Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Pattedyr

Sus scrofa villsvin

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,2EFI

Med usikkerhet: HI (SE)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 (43)
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 2EFI , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Pattedyr og er terrestrisk.

Villsvinet (Sus scrofa) har en svært vid naturlig utbredelse i Eurasia fra Atlanterhavet til Stillehavet. Arkeologiske funn viser at villsvin fantes i Norge fram til ca år 1000 (Rosvold mfl. 2010). Villsvinet er utpreget omnivor (alteter), som påvirker spesielt vegetasjonen i feltsjiktet og jordlevende invertebrater gjennom graving og roting. Det kan også potensielt overføre parasitter og patogener til stedegne arter. I tillegg har villsvinet stort reproduksjons- og spredningspotensial.

I dag forekommer sannsynlig reproduksjon i Halden og Aremark kommuner, med spredte observasjoner i Østfold, Akershus og sørlig Hedmark (Haaverstad 2011). I oktober 2017 ble sugge med unger også observert i Trøgstad kommune. Potensielt kan villsvin sannsynligvis etablere seg på Østlandet og langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og til og med i Trøndelag (Rosvold & Andersen 2008). Dette kan utgjøre et areal på ca. 50-70 000 km2.


Villsvinet ble først innført til Norge i 1886 og enkelte individer har rømt fra fangenskap helt siden den gangen, uten å ha etablert permanente bestander (Bevanger 2005). I seinere tid har villsvin vandret inn fra Sverige. De første observasjoner av ville villsvin var i 1994 i Halden kommune (Hardeng 2004). Dette stemmer bra med observasjoner fra Sverige, da villsvinet nådde områdene nær den norske grensen i midten av 1990-tallet (Lemel & Truvé 2008).

Villsvinet har vist seg å ha stort spredningspotensial f.eks. i Sverige. Invasjonspotensialet blir derfor høyt og score ender på nivå 4 (høyeste nivå). Dette skyldes at villsvin scorer høyt både på A-kriteriet (median levetid) og B-kriteriet (ekspansjonshastighet). Det er vanskelig å gi et eksakt tall for ekspansjonshastigheten under gjeldende norske forhold. Men tallene baserer seg på informasjon fra Sverige, hvor spredningsdistanser oppgitt for reproduserende bestander er opptil 3km (Truvé 2004). For enkeltindivider av hanndyr er det oppgitt 16,6 km og for hunndyr 4,5 km (Truvé 2004). Imidlertid er spredningsdistansen for sugger i familiegrupper vesentlig lavere, og spredningshastigheten er derfor her satt til 500m/år.

Villsvinet kan ha stor effekt på plantesamfunn og jordlevende invertebrater gjennom roting og graving, men det er også vist at det kan ha positiv effekt på biodiversiteten (Welander 1995, Barrios-Garcia & Ballari 2012). Imidlertid er det påvist negative effekter på slåtteng (Thurfjell pers. medd.), på vårplanter i varmekjær løvskog (Brunet mfl. 2016) og sannsynligvis på flere typer orkideer (Sundberg 2017). Det er ofte hevdet at villsvin er en viktig vektor for overføring av parasitter og patogener til stedegne arter, men studier i flere land har ikke kunnet dokumentere dette (Pozio 1998, Oivanen et al. 2002, Barrios-Garcia & Ballari 2012). Vi vet ikke i hvilken grad villsvin vil påvirke forekomsten av Trichinella spp. i stedegne arter om den ekspanderer i Norge.

Villsvinet scorer på nivå 2 både på E-kriteriet (effekter på stedegne arter), på F-kriteriet (effekt på naturtyper) og på I-kriteriet (overføring av parasitter og patogener). Selv om disse effektene ikke enkeltvis er sterke så medfører disse i sum at score tenderer til nivå 3 (nest høyeste) for økologiske effekter.

