Syringa josikaea ungarsk syrin

Ungarsk syrin Syringa josikaea er en ca. 4 m høy busk som formerer seg med frø. Frøene har vinge og spres over korte distanser med vind. Arten kan danne klonale kratt ved rotskudd. Arten stammer fra Karpatene i Romania og Ukraina.

Arten var dyrket i Arendal allerede i 1878, og trolig enda tidligere i Tvedestrand i Lunden på Nes verk (Per Arvid Åsen pers. komm.). Nordhagen (1940) er første kilde som nevner at ungarsk syrin plantes i Norge, men forvilling er ikke omtalt der. Første belegg i norske herbarier er fra 1946 i Tr Målselv: Gullhav, fra en hage. Forvilling nevnes først av Lid & Lid (1994), fra 1965 i ST Skaun, men dette var en enkeltbusk og fikk ingen følger. Første tegn på etablering er fra Nes verk i AA Tvedestrand i 1995, der flere busker i skogen nevnes. Til nå er det registrert noe i underkant av 70 funn av forvillet ungarsk syrin. Arten finnes spredt langs kysten nord til Alta med noen innlandsfunn fra Hedmark og Oppland. Det er en overvekt av registreringer i Midt-Norge og Nord-Norge de siste årene. Trolig er denne arten underrapportert. Den er noe lik syrin og kan forveksles med denne, men denne (og nikkesyrin) er de to som er mest hardføre og som dyrkes i høgtliggende strøk i sør og i Nord-Norge.

Ungarsk syrin er handelsvare og markedsføres med herdighet 7-8, og kan følgelig dyrkes i store deler av landet. Utkastet plantemateriale kan tenkes å føre til etablering og videre spredning. Arten meldes som frøspredt i Sør-Norge og i Lofoten, mens en del nord-norske forekomster ser ut til å skrive seg fra utkastet materiale og hageavfall. Slikt materiale kan imidlertid føre til etableringer, for arten er svært hardfør.

Invasjonspotensialet er stort, en kombinasjon av moderat median levetid og høg ekspansjonshastighet. Ungarsk syrin har på relativt kort tid etablert seg i nesten alle fylker i landet. Vi antar at den har etablert seg i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, men dette er ikke dokumentert ennå.

Det er foreløpig ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten. Arten er funnet på nokså ulike voksesteder: rik løvskog (uspesifisert), edelløvskog, gran-furuskog, bjørkeskog, gråor-heggeskog, skogkant, engbakke, tørrbakke/berg, bekkekant, strandvoll og gjengroende kulturmark, men de fleste funnene er fra sterkt kulturpåvirkede steder (skrotemark), veikant og avfallsplasser. Det er derfor ikke forventet noen signifikant negativ økologisk effekt av denne arten innen overskuelig framtid.