Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lotus pedunculatus fôrtiriltunge

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Fôrtiriltunge Lotus pedunculatus er en langlevd flerårig urt. Den frøreproduserer, men frøene har ingen spesielt effektiv spredning. Arten kommer fra Europa og finnes som hjemlig nord til Sør-Skandinavia. Arten synes å ha kommet inn hovedsakelig som fôrplante og med grasfrø, men er også funnet ved ei mølle (ST Skaun: Buvika, kommet inn med korn) og på en tømmerlagringsplass (Bu Hurum: Tofte, trolig kommet inn med vesteuropeisk tømmer). Den etablerer semi-stabile bestander i grasmark av ymse typer.

Fôrtiriltunge dukket tidlig opp i Ho Bergen: Gravdal (1894) og VA Kristiansand: Fidjekilen (1909) og Lund (1910), og det er her på Sørlandet den har vært mest stabil. Den har kanskje hatt en svak økning i funnfrekvens fram til 1990-tallet, men det meste skyldes forekomster på nysådd mark. Det er gjort, eller i hvert fall rapportert, funn på Østlandet inn til He Stange 2000 og Bu Ringerike 1916 og i kyststrøk til NT Levanger: Munkeby 1930, men de eneste stabile forekomstene i Norge er fortsatt de i Vest-Agder (Kristiansand og Farsund) og i Hordaland (Bergen, kanskje Os). Arten viser ingen ekspansiv tendens under rådende klimaforhold, men vil kunne ha noe fordel av temperaturøkning og/eller lengre sesong.

I utbredelsen er det ikke tatt hensyn til angivelser uten dokumentasjon med herbariebelegg. Omfanget av feilbestemmelser av denne arten er stort.

Arten er innsådd som fôrplante og kommet inn med grasfrø (ofte), korn (svært sjelden) og tømmer (svært sjelden). Den har liten eller ingen videre spredning fra innførselsplassene.

Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har liten etablert populasjon og bare middels eller avtagende ekspansjonshastighet (90-130 m/år).

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Konklusjon

Fôrtiriltunge vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er rimelig bra etablert flere steder langs kysten sørpå, men fortsatt ikke fullt stabil. Arten har neppe noen merkbar økologisk effekt i noen del av norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje 10-15 semi-stabile forekomster (mørketall ikke vurdert), med kanskje rundt 100-200 individer. Estimert forekomstareal på 320 km2 tilsier rødlistekategori EN, med usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
110
Nedre kvartil
91
Øvre kvartil
129

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Begrenset (som reproduserende bestander) til boreonemoral sone og trolig til noe mer oseaniske områder.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 80 2 4 6 160 320 480
Utbredelsesområde (km2) 133000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten synes å ha stabil eller semi-stabil forekomst i dag i kystfylkene fra Østfold til Hordaland, og vi forventer ikke noen økning i denne utbredelsen, heller ikke noen økning i forekomstareal. Artens forekomst i Norge er fortsatt nokså avhengig av innførsel med grasfrø, og moderne grasfrø synes sjelden å inneholde denne arten.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 160 320 480

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Fôrtiriltunge dukket tidlig opp i Ho Bergen: Gravdal (1894) og VA Kristiansand: Fidjekilen (1909) og Lund (1910), og det er her på Sørlandet den har vært mest stabil. Den har kanskje hatt en svak økning i funnfrekvens fram til 1990-tallet, men det meste skyldes forekomster på nysådd mark. Det er gjort, eller i hvert fall rapportert, funn på Østlandet inn til He Stange 2000 og Bu Ringerike 1916 og i kyststrøk til NT Levanger: Munkeby 1930, men de eneste stabile forekomstene i Norge er fortsatt de i Vest-Agder (Kristiansand og Farsund) og i Hordaland (Bergen, kanskje Os). Arten viser ingen ekspansiv tendens under rådende klimaforhold, men vil kunne ha noe fordel av temperaturøkning og/eller lengre sesong.

I utbredelsen er det ikke tatt hensyn til angivelser uten dokumentasjon med herbariebelegg. Omfanget av feilbestemmelser av denne arten er stort.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Ho Bergen: Gravdal 1894 4
( 4   *  1)
Ho
1901 1920 24
( 24   *  1)
Bu,Aa,Va,St
1921 1940 16
( 16   *  1)
Ve,Ho,Nt
1941 1960 20
( 20   *  1)
Te,Va,Ho,St
1961 1980 44
( 44   *  1)
OsA,Va,Ro,Ho
1981 2000 84
( 84   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho
2001 2016 68
( 68   *  1)
OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf
1894 2016 224
( 224   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Europa nord til Sør-Skandinavia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Trolig hovedsakelig kommet inn med såfrø, fra naturlig utbredelsesområde i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1894

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1894 Ho Bergen: "udenfor Gravdal" 1909 VA Kristiansand: Fidjekilen, "ved en bæk i noksaa store mængder"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til jordbruk (planteproduksjon) Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Innførsel med grasfrø, men også med korn ved mølla i ST Skaun.
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen Innførsel som forurensning med tømmer ved Södra Cells fabrikk i Bu Hurum: Tofte.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lotus pedunculatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 28. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1483