Lonicera tatarica tatarleddved

Tatarleddved Lonicera tatarica er en relativt langlevd busk som stammer fra Øst-Russland og Sibir. Den har god frøreproduksjon. De saftige bærene spres med fugl, ofte direkte fra hager ut i kratt og skog, og potensielt over lange avstander (km). Arten er innført som hagebusk og er en av de tidligste artene av slekta i norske hager. Den er i tillegg en av de mest hardføre artene i slekta.

Tatarleddved ble angitt som forvillet allerede i 1888 (SF Stryn), men startet først å ekspandere rundt 1970-1980, med sterk økning for hvert tiår i perioden etter. Arten er utmerket tilpasset norske forhold, særlig i innlandet og nordpå, og har fortsatt et meget stort potensial. Den er nå funnet i de fleste fylker nord til og med Troms, men mangler foreløpig i Hordaland (et fylke hvor det er gjort svært lite botanisk registrering i mange tiår) og med kun en liten håndfull forekomster på Vestlandet totalt. Den har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med stort rom for ytterligere fortetning.

Arten har lenge vært dyrket som prydbusk, og frøene spres med fugl som spiser de saftige bærene. Den er trolig så godt etablert at den nå også har etablert bestander som sprer seg på egen hånd.

Artens invasjonspotensial er stort; den skårer maksimum på median levetid og på trinn tre (med usikkerhet oppover) på ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Arten opptrer i såpass store mengder at den trolig påvirker hjemlige arter og naturtyper. Arten er nå etablert i en lang rekke skogbestander, i tillegg til et stort antall forekomster i skogkanter, kratt og på skrotemark i vid betydning. Den synes ikke å bli så ekspansiv som den like hardføre blåleddved L. caerulea og forventes ikke å føre til like store endringer, men noe fortrengning kan forventes.
Tatarleddved er angitt å hybridisere med vår hjemlige leddved Lonicera xylosteum. Vi er noe usikre på hvor godt disse hybridene er dokumentert, og tillegg vet vi ikke om hybridiseringen er introgressiv. Vi har derfor ikke inkludert denne mulige effekten i risikovurderingen.

Tatarleddved vurderes til høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt knyttet til noe fortrengning. Hvis det skulle vise seg at den hybridiserer introgressivt med hjemlig leddved, ville den bli vurdert til svært høy risiko.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Arnold Red’. Den er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren. Det er ikke noe som tilsier at den utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Lonicera tatarica har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.