Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Høy risiko HI
Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | [42] | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4A
Økologisk effekt: 2E
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Tatarleddved Lonicera tatarica er en relativt langlevd busk som stammer fra Øst-Russland og Sibir. Den har god frøreproduksjon. De saftige bærene spres med fugl, ofte direkte fra hager ut i kratt og skog, og potensielt over lange avstander (km). Arten er innført som hagebusk og er en av de tidligste artene av slekta i norske hager. Den er i tillegg en av de mest hardføre artene i slekta.
Tatarleddved ble angitt som forvillet allerede i 1888 (SF Stryn), men startet først å ekspandere rundt 1970-1980, med sterk økning for hvert tiår i perioden etter. Arten er utmerket tilpasset norske forhold, særlig i innlandet og nordpå, og har fortsatt et meget stort potensial. Den er nå funnet i de fleste fylker nord til og med Troms, men mangler foreløpig i Hordaland (et fylke hvor det er gjort svært lite botanisk registrering i mange tiår) og med kun en liten håndfull forekomster på Vestlandet totalt. Den har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med stort rom for ytterligere fortetning.
Arten har lenge vært dyrket som prydbusk, og frøene spres med fugl som spiser de saftige bærene. Den er trolig så godt etablert at den nå også har etablert bestander som sprer seg på egen hånd.
Artens invasjonspotensial er stort; den skårer maksimum på median levetid og på trinn tre (med usikkerhet oppover) på ekspansjonshastighet.
Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt. Arten opptrer i såpass store mengder at den trolig påvirker hjemlige arter og naturtyper. Arten er nå etablert i en lang rekke skogbestander, i tillegg til et stort antall forekomster i skogkanter, kratt og på skrotemark i vid betydning. Den synes ikke å bli så ekspansiv som den like hardføre blåleddved L. caerulea og forventes ikke å føre til like store endringer, men noe fortrengning kan forventes.
Tatarleddved er angitt å hybridisere med vår hjemlige leddved Lonicera xylosteum. Vi er noe usikre på hvor godt disse hybridene er dokumentert, og tillegg vet vi ikke om hybridiseringen er introgressiv. Vi har derfor ikke inkludert denne mulige effekten i risikovurderingen.
Tatarleddved vurderes til høy risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et stort invasjonspotensial og en liten negativ økologisk effekt knyttet til noe fortrengning. Hvis det skulle vise seg at den hybridiserer introgressivt med hjemlig leddved, ville den bli vurdert til svært høy risiko.
Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og slike kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Arnold Red’. Den er akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp). Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren. Det er ikke noe som tilsier at den utgjør en annen risiko enn arten. Vi har ikke undersøkt i hvilken grad andre kultivarer av Lonicera tatarica har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4-C-6 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-7 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-2 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-3 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-4 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-8 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-18 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T4-C-19 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 400 | 3 | 5 | 7 | 1200 | 2000 | 2800 | |
Utbredelsesområde (km2) | 255000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 3600 | 6000 | 84000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Tatarleddved ble angitt som forvillet allerede i 1888 (SF Stryn), men startet først å ekspandere rundt 1970-1980, med sterk økning for hvert tiår i perioden etter. Arten er utmerket tilpasset norske forhold, særlig i innlandet og nordpå, og har fortsatt et meget stort potensial. Den er nå funnet i de fleste fylker nord til og med Troms, men mangler foreløpig i Hordaland (et fylke hvor det er gjort svært lite botanisk registrering i mange tiår) og med kun en liten håndfull forekomster på Vestlandet totalt. Den har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde, men med stort rom for ytterligere fortetning.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1881 | 1900 | Ro Stavanger: Hindal 1888 (kanskje plantet) |
4
( 4 * 1) |
Ro | |||
1901 | 1920 |
20
( 20 * 1) |
OsA,Va,Sf,St | ||||
1921 | 1940 |
12
( 12 * 1) |
OsA | ||||
1941 | 1960 |
16
( 16 * 1) |
OsA,Va,St | ||||
1961 | 1980 |
16
( 16 * 1) |
OsA,Aa,St | ||||
1981 | 2000 |
80
( 80 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Te,Va,Nt,Tr | ||||
2001 | 2016 |
316
( 316 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,No,Tr | ||||
1881 | 2016 |
440
( 440 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1888 | Ro Stavanger: Hindal | ||||||
Norsk natur | 1906 | ST Trondheim: Rotvollskogen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-6 | svak bærlyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-7 | bærlyng-lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-2 | svak lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-3 | lågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-4 | kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-8 | bærlyng-kalklågurtskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-18 | høgstaudeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T4-C-19 | litt tørkeutsatt høgstaudeskog |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Ukjent | Ukjent | Kun historisk |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
av trevirke | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Ca. årlig | Ukjent | Pågående |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lonicera tatarica, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 17. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1479