Symphyotrichum ×versicolor hageasters

Hageasters Symphyotrichum xversicolor er en flerårig, 1-1,5 m høy urt (staude) som er oppstått ved krysning mellom de to nordamerikanske artene snauasters S. laevis og virginiaasters S. novi-belgii. Den formerer seg ikke med frø, men vokser klonalt med lange, underjordiske utløpere og kan danne store, tette bestand.
Arten er angitt å være den mest vanlige forvillede høstasters i Belgia (se http://alienplantsbelgium.be/content/symphyotrichum-x-versicolor). En revisjon av herbariematerialet i Oslo (Elven og Hegre, desember 2017, altså i grevens tid) førte til en rekke ombestemmelser og til langt flere belegg av denne arten enn det som tidligere var kjent (mye på bekostning av S. novi-belgii).

Siden de første registrerte forvillede forekomstene i 1914 i Te Kragerø var spredningen av hageasters langsom fram mot 1980, men ser ut til å ha skutt fart de siste tiårene. Den er ikke handelsvare og er trolig gjenstand for bytte mellom hageeiere. Spredningen må i stor grad skyldes utkast når arten blir for storvokst i hager, og videre spredning med forflytning av jordmasser. Den er funnet spredt i flere regioner, nord til Troms (som dyrket), men med et visst tyngdepunkt i Midt-Norge (Møre til Nord-Trøndelag). Den antas å ha herdighet 6-7 og kan forventes å dukke opp hist og her i store deler av landet.

Arten er innført som prydplante og spres trolig hovedsakelig gjennom hageutkast.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.

Hageasters kan lokalt trenge ut andre planter, men ettersom den i hovedsak er funnet på skrotemark o.l. steder, har knapt noen negativ effekt på hjemlige arter og definert naturtyper. Funn angitt på "flomvoll" og i "sumpvegetasjon" tyder imidlertid på at dette er en av de høstasters-artene som kan være i ferd med å innta mer naturlige naturtyper. Den kan dermed tenkes å ha en viss negativ økologisk effekt, men neppe så mye at vi foreløpig kan forsvare å konkludere med at den passerer noen av terskelverdiene knyttet til fortrengning eller tilstandsendring. Inntil videre vurderes arten til ingen kjent økologisk risiko.

Hageasters vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er foreløpig ingen kjente negative økologiske effekter, men en viss grad av fortrengning kan ikke utelukkes, men for lite til at det gir seg noe utslag.