Konklusjon

Villsvin (Sus scrofa) ble vurdert i 2012 til "svært høy risiko" (Gederaas mfl. 2012), mens vi denne gang vurderer arten til "høy risiko" (HI), med tendens til en kategori høyere "svært høy risiko". Vi har samme høye score (4) i denne vurderingen som i 2012 når det gjelder invasjonspotensial. Villsvinet har også flere negative effekter gjennom påvirkning på stedegne arter, sjeldne naturtyper og vektor for overføring av parasitter og patogener til stedegne arter. Ved denne vurderingen har vi redusert den økologiske effekten fra score 3 (i 2012) til score 2.Vi har denne gangen ikke vurdert potensiell overføring av f.eks. trikiner fra villsvin til mennesker, ei heller overføring av African Swine Fever og/eller andre patogener fra villsvin til tamgrisbesetninger. Ei heller er det vurdert potensielle skader påført jordbruksområder. I sum fører disse forholdene ved denne vurderingen til en totalvurdering på "høy risiko".

Villsvinet har forskjellig status i Norge og Sverige. Det betraktes som en fremmed art i Norge, mens i Sverige besluttet Riksdagen i 1988 at det skulle tilhøre den svenske faunaen. Siden villsvinet ble inført til Sverige etter 1800 ville den fortsatt vært en fremmed art i Sverige hvis man hadde lagt den norske definisjonen til grunn (jfr. moskus i Norge).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte b) Numerisk estimering
Nåværende bestandsstørrelse
400
Vekstrate
1.25
Miljøvarians
0,05
Demografisk varians
0,5
Bæreevne
40000
Terskel for kvasiutdøing
10
R-script for estimering av forventa levetid
1000000

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
500
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
500
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Forekomstarealet øker fra 75 km2 i 2011 til 180 km2 i 2017. Dette indikerer en rask ekspansjon av villsvin rundt 450 m/år. Spredningsdistanser oppgitt for reproduserende bestander i Sverige er opptil 3km (Truvé 2004). For enkeltindivider av hanndyr er det oppgitt 16,6 km og for hunndyr 4,5 km (Truvé 2004). Imidlertid er spredningsdistansen for sugger i familiegrupper vesentlig lavere og spredningshastigheten er derfor her satt til 500m/år.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Anemone nemorosa LC Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
Anemone ranunculoides LC Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
Ficaria verna LC Nei Moderat Nei Fytofagi Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   > 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%       ⇑

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 2   Liten effekt       ⇑

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Lynx lynx Nei Trichinella spp. 2 Nei Nei Nei Antatt
Vulpes vulpes Nei Trichinella spp. 2 Nei Nei Nei Antatt

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes av klimaendringer.

Klimaendringer med mildere vinte og mindre snø vil begunstige overlevelse og spredning.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 400 1 3 400 600 1200
Forekomstareal (km2) 36 1 5 8 36 180 288
Utbredelsesområde (km2) 800
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

I Sverige har man sett en voldsom bestandsvekst i seinere år. Det er grunn til å forvente en lignende utvikling i Norge gitt forventet klimautvikling og økt innvanding fra Sverige. På bakgrunn av Artskart framkommer et forekomstareal på 68 km2, men vi velger her å bruke et mer konservativt estimat på 36 km2.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25000 50000 70000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane ✘
Mr Møre og Romsdal ✘
St Sør-Trøndelag ✘
Nt Nord-Trøndelag ✘
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

I dag forekommer sannsynlig reproduksjon i Halden og Aremark kommuner, med spredte observasjoner i Østfold, Akershus og sørlig Hedmark (Haaverstad 2011). I oktober 2017 ble sugge med unger også observert i Trøgstad kommune. Potensielt kan villsvin sannsynligvis etablere seg på Østlandet og langs kysten på Sørlandet og Vestlandet og til og med i Trøndelag (Rosvold & Andersen 2008). Dette kan utgjøre et areal på ca. 50-70 000 km2.


for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1994 2011 østlig Østfold 30
( 30   *  10) 		25
( 25   *  3) 		Utbredelsesareal er det areal som angis som villsvinets kjerneområde (område med mulig reproduksjon) i Norge 2011 (Haaverstad 2011). Øs
2011 2017 400
( 400   *  3) 		36
( 36   *  5) 		Øs,OsA,He

Utbredelseshistorikk i utlandet

I Sverige har villsvinbestanden økt eksplosivt i antall og utbredelse fra 1970-tallet og nå finnes de over nesten halve landet. I 1988 besluttet den svenske Riksdagen at villsvinet skulle tilhøre den svenske faunaen (Bevanger 2005).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia
Tropisk -
  • Asia
Arten er vidt utbredt fra Europa, sørover til Nordvest-Afrika og østover til Stillehavskysten, samt store øyer som feks Sumatra og Java (Wilson & Mittermeier 2011).

