Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Spissasters Symphyotrichum lanceolatum er en flerårig, 1-1,5 m høy urt som formerer seg med frø og underjordiske utløpere. Fruktene har sveveapparat og kan potensielt spres med vind. Arten kommer fra Nord-Amerika der den er vidt utbredt fra sørlig boreal sør til subtropisk sone.
Arten er dokumentert første gang i Oslo: Blindern 1948 og er deretter funnet forvillet noen få ganger pr. tiår i Vestfold, Telemark og Agder-fylkene i tillegg til Hedmark. Funn angitt fra møller ved forrige vurderingsrunde (Ro Strand 1927, ST Skaun 1950) er ikke inkludert denne gangen; vi har ikke hatt anledning til å kontrollere dette materialet (i herbariene i Bergen og Trondheim). Etter en revisjon av slekta i herbariet (Elven og Hegre, desember 2017) ble det foretatt svært mange ombestemmelser og alle tidligere navngivinger er tvilsomme. Det ser ut til at noen av de senere forekomstene kan bli stabile (i alle fall Bu Lier: Tranby og Hole: Bønsnes)
Arten er dyrket som hagestaude og er spredt med hageutkast og muligens også med frø.
Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat på grunn av en usikkerhet knyttet til median levetid (fra begrenset til moderat). Den har begrenset ekspansjonshastighet.
Foreløpig inntar spissasters bare sterkt endrede naturtyper (skrotemark i vid betydning), men den kan danne tette bestander og på den måten utkonkurrere andre arter. Arten er risikovurdert i Belgia til A2 (som er nest høyeste nivå og innenfor svartelista etter deres ISEIA-protokoll) med skår 11 av 12. Her angis det at den danner tette bestand som fortrenger hjemlige våtmarks-planter og at den også påvirker sedimentasjon og stabilisering av elvebanker (Branquart et al. 2010). Vi kunne derfor forsøksvis ha løftet den opp et hakk på økologisk effekt, men må da postulere at den kommer inn i en eller annen naturtype som ikke er sterkt endret. Vi har ikke grunnlag for det innenfor vurderingsperioden. Arten vurderes derfor foreløpig til ingen kjent økologisk effekt.
Spissasters vurderes til lav risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensiale og foreløpig ingen negative økologiske effekter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇑
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 24 | 2 | 3 | 5 | 48 | 72 | 120 | |
Utbredelsesområde (km2) | 19100 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 72 | 108 | 180 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ||
Ho | Hordaland | ✘ | ||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten er dokumentert første gang i Oslo: Blindern 1948 og er deretter funnet forvillet noen få ganger pr. tiår i Vestfold, Telemark og Agder-fylkene i tillegg til Hedmark. Funn angitt fra møller ved forrige vurderingsrunde (Ro Strand 1927, ST Skaun 1950) er ikke inkludert denne gangen; vi har ikke hatt anledning til å kontrollere dette materialet (i herbariene i Bergen og Trondheim). Etter en revisjon av slekta i herbariet (Elven og Hegre, desember 2017) ble det foretatt svært mange ombestemmelser og alle tidligere navngivinger er tvilsomme. Det ser ut til at noen av de senere forekomstene kan bli stabile (i alle fall Bu Lier: Tranby og Hole: Bønsnes)
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1941 | 1960 | Oslo: Blindern fra 1948 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1961 | 1980 | Oslo: Blindern |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1981 | 2000 |
12
( 12 * 1) |
He,Ve | ||||
2001 | 2016 |
24
( 24 * 1) |
Bu,Ve,Te,Aa,Va | ||||
1948 | 2016 |
40
( 40 * 1) |
OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1948 | Oslo: Blindern |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Ukjent | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Som hageutkast. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Symphyotrichum lanceolatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 24. January) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1109