Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Fôrtiriltunge Lotus pedunculatus er en langlevd flerårig urt. Den frøreproduserer, men frøene har ingen spesielt effektiv spredning. Arten kommer fra Europa og finnes som hjemlig nord til Sør-Skandinavia. Arten synes å ha kommet inn hovedsakelig som fôrplante og med grasfrø, men er også funnet ved ei mølle (ST Skaun: Buvika, kommet inn med korn) og på en tømmerlagringsplass (Bu Hurum: Tofte, trolig kommet inn med vesteuropeisk tømmer). Den etablerer semi-stabile bestander i grasmark av ymse typer.
Fôrtiriltunge dukket tidlig opp i Ho Bergen: Gravdal (1894) og VA Kristiansand: Fidjekilen (1909) og Lund (1910), og det er her på Sørlandet den har vært mest stabil. Den har kanskje hatt en svak økning i funnfrekvens fram til 1990-tallet, men det meste skyldes forekomster på nysådd mark. Det er gjort, eller i hvert fall rapportert, funn på Østlandet inn til He Stange 2000 og Bu Ringerike 1916 og i kyststrøk til NT Levanger: Munkeby 1930, men de eneste stabile forekomstene i Norge er fortsatt de i Vest-Agder (Kristiansand og Farsund) og i Hordaland (Bergen, kanskje Os). Arten viser ingen ekspansiv tendens under rådende klimaforhold, men vil kunne ha noe fordel av temperaturøkning og/eller lengre sesong.
I utbredelsen er det ikke tatt hensyn til angivelser uten dokumentasjon med herbariebelegg. Omfanget av feilbestemmelser av denne arten er stort.
Arten er innsådd som fôrplante og kommet inn med grasfrø (ofte), korn (svært sjelden) og tømmer (svært sjelden). Den har liten eller ingen videre spredning fra innførselsplassene.
Invasjonspotensialet er begrenset, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av begrenset (til moderat) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har liten etablert populasjon og bare middels eller avtagende ekspansjonshastighet (90-130 m/år).
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.
Fôrtiriltunge vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten er rimelig bra etablert flere steder langs kysten sørpå, men fortsatt ikke fullt stabil. Arten har neppe noen merkbar økologisk effekt i noen del av norsk natur.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 80 | 2 | 4 | 6 | 160 | 320 | 480 | |
Utbredelsesområde (km2) | 133000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 160 | 320 | 480 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fôrtiriltunge dukket tidlig opp i Ho Bergen: Gravdal (1894) og VA Kristiansand: Fidjekilen (1909) og Lund (1910), og det er her på Sørlandet den har vært mest stabil. Den har kanskje hatt en svak økning i funnfrekvens fram til 1990-tallet, men det meste skyldes forekomster på nysådd mark. Det er gjort, eller i hvert fall rapportert, funn på Østlandet inn til He Stange 2000 og Bu Ringerike 1916 og i kyststrøk til NT Levanger: Munkeby 1930, men de eneste stabile forekomstene i Norge er fortsatt de i Vest-Agder (Kristiansand og Farsund) og i Hordaland (Bergen, kanskje Os). Arten viser ingen ekspansiv tendens under rådende klimaforhold, men vil kunne ha noe fordel av temperaturøkning og/eller lengre sesong.
I utbredelsen er det ikke tatt hensyn til angivelser uten dokumentasjon med herbariebelegg. Omfanget av feilbestemmelser av denne arten er stort.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Ho Bergen: Gravdal 1894 |
4
( 4 * 1) |
Ho | |||
1901 | 1920 |
24
( 24 * 1) |
Bu,Aa,Va,St | ||||
1921 | 1940 |
16
( 16 * 1) |
Ve,Ho,Nt | ||||
1941 | 1960 |
20
( 20 * 1) |
Te,Va,Ho,St | ||||
1961 | 1980 |
44
( 44 * 1) |
OsA,Va,Ro,Ho | ||||
1981 | 2000 |
84
( 84 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho | ||||
2001 | 2016 |
68
( 68 * 1) |
OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf | ||||
1894 | 2016 |
224
( 224 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,St,Nt |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1894 | Ho Bergen: "udenfor Gravdal" | 1909 | VA Kristiansand: Fidjekilen, "ved en bæk i noksaa store mængder" |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T41 | Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T45 | Oppdyrket varig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til jordbruk (planteproduksjon) | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
av frø | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Innførsel med grasfrø, men også med korn ved mølla i ST Skaun. |
av trevirke | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen | Innførsel som forurensning med tømmer ved Södra Cells fabrikk i Bu Hurum: Tofte. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lotus pedunculatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 1. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1483