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Afrika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
Tropisk -
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Ukjent -
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Den norske forekomsten skyldes sannsynligvis i hovedsak innvandring fra Sverige, hvor villsvin ble satt ut og/eller rømte fra innhegninger på 1970-tallet. Men noen observasjoner av villsvin i Norge skyldes nok også rømminger fra innhegninger. I 1988 besluttet den svenske Riksdagen at villsvinet skulle betraktes som en reetablering av en stedegen art, som ble utryddet på slutten av 1600-tallet (Bevanger 2005).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1994

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1994 Halden kommune

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Slåtteeng EN fremtidig 0.0-1.9
  • Annen tilstandsendring
 0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T12 Strandeng
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T33 Semi-naturlig strandeng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T38 Treplantasje
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0
V2 Myr- og sumpskogsmark
0.0-1.9
0.0
V10 Semi-naturlig våteng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til husdyrhold Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen
til botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 3

Øvrige effekter

Helseeffekter
Overføring av trikiner og svinepest til stedegne arter og mennesker
Økonomiske effekter
Negative effekter for landbruket, men gir muligheter for jakt
Grunnleggende livsprosesser
  • Primærproduksjon
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
  • Mat
Regulerende tjenest
  • Sykdomsregulering
Opplevelses - og kunnskapstjenester
  • Rekreasjon, friluftsliv og naturbasert reiseliv
Positive økologiske effekter
Ettertraktet byttedyr for ulv i etablerte bestander. Kan tenkes å redusere predasjonspresset på andre stedegne byttedyr.
Effekter på opphavsbestanden
Ingen

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Rosvold, J., D. J. Halley, A. K. Hufthammer, M. Minagawa & R. Andersen 2010. The rise and fall of wild boar in a northern environment: Evidence from stable isotopes and subfossil finds Holocene 20: 1113-1121
  • Rosvold, J. & R. Andersen 2008. Wild boar in Norway--is climate a limiting factor? NTNU VItenskapsmuseum Rapport zoologisk serie 2008-1: 1-23
  • Oivanen, L., C.M.O. Kapel, E. Pozio, G. La Rosa, T. Mikkonen & A. Sukura 2002. Associations between Trichinella species and host species in Finland Journal of Parasitology 88: 84-88
  • Lemel, J. & J. Truvé 2008. Vildsvin, jakt och förvaltning Svensk Naturförvaltning Rapport 2008-04: 1-28
  • Bevanger, K. 2005. Nye dyrearter i norsk natur Landbruksforlaget, Oslo.
  • Pozio, E. 1998. Trichinellosis in the European Union: epidemiology, ecology and economic impact Parasitology Today 14: 35-38
  • Haaverstad, O. 2011. Villsvinets (Sus scrofa) kolonisering av nye leveområder i sørøst-Norge: habitatbruk, føde, skadeomfang og bestandsstatus UMB Mastergradsoppgave i naturforvaltning
  • Hardeng, G. 2004. Beinfunn og observasjoner i Østfold Natur i Østfold 23 (1-2): 14-17
  • Welander, J. 1995. Are wild boars a future threat to the Swedish flora? Ibex. J.M.E. 3: 165-167
  • Barrios-Garcia, M.N. & Ballari, S.A. 2012. Impact of wild boar (Sus scrofa) in its introduced and native range: a review. Biol. Invasions 14: 2283-2300
  • Wilson, D. E. & R. A. Mettermeier (red.) 2011. Handbook of the mammals of the world., Vol 2. Hoofed mammals.
  • Gederaas L, Moen TL, Skjelseth S & Larsen L-K (red) 2012. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Truvé, J. 2004. Pigs in space. Movement, dispersal and geographic expansion of wild boar (SUS SCROFA) in Sweden. Doctoral thesis. University of Gothenburg, Sweden
  • Sundberg, S. 2017. Upprop: Effekter av vildsvinsbök på floran Svensk Botanisk Tidskrift 117 (3): 105
  • Brunet, J., Hedwall, P.-O., Holmström, E. and Wahlgren, E. 2016. Disturbance of the herbaceous layer after invasion of an eutrophic temperate forest by wild boar. Nordic Journal of Botany 34: 120-128

Siden siteres som:

Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (2018, 5. juni). Sus scrofa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/161