Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Hesperis matronalis dagfiol

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har stort invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,2DE

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 [42]
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A

Økologisk effekt: 2DE

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Dagfiol Hesperis matronalis stammer fra Sør- og Øst-Europa og Vest-Asia til Kaukasus. Den er en relativt kortlevd, storvokst urt (1-1,5 m) med rikelig frøformering. Frøene spretter ut av fruktene, men spretter bare svært korte distanser (dm), og sikrer lokal rekruttering. Spredning over større distanser skjer trolig med folk, transportmidler og ved forflytning av jordmasser. Arten opptrer i meget store mengder på veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, og i gjengroende grasmark og eng, og den kan overta dominansen i forlatte enger og beitemark på noe baserik grunn. Den går også litt inn i næringsrik skog.

Dagfiol er mest trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet (analysen av ekspansjonshastighet antyder start på ekspansjonen rundt 1830, og M.N. Blytt samlet den, trolig mellom 1830 og 1840, flere steder i Oslo). Blytt (1874) anså den som en hageplante som fantes forvillet noen få steder. Flere udaterte herbariebelegg tyder altså på at den kan ha forekommet noen steder i Oslo før 1850, men den første effektive forvillingen (med reproduserende bestand) er dokumentert fra 1855 på Bygdøy i Oslo. Tidlig forvilling er også støttet av at arten hadde nådd et betydelig antall funnsteder før 1900 (38) og hele 12 fylker nord til og med Sør-Trøndelag. Etter den tid har arten økt med 20-50 % forekomster hvert tiår fram til i dag, og med utvidelse av utbredelsesområdet til Nord-Troms (Lyngen). Det skjer fortsatt fortetning, men fortetningsraten går trolig nedover.

Arten er innført som hageplante. Den spres nokså passivt med frø ut fra hager og videre i naturen. Dessuten har den noe spredning ved forflytting av jordmasser og mye med jetstrømmen langs høghastighetsveier.

Stort invasjonspotensial, som en kombinasjon av lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet. Arten er blitt vanlig i store deler av landet og har fortsatt en nokså høg ekspansjonshastighet (300-400 m/år).

Arten vurderes å ha en liten økologisk effekt, til tross for de store mengdene den opptrer i. I visse naturtyper opptrer dagfiol i så store mengder at den fortrenger andre arter. De fleste naturtyper der arten inngår, er sterkt endret fastmark, men arten invaderer også gjengroende slåtteeng og beitemark på baserik grunn. Der kan denne storvokste arten, som dessuten vokser seg stor tidlig i sesongen, fortrenge sårbare hjemlige planter i lokal skala.

Konklusjon

Kombinasjonen av stort invasjonspotensial og en liten økologisk effekt gjør at dagfiol vurderes til høg økologisk risiko. Dette er en endring fra låg risiko i Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012. Årsaken til endring i 2018 er at ekspansjonshastigheten er beregnet til å være vesentlig høgere (med ny beregningsmetode).

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Trolig mer enn 4000 enkeltforekomster og hundretusener av individer, og i økning. Estimert forekomstareal er 15.000 km2, langt over grensa for LC etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
342
Nedre kvartil
334
Øvre kvartil
350

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 2   Liten effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Ja Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Moderat Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 3000 3 5 8 9000 15000 24000
Utbredelsesområde (km2) 350000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 70

Potensiell utbredelse

Arten fyller trolig det potensielle utbredelsesområdet (til og med midtre-nordre deler av Troms), men med mulighet for noe fortetning. Vi anslår en dobling av forekomstareal de kommende 50 år, men med noe reduksjon i forventet areal for de høgere mørketallene på grunn av at fortetningen mange steder er i ferd med å avsluttes.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 18000 25000 30000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Dagfiol er mest trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet (analysen av ekspansjonshastighet antyder start på ekspansjonen rundt 1830, og M.N. Blytt samlet den, trolig mellom 1830 og 1840, flere steder i Oslo). Blytt (1874) anså den som en hageplante som fantes forvillet noen få steder. Flere udaterte herbariebelegg tyder altså på at den kan ha forekommet noen steder i Oslo før 1850, men den første effektive forvillingen (med reproduserende bestand) er dokumentert fra 1855 på Bygdøy i Oslo. Tidlig forvilling er også støttet av at arten hadde nådd et betydelig antall funnsteder før 1900 (38) og hele 12 fylker nord til og med Sør-Trøndelag. Etter den tid har arten økt med 20-50 % forekomster hvert tiår fram til i dag, og med utvidelse av utbredelsesområdet til Nord-Troms (Lyngen). Det skjer fortsatt fortetning, men fortetningsraten går trolig nedover.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Oslo: Bygdøy 1855, Ljan 1859, Holmbo 1860 12
( 12   *  1)
OsA
1861 1880 44
( 44   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Mr
1881 1900 128
( 128   *  1)
OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Mr,St
1901 1920 192
( 192   *  1)
Øs,OsA,Ve,Te,Aa,Va,Ho,Sf,St,Nt
1921 1940 364
( 364   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,Nt,No
1941 1960 372
( 372   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No
1961 1980 424
( 424   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1981 2000 748
( 748   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 1752
( 1752   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1855 2016 3420
( 3420   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1821 1840 Oslo, trolig flere steder, men udaterte opplysninger 12
( 12   *  1)
OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
Sør- og Øst-Europa, Vest-Asia til Kaukasus.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1820-1850

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1820-1850 Oslo: flere steder 1855 Oslo: Bygdøy

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 0.0-1.9
0.0

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Blytt, A. 1874. Norges Flora eller beskrivelse af de i Norge vildtvoxende Karplanter tilligemed Angivelse af deres Udbredelse. 2. – A.W. Brøgger, Christiania. 855 pp.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Hesperis matronalis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 24. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1281