Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T38 | Treplantasje |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T44 | Åker |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V2 | Myr- og sumpskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
V10 | Semi-naturlig våteng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til husdyrhold | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | ||
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Sus scrofa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/161