Hesperis matronalis dagfiol

Dagfiol Hesperis matronalis stammer fra Sør- og Øst-Europa og Vest-Asia til Kaukasus. Den er en relativt kortlevd, storvokst urt (1-1,5 m) med rikelig frøformering. Frøene spretter ut av fruktene, men spretter bare svært korte distanser (dm), og sikrer lokal rekruttering. Spredning over større distanser skjer trolig med folk, transportmidler og ved forflytning av jordmasser. Arten opptrer i meget store mengder på veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, og i gjengroende grasmark og eng, og den kan overta dominansen i forlatte enger og beitemark på noe baserik grunn. Den går også litt inn i næringsrik skog.

Dagfiol er mest trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet (analysen av ekspansjonshastighet antyder start på ekspansjonen rundt 1830, og M.N. Blytt samlet den, trolig mellom 1830 og 1840, flere steder i Oslo). Blytt (1874) anså den som en hageplante som fantes forvillet noen få steder. Flere udaterte herbariebelegg tyder altså på at den kan ha forekommet noen steder i Oslo før 1850, men den første effektive forvillingen (med reproduserende bestand) er dokumentert fra 1855 på Bygdøy i Oslo. Tidlig forvilling er også støttet av at arten hadde nådd et betydelig antall funnsteder før 1900 (38) og hele 12 fylker nord til og med Sør-Trøndelag. Etter den tid har arten økt med 20-50 % forekomster hvert tiår fram til i dag, og med utvidelse av utbredelsesområdet til Nord-Troms (Lyngen). Det skjer fortsatt fortetning, men fortetningsraten går trolig nedover.

Arten er innført som hageplante. Den spres nokså passivt med frø ut fra hager og videre i naturen. Dessuten har den noe spredning ved forflytting av jordmasser og mye med jetstrømmen langs høghastighetsveier.

Stort invasjonspotensial, som en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er blitt vanlig i store deler av landet og har fortsatt en nokså høg ekspansjonshastighet (300-400 m/år).

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt, til tross for de store mengdene den opptrer i. I visse naturtyper opptrer dagfiol i så store mengder at den fortrenger andre arter. De fleste naturtyper der arten inngår, er sterkt endret fastmark, men arten invaderer også gjengroende slåtteeng og beitemark på baserik grunn. Der kan denne storvokste arten, som dessuten vokser seg stor tidlig i sesongen, fortrenge sårbare hjemlige planter i lokal skala.

Kombinasjonen av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt gjør at dagfiol vurderes til høg økologisk risiko. Dette er en endring fra låg risiko i Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Årsaken til endring i 2018 er at ekspansjonshastigheten er beregnet til å være vesentlig høgere (med ny beregningsmetode).