Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | [31] | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 3AB
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Hageasters Symphyotrichum xversicolor er en flerårig, 1-1,5 m høy urt (staude) som er oppstått ved krysning mellom de to nordamerikanske artene snauasters S. laevis og virginiaasters S. novi-belgii. Den formerer seg ikke med frø, men vokser klonalt med lange, underjordiske utløpere og kan danne store, tette bestand.
Arten er angitt å være den mest vanlige forvillede høstasters i Belgia (se http://alienplantsbelgium.be/content/symphyotrichum-x-versicolor). En revisjon av herbariematerialet i Oslo (Elven og Hegre, desember 2017, altså i grevens tid) førte til en rekke ombestemmelser og til langt flere belegg av denne arten enn det som tidligere var kjent (mye på bekostning av S. novi-belgii).
Siden de første registrerte forvillede forekomstene i 1914 i Te Kragerø var spredningen av hageasters langsom fram mot 1980, men ser ut til å ha skutt fart de siste tiårene. Den er ikke handelsvare og er trolig gjenstand for bytte mellom hageeiere. Spredningen må i stor grad skyldes utkast når arten blir for storvokst i hager, og videre spredning med forflytning av jordmasser. Den er funnet spredt i flere regioner, nord til Troms (som dyrket), men med et visst tyngdepunkt i Midt-Norge (Møre til Nord-Trøndelag). Den antas å ha herdighet 6-7 og kan forventes å dukke opp hist og her i store deler av landet.
Arten er innført som prydplante og spres trolig hovedsakelig gjennom hageutkast.
Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat median levetid og moderat ekspansjonshastighet.
Hageasters kan lokalt trenge ut andre planter, men ettersom den i hovedsak er funnet på skrotemark o.l. steder, har knapt noen negativ effekt på hjemlige arter og definert naturtyper. Funn angitt på "flomvoll" og i "sumpvegetasjon" tyder imidlertid på at dette er en av de høstasters-artene som kan være i ferd med å innta mer naturlige naturtyper. Den kan dermed tenkes å ha en viss negativ økologisk effekt, men neppe så mye at vi foreløpig kan forsvare å konkludere med at den passerer noen av terskelverdiene knyttet til fortrengning eller tilstandsendring. Inntil videre vurderes arten til ingen kjent økologisk risiko.
Hageasters vurderes til låg økologisk risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Det er foreløpig ingen kjente negative økologiske effekter, men en viss grad av fortrengning kan ikke utelukkes, men for lite til at det gir seg noe utslag.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 3 160 - 499 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 140 | 3 | 5 | 7 | 420 | 700 | 980 | |
Utbredelsesområde (km2) | 126000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 840 | 1400 | 1960 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ||
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Siden de første registrerte forvillede forekomstene i 1914 i Te Kragerø var spredningen av hageasters langsom fram mot 1980, men ser ut til å ha skutt fart de siste tiårene. Den er ikke handelsvare og er trolig gjenstand for bytte mellom hageeiere. Spredningen må i stor grad skyldes utkast når arten blir for storvokst i hager, og videre spredning med forflytning av jordmasser. Den er funnet spredt i flere regioner, nord til Troms (som dyrket), men med et visst tyngdepunkt i Midt-Norge (Møre til Nord-Trøndelag). Den antas å ha herdighet 6-7 og kan forventes å dukke opp hist og her i store deler av landet.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1901 | 1920 | Te Kragerø: Barland 1914 |
4
( 4 * 1) |
Te | |||
1921 | 1940 | Ak Asker: Leangbukta 1939 |
4
( 4 * 1) |
OsA | |||
1941 | 1960 | Oslo: Bygdøy 1948; Ak Bærum: Tjernsmyr 1952 |
8
( 8 * 1) |
OsA | |||
1961 | 1980 | Oslo: Vestgrensa st. - Store Ringvei 1976; VA Vennesla: Snømyr 1970 |
8
( 8 * 1) |
OsA,Va | |||
1981 | 2000 |
68
( 68 * 1) |
Øs,OsA,He,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Mr | ||||
2001 | 2016 |
96
( 96 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ho,Sf | ||||
1901 | 2016 |
176
( 176 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1914 | Te Kragerø: Barland | 1989 | Ak Ski: Siggerud |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T18 | Åpen flomfastmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | Trolig hovedsakelig som hageutkast. |
av habitatmateriale, jord o.l. | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Symphyotrichum ×versicolor, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1105