Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Lonicera tatarica tatarleddved

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2E

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2E

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Tatarleddved Lonicera tatarica er en relativt langlevd busk som stammer fra Øst-Russland og Sibir. Den har god frøreproduksjon. De saftige bærene spres med fugl, ofte direkte fra hager ut i kratt og skog, og potensielt over lange avstander (km). Arten er innført som hagebusk og er en av de tidligste artene av slekta i norske hager. Den er i tillegg en av de mest hardføre artene i slekta.

Tatarleddved ble angitt som forvillet allerede i 1888 (SF Stryn), men startet først å ekspandere rundt 1970-1980, med sterk økning for hvert tiår i perioden etter. Arten er utmerket tilpasset norske forhold, særlig i innlandet og nordpå, og har fortsatt et meget stort potensial. Den er nå funnet i de fleste fylker nord til og med Troms, men mangler foreløpig i Hordaland (et fylke hvor det er gjort svært lite botanisk registrering i mange tiår) og med kun en liten håndfull forekomster på Vestlandet totalt. Den har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med stort rom for ytterligere fortetning.

Arten har lenge vært dyrket som prydbusk, og frøene spres med fugl som spiser de saftige bærene. Den er trolig så godt etablert at den nå også har etablert bestander som sprer seg på egen hånd.

Artens invasjonspotensial er stort; den skårer maksimum på median levetid og på trinn tre (med usikkerhet oppover) på ekspansjonshastighet.

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Arten opptrer i såpass store mengder at den trolig påvirker hjemlige arter og naturtyper. Arten er nå etablert i en lang rekke skogbestander, i tillegg til et stort antall forekomster i skogkanter, kratt og på skrotemark i vid betydning. Den synes ikke å bli så ekspansiv som den like hardføre blåleddved L. caerulea og forventes ikke å føre til like store endringer, men noe fortrengning kan forventes.
Tatarleddved er angitt å hybridisere med vår hjemlige leddved Lonicera xylosteum. Vi er noe usikre på hvor godt disse hybridene er dokumentert, og tillegg vet vi ikke om hybridiseringen er introgressiv. Vi har derfor ikke inkludert denne mulige effekten i risikovurderingen.

Konklusjon

Tatarleddved vurderes til høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt knyttet til noe fortrengning. Hvis det skulle vise seg at den hybridiserer introgressivt med hjemlig leddved, ville den bli vurdert til svært høy risiko.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Arnold Red’. Den er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren. Det er ikke noe som tilsier at den utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Lonicera tatarica har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra over 100 forekomster fra 17 av landets fylker nord til Troms. Den er dermed å anse som heller trygg, med estimert forekomstareal på 2000 km2, på grensa mellom VU og NT etter B2-kriteriet. Vi anser den som sikker minst i en 600-års perspektiv og angir NT.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
446
Nedre kvartil
394
Øvre kvartil
508

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-6 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-7 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-2 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-3 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-4 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-8 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-18 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4-C-19 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 400 3 5 7 1200 2000 2800
Utbredelsesområde (km2) 255000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 50

Potensiell utbredelse

Arten er hardfør og funnet så godt som over hele landet. Det er usikkert hvor godt den blir etablert på Vestlandet; den best tilpasset innlandet. Det ligger en firedobling i forekomster fra perioden 1981-2000 til 2001-2016. En anslått tredobling 50 år fram i tid er derfor et svært konservativt estimat.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3600 6000 84000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Tatarleddved ble angitt som forvillet allerede i 1888 (SF Stryn), men startet først å ekspandere rundt 1970-1980, med sterk økning for hvert tiår i perioden etter. Arten er utmerket tilpasset norske forhold, særlig i innlandet og nordpå, og har fortsatt et meget stort potensial. Den er nå funnet i de fleste fylker nord til og med Troms, men mangler foreløpig i Hordaland (et fylke hvor det er gjort svært lite botanisk registrering i mange tiår) og med kun en liten håndfull forekomster på Vestlandet totalt. Den har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med stort rom for ytterligere fortetning.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1881 1900 Ro Stavanger: Hindal 1888 (kanskje plantet) 4
( 4   *  1)
Ro
1901 1920 20
( 20   *  1)
OsA,Va,Sf,St
1921 1940 12
( 12   *  1)
OsA
1941 1960 16
( 16   *  1)
OsA,Va,St
1961 1980 16
( 16   *  1)
OsA,Aa,St
1981 2000 80
( 80   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Te,Va,Nt,Tr
2001 2016 316
( 316   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,No,Tr
1881 2016 440
( 440   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Sentral-Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1888

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1888 Ro Stavanger: Hindal
Norsk natur 1906 ST Trondheim: Rotvollskogen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-18 høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-19 litt tørkeutsatt høgstaudeskog
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av trevirke Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Lonicera_tatarica.xlsx (64376 kB)
  • Lonicera_tatarica_fom1989.csv (5343 kB)
    Scriptet er kjørt med alle forekomster før 1989 satt til år 1989. Det er en markant økning i funn rundt dette årstallet, og vi mener det blir feil å si at det skyldes en endring i oppdagbarhet (som ligger bak valget p=2); det er snarere en reell ekspansjon som i hovedsak ligger bak. Mørketallet er satt til å variere mellom 3 og 7.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lonicera tatarica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1479