Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Symphyotrichum lanceolatum spissasters

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Spissasters Symphyotrichum lanceolatum er en flerårig, 1-1,5 m høy urt som formerer seg med frø og underjordiske utløpere. Fruktene har sveveapparat og kan potensielt spres med vind. Arten kommer fra Nord-Amerika der den er vidt utbredt fra sørlig boreal sør til subtropisk sone.

Arten er dokumentert første gang i Oslo: Blindern 1948 og er deretter funnet forvillet noen få ganger pr. tiår i Vestfold, Telemark og Agder-fylkene i tillegg til Hedmark. Funn angitt fra møller ved forrige vurderingsrunde (Ro Strand 1927, ST Skaun 1950) er ikke inkludert denne gangen; vi har ikke hatt anledning til å kontrollere dette materialet (i herbariene i Bergen og Trondheim). Etter en revisjon av slekta i herbariet (Elven og Hegre, desember 2017) ble det foretatt svært mange ombestemmelser og alle tidligere navngivinger er tvilsomme. Det ser ut til at noen av de senere forekomstene kan bli stabile (i alle fall Bu Lier: Tranby og Hole: Bønsnes)

Arten er dyrket som hagestaude og er spredt med hageutkast og muligens også med frø.

Invasjonspotensialet er begrenset med usikkerhet til moderat på grunn av en usikkerhet knyttet til median levetid (fra begrenset til moderat). Den har begrenset ekspansjonshastighet.

Foreløpig inntar spissasters bare sterkt endrede naturtyper (skrotemark i vid betydning), men den kan danne tette bestander og på den måten utkonkurrere andre arter. Arten er risikovurdert i Belgia til A2 (som er nest høyeste nivå og innenfor svartelista etter deres ISEIA-protokoll) med skår 11 av 12. Her angis det at den danner tette bestand som fortrenger hjemlige våtmarks-planter og at den også påvirker sedimentasjon og stabilisering av elvebanker (Branquart et al. 2010). Vi kunne derfor forsøksvis ha løftet den opp et hakk på økologisk effekt, men må da postulere at den kommer inn i en eller annen naturtype som ikke er sterkt endret. Vi har ikke grunnlag for det innenfor vurderingsperioden. Arten vurderes derfor foreløpig til ingen kjent økologisk effekt.

Konklusjon

Spissasters vurderes til lav risiko i norsk natur på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til moderat) invasjonspotensiale og foreløpig ingen negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇑

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er dokumentert fra 6 forekomster etter 2000, hvorav én synes å representere en skikkelig etablering ("to store delpopulasjoner"), og vi anslår at dette tilsvarer EN. Estimert forekomstareal på 72 km2 tilsier også EN etter B2-kriteriet. Arten er muligens i svak spredning og dessuten nokså langlevd. Vi setter derfor usikkerhet oppover.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
67
Nedre kvartil
58
Øvre kvartil
82

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 24 2 3 5 48 72 120
Utbredelsesområde (km2) 19100
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi antar at de eldste forekomstene ikke finnes lenger og velger å overføre forekomstarealet fra siste tidsperiode til nåværende. Arten går noe nord i boreal sone i Nord-Amerika, men vi velger å angi potensiell utbredelse til de sørligste fylkene i landet for den kommende perioden. Vi legger inn en svak økning i forekomstareal de kommende 50 år, ca. 50 %.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 72 108 180

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten er dokumentert første gang i Oslo: Blindern 1948 og er deretter funnet forvillet noen få ganger pr. tiår i Vestfold, Telemark og Agder-fylkene i tillegg til Hedmark. Funn angitt fra møller ved forrige vurderingsrunde (Ro Strand 1927, ST Skaun 1950) er ikke inkludert denne gangen; vi har ikke hatt anledning til å kontrollere dette materialet (i herbariene i Bergen og Trondheim). Etter en revisjon av slekta i herbariet (Elven og Hegre, desember 2017) ble det foretatt svært mange ombestemmelser og alle tidligere navngivinger er tvilsomme. Det ser ut til at noen av de senere forekomstene kan bli stabile (i alle fall Bu Lier: Tranby og Hole: Bønsnes)

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1941 1960 Oslo: Blindern fra 1948 4
( 4   *  1)
OsA
1961 1980 Oslo: Blindern 4
( 4   *  1)
OsA
1981 2000 12
( 12   *  1)
He,Ve
2001 2016 24
( 24   *  1)
Bu,Ve,Te,Aa,Va
1948 2016 40
( 40   *  1)
OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Nord-Amerika fra boreal til subtropisk sone.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Dyrket som prydplante, uvisst hvorfra materialet kommer.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1948

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1948 Oslo: Blindern

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Ukjent Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Som hageutkast.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Branquart, E., Vanderhoeven, S., Van Landuyt, W., Van Rossum, F. og Verloove, F. 2010. Invasive Alien Species in Belgium: Aster lanceolatus

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Symphyotrichum lanceolatum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2025, 24. January) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1109