Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Potensielt høy risiko PH
Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | [41] | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4B
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Ungarsk syrin Syringa josikaea er en ca. 4 m høy busk som formerer seg med frø. Frøene har vinge og spres over korte distanser med vind. Arten kan danne klonale kratt ved rotskudd. Arten stammer fra Karpatene i Romania og Ukraina.
Arten var dyrket i Arendal allerede i 1878, og trolig enda tidligere i Tvedestrand i Lunden på Nes verk (Per Arvid Åsen pers. komm.). Nordhagen (1940) er første kilde som nevner at ungarsk syrin plantes i Norge, men forvilling er ikke omtalt der. Første belegg i norske herbarier er fra 1946 i Tr Målselv: Gullhav, fra en hage. Forvilling nevnes først av Lid & Lid (1994), fra 1965 i ST Skaun, men dette var en enkeltbusk og fikk ingen følger. Første tegn på etablering er fra Nes verk i AA Tvedestrand i 1995, der flere busker i skogen nevnes. Til nå er det registrert noe i underkant av 70 funn av forvillet ungarsk syrin. Arten finnes spredt langs kysten nord til Alta med noen innlandsfunn fra Hedmark og Oppland. Det er en overvekt av registreringer i Midt-Norge og Nord-Norge de siste årene. Trolig er denne arten underrapportert. Den er noe lik syrin og kan forveksles med denne, men denne (og nikkesyrin) er de to som er mest hardføre og som dyrkes i høgtliggende strøk i sør og i Nord-Norge.
Ungarsk syrin er handelsvare og markedsføres med herdighet 7-8, og kan følgelig dyrkes i store deler av landet. Utkastet plantemateriale kan tenkes å føre til etablering og videre spredning. Arten meldes som frøspredt i Sør-Norge og i Lofoten, mens en del nord-norske forekomster ser ut til å skrive seg fra utkastet materiale og hageavfall. Slikt materiale kan imidlertid føre til etableringer, for arten er svært hardfør.
Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av moderat median levetid og høg ekspansjonshastighet. Ungarsk syrin har på relativt kort tid etablert seg i nesten alle fylker i landet. Vi antar at den har etablert seg i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, men dette er ikke dokumentert ennå.
Det er foreløpig ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten er funnet på nokså ulike voksesteder: rik løvskog (uspesifisert), edelløvskog, gran-furuskog, bjørkeskog, gråor-heggeskog, skogkant, engbakke, tørrbakke/berg, bekkekant, strandvoll og gjengroende kulturmark, men de fleste funnene er fra sterkt kulturpåvirkede steder (skrotemark), veikant og avfallsplasser. Det er derfor ikke forventet noen signifikant negativ økologisk effekt av denne arten innen overskuelig framtid.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 3 60 - 649 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 200 | 3 | 5 | 7 | 600 | 1000 | 1400 | |
Utbredelsesområde (km2) | 280000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 1800 | 3000 | 4200 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | ✘ | ||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Arten var dyrket i Arendal allerede i 1878, og trolig enda tidligere i Tvedestrand i Lunden på Nes verk (Per Arvid Åsen pers. komm.). Nordhagen (1940) er første kilde som nevner at ungarsk syrin plantes i Norge, men forvilling er ikke omtalt der. Første belegg i norske herbarier er fra 1946 i Tr Målselv: Gullhav, fra en hage. Forvilling nevnes først av Lid & Lid (1994), fra 1965 i ST Skaun, men dette var en enkeltbusk og fikk ingen følger. Første tegn på etablering er fra Nes verk i AA Tvedestrand i 1995, der flere busker i skogen nevnes. Til nå er det registrert noe i underkant av 70 funn av forvillet ungarsk syrin. Arten finnes spredt langs kysten nord til Alta med noen innlandsfunn fra Hedmark og Oppland. Det er en overvekt av registreringer i Midt-Norge og Nord-Norge de siste årene. Trolig er denne arten underrapportert. Den er noe lik syrin og kan forveksles med denne, men denne (og nikkesyrin) er de to som er mest hardføre og som dyrkes i høgtliggende strøk i sør og i Nord-Norge.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | 1980 | ST Skaun: Buvik 1965 |
4
( 4 * 1) |
St | |||
1981 | 2000 |
16
( 16 * 1) |
Aa,Va,Ro | ||||
2001 | 2016 |
216
( 216 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,St,Nt,No,Tr,Fi | ||||
1965 | 2016 |
236
( 236 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Mr,St,Nt,No,Tr,Fi |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | 1878 | AA Arendal | ||||||
Norsk natur | 1965 | ST Skaun: bergene ved Pienes mølle | 1995 | AA Tvedestrand: Nes verk |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37-C-3 | avfallsdeponi o.l. |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Ca. årlig | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Syringa josikaea, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1101