Lamprocapnos spectabilis løytnantshjerte

Løytnantshjerte Lamprocapnos spectabilis er en flerårig urt fra Kina, Korea og sørligste Russisk fjerne østen. Den formerer seg bare med frø og er antatt å kunne frøformere seg i Norge, og å ha hatt kortvarig stabile bestander, men indisiene er litt tynne. Arten er med stor sannsynlighet utkryssende, noe som reduserer muligheten for frøsetting hos en hageplante og spesielt hos forvillete planter. Det kan tenkes at alle de ca. 28 dokumenterte forekomstene bare er kortlevde resultater av utkast fra hager. Arten er aldri funnet over lengre tid på noen enkelt lokalitet, og de forekomstene som er registrert f.eks. etter 2000, utgjør kanskje mellom 15 og 20 individer totalt i norsk natur.

Arten ble først funnet på en "ballastplass" på Bygdøy i Oslo i 1924 ("ballast" var dengang nesten ensbetydende med avfall). Sju år senere ble den angitt som "sjølvspreidd i gartneri" i Aker i Oslo i 1931, noe som tyder på frøformering. Det er bare enkeltfunn i årene fram til 2000, i Østfold, Oslo, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag, og aldri funn over flere år fra samme lokalitet. Etter 2000 er arten funnet mye oftere (57 % av alle funn) og i spredte fylker nord til Tr Tromsø, men heller ikke nå med gjenfunn på lokalitetene.

Arten er innført som hageplante. Løytnantshjerte er en vanlig hagestaude som blir stadig mer populær. Den blir spredt ut fra hager ved dumping av hageavfall, kanskje en sjelden gang med frø (det opplyses av anonyme kjelder at arten nesten aldri setter frø i Norge).

Invasjonspotensialet er begrenset, som en kombinasjon av begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Arten har få og romlig ytterst begrensete forekomster.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten.

Løytnantshjerte vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten har knapt stabil forekomst og knapt reproduksjon med frø i Norge, men den blir funnet nå og da fordi den er så hyppig dyrket i hager og hyppig utkastet.